Jobben min!

Hvis noen noen gang skulle lure på hvordan jeg egentlig har det på jobben - vel, her kommer en god beskrivelse av en helt vanlig arbeidsdag!

Tegneserier

Fram til og med ungdomsskolen var jeg en storleser av tegneserier. Med en mor som jobbet i kiosk/tobakksforretning, hadde jeg rikelig tilgang til et utvalg serieblader. Det gikk i alt fra Tuppen, Lillemor og Hjerterevyen via Donald og Sølvpilen til Fantomet og ikke minst Modesty Blaise. Jeg tror de eneste tegneseriene jeg unngikk var av typen krig.

Actionheltinnen Modesty Blaise.

Tegneserier ble lenge ansett som litt useriøs og annenrangs litteratur. Noe det ikke var verdt å kaste bort så mye tid på. Jeg trodde dette var forlengst tilbakelagte holdninger. Derfor ble jeg veldig overrasket da jeg diskuterte nettopp tegneserier med en lærer i et juleselskap i fjor. Da kom det tydelig fram at tegneserier, nei dét lånte man ikke på biblioteket for å lese på skolen. Det kunne man til nød lese hjemme!

Jeg tror helt klart at en sånn holdning kan drepe enhver leselyst. For meg personlig er det mye viktigere at barn og unge (og voksne) leser enn hva de leser.

På fredag som var, var jeg så heldig at jeg fikk delta på et tegneseriekurs på Serieteket på Grünerløkka i Oslo. Før kurset må jeg ærlig innrømme at jeg ikke kjente til Serieteket i det hele tatt, men dette er altså Deichmanske bibliotek sin avdeling helt viet tegneserier. I underkant av 10 000 titler finner man der. Kursleder for dagen var forøvrig en dyktig og inspirert HH (Mia i Myra) som hadde skaffet til veie kunnskapsrike, gode og engasjerte forelesere. Og ikke har vel jeg tidligere reflektert over at det for eksempel finnes både biografiske såvel som journalistiske tegneserier!

Inngangen til Serieteket. Tok i grunn bildet på grunn av uglene...

Meter på meter med tegneserier.

Manga-rommet

Disney-kroken

Så inspirert ble jeg at jeg i dag lånte med meg to tegneserier hjem fra jobben: Sandman : Evige netter av Neil Gaiman og Aldristeds basert på romanen Neverwhere av samme Gaiman. 13-åringen bladde interessert i bøkene da jeg kom hjem, men forkastet begge raskt grunnet en viss grad av nakenhet. Mor gleder seg til å lese!

Er det lenge siden du besøkte et bibliotek?

Nå vet jeg at opptil flere av dem som besøker bloggen min, frekventerer bibliotek relativt hyppig. Men hvordan er det egentlig med resten av befolkningen? Hvor ofte er et gjennomsnittmenneske innom et bibliotek egentlig?

Iallefall, denne uka har jeg vært på møte i Asker. Et møte som også innebar en rask visitt på Asker bibliotek. Asker bibliotek ble forøvrig kåret til Årets Bibliotek 2009. Nå har ikke jeg vært innom all verdens biblioteker rundt omkring, men jeg kan ikke annet enn å si at dette var stort, flott og innholdsrikt.

Dessuten har Asker tilbud jeg ikke har sett på et bibliotek før, nemlig muligheten for å spille for eksempel gitar eller keyboard. Eller hvis man er av den mer fysiske typen, klatre i klatrevegg. 

Og sånn apropos, dere som nå evt. ikke benytter dere av bibiotektilbudet i særlig grad, er dere for eksempel klar over at dere nå kan låne spill på biblioteket? Og da er det ikke brettspill jeg snakker om, men spill til de fleste nyere konsoller samt pc?

Men en av ideene jeg kanskje falt mest for i Asker, var denne:

Paraplyer utstyrt med strekkode, klare for utlån! Må innrømme at jeg er litt usikker på hvordan disse er blitt katalogisert...?