31.5.10

The Hurt Locker


Dette var årets store Oscar-film med 6 statuetter av 9 nominasjoner. Og dette skal være den filmen som skildrer krigen sånn den virkelig var. Denne gangen i Irak.

La meg først si at dette slett ikke er en dårlig film, ja den er vel egentlig veldig god. Men, og et veldig stort MEN! Vi har sett dette så mange ganger før. I Platoon. I Black Hawk Down. I The Thin Red Line. I Saving Privat Ryan. Og, trenger vi virkelig én sånn film til? Som skildrer menns (ja, det er menn det dreier seg om) reaksjoner i vanskelige situasjoner. Som forteller om tøffe menn som ikke frykter noen ting. Om menn som tar unødvendige sjanser. Som takler vanskelige krigssituasjoner bedre enn mor, far og barn-situasjoner. Jeg er usikker. Og synes egentlig ikke at filmen tilføyer noe nytt.Og jeg kan derfor ikke uten videre anbefale The Hurt Locker til noen som ikke er genuint interessert i krigsfilmer. Men jeg bor sammen med en sånn en. Og han syntes filmen var god.

30.5.10

Du ljuvliga, vackra...

Blomstringen har kommet i gang noe seinere i år enn i fjor, men det har på ingen måte gått utover utseendet. Epletreblomstringen er bare så uendelig vakker. Og som den lykkelige epletreeier har jeg nå omsider fått konstatert at ny, planlagt garasje ikke rammer mitt elskede epletre. Og det kan fortsette å stå her og gjøre seg vakker for meg vår etter vår.

Jeg liker å ha rett!

Jeg kan også si " hva var det jeg sa!" Og tilføye at det ikke er første gang jeg har hatt rett i MGP-sammenheng. Men nå er det ferdig. Og Tyskland vant. Hurra! En bra og original låt! 

29.5.10

Live updates


DA er vi i gang, og jeg kjenner allerede at jeg har litt lyst til å rømme.... Men DET skal jeg absolutt IKKE! Istedet har jeg tenkt på å prøve å oppdatere underveis. Så får vi se hvor lenge jeg holder ut. Og siden jeg altså ikke har hørt låtene før, blir det førsteinntrykket jeg kommer til å formidle. Så da er det vel bare å ønske lykke til alle sammen!

1. Aserbajdsjan - Drip Drop

Visstnok en av favorittene. Javel, ganske ordinær i mine ører. Mannen syntes den slett ikke var så verst - noe som muligens kan komme av den gjennomsiktige kjolen...?

2. Spania - Algo Pequeñito

Låt nummer to og fremmedelementer på scenen! Litt skandale! Låta, tja... Leketøysbutikk både i låt og koreografi.

3. Norge - My heart is yours'

Og så Norge, da. Jeg synes Didrik er litt sur, jeg. En kollega tipper han inn blant topp 5. Er i grunn litt usikker...

4. Moldova - Run Away

Back to the 80's med sax-riff og greier.

5. Kypros - Life Looks Better in Spring

Ganske sympatisk visesang, kunne dempa ned koret på refrenget.

6. Bosnia-Hercegovina - Thunder And Lightning

Vant beste kostyme-kåringen. Usikker på hvorfor. Poplåt med liksom-heavy innslag.

7. Belgia - Me And My Guitar

Nok en visesang. En mann alene på scenen med sin gitar. Helt grei, forsvinner nok litt i massene.

8. Serbia - Ove Je Balkan

Uffda!! Dette er en av grunnene til at jeg vanligvis IKKE ser på MGP!

9. Hviterussland - Butterflies

Kveldens andre ballade. Og som kommentatoren sa, som snytt ut av en Disney-film. My heart is yours er mye sterkere enn dette.

10. Irland - It's For You

Og ballade nummer tre. Med en frase som er fullstendig lik MHIY. Typisk irsk fløytespill. På linje med Norges låt, synes jeg.

11. Hellas - Opa!

Hahaha! Melodi Grand Prix på sitt heftigste! Med pyroshow! Opa!

12. Storbritannia - That Sounds Good To Me

Enmannsboyband. Tror ikke Storbritannia legger mest i MGP, gitt. That sounds not very good to me...

13. Georgia - Shine

Den har vi hørt før! I andre versjoner. Fin kjole, da.

14. Tyrkia  - We Could Be The Same

Masse, masse lys! Nok en poplåt med litt liksom-heavy innslag. Fikk terningkast 1 av VG, men jeg synes låta var bedre enn feks Storbritannia sin.

15. Albania - It's All About You

Prøver å komme på hvem stemmen hennes minner om... Hmmm....

16. Island - Je Ne Sais Quoi

Visstnok homsenes favoritt. Trodde det skulle være en ballade, men mer typisk MGP enn dette får man det vel ikke! Og det er ikke nødvendigvis positivt ment.

17. Ukraina - Sweet People

Kjole spesiallaget for vindmaskinen. Ikke spesielt minneverdig låt.

18. Frankrike - Allez Ola Ollé

Hurra for fotballsanger! Eller ikke....

19. Romania - Playing With Fire

Med den tittelen måtte det selvfølgelig være litt pyro. Grease-look a like.

20. Russland - Lost And Forgotten

Klesbudsjettet var kanskje ikke spesielt stort? 70-talls look og nærmest religiøst innhold.

21. Armenia - Apricot Stone

Pyroshow, skuespill på scenen og poplåt med etnisk innslag. Heie MGP!

22. Tyskland - Satellite

Min favoritt! Kul låt! Årets vinner!!

23. Portugal - Há Dias Assim

Svulstig ballade. Nok en Disney-låt.

24. Israel - Milim

Følsom ballade framført av artist med kameratekke. Kan slå an blant Israel-vennlig publikum.

25. Danmark - In a moment like this

Har ikke danskene hatt en melodi  med den tittelen før? Lettbeint poplåt med Every Breath You Take-komp.

Puh - alle låtene gjennomført! Og jeg sitter her ennå. Mens Spania får ta sin låt på nytt. Kommentatoren har vært god og programlederne proffe så langt. Min klare favoritt er Tyskland og sammenlignet med mye annet er ikke Didrik så ille heller. Så er det bare å vente og se på den uendelig lange avstemmingen.

Hello Europe

I kveld er det kvelden mange har ventet på og jeg skal IKKE bruke uttrykket "elsker å hate". Jeg er blant dem som ikke er særlig engasjert i ESC eller MGP som vi fortsatt kaller det i Norge. Jeg ga opp konseptet for flere år siden, og følger nok bedre med på fotball. Og interessen for fotball er egentlig ganske begrenset...

Men selvfølgelig skal jeg se på sendingen i kveld. Det sendes tross alt fra Norge og det er jo en begivenhet. My Heart Is Yours har (ufrivillig) sitti klistra til hjernen i flere uker og bortsett fra den samt det svenske (som jo røyk ut) og det tyske bidraget, tror jeg ikke jeg har hørt noen av de andre sangene ordentlig. Så på en måte gleder jeg meg. Litt.

Forøvrig synes jeg denne versjonen av My HARD is yours er strålende. All ære til Didrik og ikke minst Even Rognlien:

27.5.10

Mens vi venter

NRK har nå to kvelder på rad sendt Änglagård-filmene. Og det er så veldig, veldig SOMMER. Så mens vi venter på at temperaturen skal stige noen hakk og at sola skal slutte å gå hjem fra jobb samtidig som oss, kan vi nyte denne snutten så lenge:


Og mens vi nå er inne på engler; jeg tror ikke jeg skulle hatt så mye i mot et aldri så lite opphold her:

25.5.10

Flaue innrømmelser

S0verommet vårt var barnerom før det ble soverom. Men -  selv om det nå er rundt 9 år siden siste pikebarn krabbet ut av sprinkelsenga si for godt på det rommet, har det fram til nå fortsatt hatt et visst preg av barnerom. 

Da de to eldste jentene våre var små, (noe som neppe er særlig mange år siden...?) fikk de en taklampe av bestefar i julepresang. En rosa taklampe med en rosa elefant hengende under. Den rosa elefanten holdt forøvrig rundt en endra mindre rosa elefant, men hvor den har tatt veien, vites ikke. 

Hva med å våkne hver dag med dansende rosa elefanter foran fleisen?

Jeg må jo innrømme at det er litt flaut at den lampa faktisk har hengt i taket der helt fram til nå. Men i går, under (delvis) rydding av kottet, fant vi igjen en gammel lampe som har tilhørt huset her lenge. Og den tok det nå Mannen omtrent tre minutter å fikse samt erstatte elefanten. Egentlig tror jeg den en gang skal få henge i mitt framtidige sommerhus, men enn så lenge kan den få pryde soveromstaket mitt. I stedet for rosa elefanter, altså... 

Gammel, søt vaniljelampe. Matcher nesten soverommets 90-tallsgule vegger.

24.5.10

Omsider

Vi er trolig den familien med lengst og høyest dørstokkmil ever! Vi har skikkelig tungt for å få ut finger'n og komme i gang med ting vi skal, må og bør gjøre. Og det er sånn at hvis ikke den ene klarer å begynne, så skal iallefall ikke den andre gjøre noe heller. Og slik går no dagan...

Men i dag, etter litt okking og uffing, kom vi oss omsider opp på dette mye omtalte soverommet vårt som står for tur for kraftig oppgradering. Eller det vil si, vi skal begynne med kottet innenfor soverommet. Dette er et lite rom på ca. 1,2x3,5 m, som til nå har blitt brukt til oppbevaring av skrammel og skrot. Tanken er å oppdatere det til kontor/hobbyrom. Jeg trodde forøvrig at det skulle bli mitt hobbyrom, men det viser seg at Mannen også har skumle planer om å bruke det. Så hvis jeg er i det medgjørlige hjørnet, så kanskje, KANSKJE han skal få en liten plass der han også.

Rommet slik det framstår i dag:

Til venstre

Rett fram.

Og til høyre.

I et uoppmerksomt øyeblikk fra Heidis side, der hun forøvrig var i gang med å mekke familiens middag, gjorde Mannen noe av det han elsker mest. Nemlig Å RIVE NED. De som kjenner til kjøkkenoppussingshistorien min, vet at dette ikke er noe Heidi setter umiddelbar pris på. Ikke fordi at planen ikke er å rive ned, nei det er fordi Mannen river ned før ROM ER TØMT! Noe som fører til at ting som oppbevares på rom blir besudlet med støv og skitt. I dette tilfellet blant annet stoff og garn. Heidi blir dermed IKKE spesielt fornøyd, ja nærmest litt sur. Og humøret stiger ikke spesielt mye når Mannen deretter proklamerer at nå, NÅ kan DU rydde, Heidi. Så, kjære Mannen, heretter RIVER jeg og du RYDDER!

Vips! så var ytterste innerpanel borte.

Og ved riving av lag nummer to avslørtes det vi egentlig allerede visste: Det eksisterer ikke snev av isolasjon i veggene her.

23.5.10

Pinsepiknik

Tradisjonen tro har vi også denne pinsen dratt på piknik. Litt usikker på når denne tradisjonen oppsto, men vi har iallefall vært relativt trofaste mot prosjektet gjennom flere år. Planen denne gangen var opprinnelig å kombinere årets piknik med årets første skogtur, men værgudene ville det annerledes. Vel framme i skogkanten begynte regnet å hølje ned og vi valgte heller å styre bilen mot områder med blå himmel. Det gjorde at vi i år havnet på Blaker skanse. Jeg må si det er fascinerende hvor mange flotte steder som finnes i rimelig nærhet av eget bosted som man egentlig aldri før har funnet det for godt å besøke! En påminnelse om at man kanskje bør studere nærområdene sine litt bedre. 

Et lite glimt av et par bygninger på Blaker skanse.

Trapp ned til en hemmelig hage!  Kan iallefall late som...

Det var mangel på sitteplasser på skansen, men Mannen alias Lars Monsen visste råd. Og bygget raskt en funksjonell spiseplass av frasegslengte elementer.

Enkel servering opprinnelig beregnet på skogtur. Fungerte greit i mer elegante omgivelser også.


Krapylet valgte å ligge lettere henslengt og slappe av i  gresset.

19.5.10

Helt genialt

- er det kanskje ikke, men jeg synes iallefall det er veldig smart! Mulig jeg er treg i oppfattelsen, men springform har for meg fram til nå vært RUND. Men i vinter oppdaget jeg at den også kunne være firkantet. Og avlang. Og hjerteformet. Og firkantet var bare et MÅ HA-produkt.


Heretter blir det ingen kjedelige, runde kaker, nei. Kun firkantede og festlige.


Måtte teste formen ut i forbindelse med 17. mai og bakte et firkantet sukkerbrød til bløtkake.


Sukkerbrødet ble veldig fint. Og selv om bløtkaka ikke ble noen skjønnhet, ble den veldig god!


Man bør nemlig kjøpe ingredienser til bløtkake før man baker. Eller så får man ta det man har. Og syltetøy, banan, krem og revet kokesjokolade funker på ei bløtkake det og...

18.5.10

17. mai som seg hør og bør

Ingen kan vel påstå at 17. mai-været her på østlandet var strålende i år, men det kunne definitivt vært mye, mye verre. Det verken snødde eller regnet, det var ikke en gang spesielt kaldt! Et perfekt bunadvær for dem som måtte ha det.

Ellers inneholdt dagen det meste av det en slik dag skal inneholde; barnetog, korps, god mat og tivoli. Selv om jeg fortsatt er litt furt over manglende pølser og is. Får ta det igjen neste år.


Og jeg må ikke forglemme husets utgave av russ 2010. Som nok var relativt glad for å kunne bytte ut russehabitten med vanlige klær igjen.

16.5.10

Kebabsmoothie

Mens russefesten ser ut for å være akselererende i nabohuset, har vår egen russejente funnet det for godt å avslutte russefeiringa. Men definitivt ikke uten å ha fått diverse knuter i russelua. Én russeknute som ikke ble oppnådd derimot, var kebabsmoothieknuta. Oppskriften gikk enkelt og greit ut på å kjøre en kebab med tilbehør en runde i blenderen, for så å fortære delikatessen. Mulig enkelte er kurert for kebabfysing for lange tider framover...

Nam nam!


Eller ikke...

Burde, burde...

Egentlig burde jeg nå være godt i gang med gulvvask, støvtørking og stryking. Strengt tatt burde jeg vel egentlig ha gjort det meste allerede på fredag. Iallefall burde jeg ha slengt på noen nye duker, samt hatt en kake i ovnen. Og jeg HAR tenkt å få gjort dette før morgendagen opprinner.

Nå er vel egentlig ikke vi blant de som tar 17. mai mest høytidelig. Selv om det selvfølgelig er en høytidelig dag. Aller helst skulle nok Mannen vært på hytta. Vår framtidige hytte vel og merke. Til vår store forundring har vi i år ikke blitt innkalt til dugnad på skolen i forbindelse med nasjonaldagen heller. Både litt rart og egentlig litt synd, for nest etter manglende hytte, er dette det Mannen har satt mest pris på å være med på i forbindelse med morgendagen.

Vi har forøvrig russ i huset i år. En svært lite utagerende russ, dog. Ikke at jeg egentlig har oversikt over hva hun har bedrevet siste døgnet, men jeg vet at ett punkt på programmet var å se en Postmann Pat-film. Det høres iallefall ganske uskyldig ut. Men innbefatter trolig noe som ikke er riktig så uskyldig...

Det er forresten ikke bare vi i nabolaget som har russ i huset. Både naboen og naboens nabo har russeavkom. Og når jeg ser hvordan de rigger til i hagen med partytelt og greier, tror jeg muligens kommende nattesøvn kan bli noe redusert. Kanskje jeg da heller får være våken og gjøre burdeburdene mine...

15.5.10

Om man ikke skulle klare å få mannen i bunad på nasjonaldagen

- kunne kanskje denne være et alternativ?

Observert på Bertoni, Steen & Strøm

Bloggfikling

Jeg er slett ingen racer på HTML-koding og andre skumle saker som ligger bak ei nettside. Derfor er det strålende at det finnes blogger som Moseplassen med trinn for trinn-forklaringer. Hvis du ennå ikke har oppdaget denne bloggen, klikk deg inn og få med deg ett og annet tips. Selv er jeg nå svært fornøyd med å ha klart å lage min egen 17. mai-bakgrunn (eller mer korrekt, modifisert en amerikansk...) og fått den på plass. Uten at det ser ut til å ha rasert hele bloggen min.

10.5.10

Kjære Mannen!

Dette er et gulv!


Og DETTE er en skittentøyskurv!
Ting som DETTE
skal IKKE, jeg gjentar IKKE, ligge her:


Det RIKTIGE derimot (og her kan du også følge med, Pia), er å gjøre sånn:


Og nå kan du scrolle opp til toppen og lese det én gang til!

9.5.10

6 år! Og Michael Jackson

Når man er 6 år og Michael Jackson har erstattet tidligere helter som kaptein Sabeltann og Spiderman, hva gjør onkel og tante da? Jo selvfølgelig, kjøper Michael Jackson-cd i bursdagsgave! Gaven ble godt mottatt og Thriller og Billie Jean kommer trolig til å underholde resten av 6-åringens familie i laaang tid framover.

Ekstatisk Peder flankert av storebror Oscar. Michael Jackosn i front. Bildet er overhodet ikke arrangert.

Tante har selvfølgelig laget kort til bursdagsgutten. Ikke veldig avansert, men litt mer jobb enn kun sammenbrettet kartong med tekst denne gangen.

Cherry og Therese fant etterhvert tonen. Men vårt lille krapyl synes unger generelt er skumle, så hun og Peder følte trolig nøyaktig det samme for hverandre. Note to self: Jobbe med hund-/ungekontakt.

8.5.10

Kjole med brunkrem

I dag kom endelig 17. mai-antrekket til husets 12-åring på plass. Hun er omtrent like umulig å kjøpe sko til som sin mor, så utallige sko ble prøvd før selvfølgelig det aller dyreste paret ble funnet passende. Kjoler var det dog enda verre med. Ingen av kjedebutikkenes barneavdelinger var på nett med hverken mor eller datters smak i år. Derfor var det Vero Moda som ble redningen denne gangen og man er bare nødt til å innse at en epoke er over. Ungen begynner å gro til!

Uansett, to kjoler ble anskaffet og selv om vi trolig kommer til å ha en liten diskusjon om hvilken av de to som skal brukes på nasjonaldagen, er vi riktig så fornøyde. Det vi derimot ikke var så fornøyde med under kjoleprøveseansen, var brunkremens nærvær. Omtrent alle kjolene vi fant fram, var mer eller mindre tilgriset av brunkrem. Eller foundation. Eller solpudder. Eller what ever (og jeg var straks tilbake på 80-tallet og mintes kjæresten til en kompis som konstant hadde tydelig skille omtrent ved hakebeinet...). Jeg sa fra til betjeningen og fikk bare beskjed om at det var et problem de hadde der. Ikke at jeg helt vet hva betjeningen skal gjøre i sånne tilfeller, det er vel ikke så lett å arrestere noen for brunkremgriseri. Men man burde iallefall prøve å fjerne de ødelagte klærne fra hyller og stativ. Og kanskje ha et oppslag i prøverommene om at besudlede klær må erstattes.

Pias kjoler var så vidt vi kunne se relativt uberørte heldigvis. Men hvis du skulle føle for det, kan du alltids lese den troverdige og realistiske historien om brunkremens opprinnelse på Ikkepedia.

7.5.10

Er det lenge siden du besøkte et bibliotek?

Nå vet jeg at opptil flere av dem som besøker bloggen min, frekventerer bibliotek relativt hyppig. Men hvordan er det egentlig med resten av befolkningen? Hvor ofte er et gjennomsnittmenneske innom et bibliotek egentlig?

Iallefall, denne uka har jeg vært på møte i Asker. Et møte som også innebar en rask visitt på Asker bibliotek. Asker bibliotek ble forøvrig kåret til Årets Bibliotek 2009. Nå har ikke jeg vært innom all verdens biblioteker rundt omkring, men jeg kan ikke annet enn å si at dette var stort, flott og innholdsrikt.

Dessuten har Asker tilbud jeg ikke har sett på et bibliotek før, nemlig muligheten for å spille for eksempel gitar eller keyboard. Eller hvis man er av den mer fysiske typen, klatre i klatrevegg. 

Og sånn apropos, dere som nå evt. ikke benytter dere av bibiotektilbudet i særlig grad, er dere for eksempel klar over at dere nå kan låne spill på biblioteket? Og da er det ikke brettspill jeg snakker om, men spill til de fleste nyere konsoller samt pc?

Men en av ideene jeg kanskje falt mest for i Asker, var denne:

Paraplyer utstyrt med strekkode, klare for utlån! Må innrømme at jeg er litt usikker på hvordan disse er blitt katalogisert...?

6.5.10

Bare for å understreke det jeg har sagt tidligere...

Det er ikke bra for en eneste linje på kroppen å ha en restaurantfagelev i huset. Men du verden så deilig!


 Ukens utvalgte: Nydelig marsipankake med jordbær- og kremfyll.

5.5.10

Kniv, skje og gaffel


- eller muligens hammer, rive og spade.

Skal man bedrive hage- eller oppussingsarbeid, må det selvfølgelig gjøres med stil! Og hva er vel mer naurlig enn å ha blomstrete rive og spade? Blomstrete hammer er litt vanskeligere å forsvare, men siden det faktisk er en multihammer med ekstra verktøy inne i skaftet, er den tilgitt.

Hammer fra Ting, spade og rive fra Skeidar

Nå burde jeg muligens ikke fryde meg så mye over så typisk feminine produkter, jeg som for kort tid siden kritiserte rosa fiskestenger. Men så skal det også bemerkes at det ikke var presisert at disse tingene var spesielt beregnet på damer. Så da, så...

4.5.10

Epler som faller

Når man har en blandingsvalp, er det litt uvisst hva slags resultat man til slutt ender opp med. For et par ukers tid siden var vi på familiegjenforening hvor vi møtte foreldre og søsken til vårt nyeste familiemedlem. Nå skal man ikke snakke stygt om sine adoptivbarns biologiske opphav, men det er lov til å si at vi synes det er greit at eplet har trillet et lite stykke vekk fra stammen?

Hufsa - Cherrys mor. Blanding av kinesisk nakenhund uten pels og italiensk mynde.

Det faderlige opphav Lukas. En ekte kinesisk nakenhund med pels.

Vår egen rufsete Cherry. De to av søsknene som lignet henne mest, Dino og Tufsa (og som jeg ikke har bilde av her), var mer glatthåret.

Den mest bepelsede av alle valpene, Gizmo. Det er den lyse til venstre det er snakk om altså...

Og lille og hjulbente My var den mest hårløse. Riktignok med noe pels, med også med hårløse partier.

3.5.10

Jeg heter Heidi - og er spillavhengig


En gang i blant, en SJELDEN(?) gang i blant, så ramler jeg over spill på nettet som jeg blir fullstendig hekta på. Litt flaut å innrømme i en (mental) alder av rundt 14, men sånn er det. Så grunnen til en noe semmer bloggoppdatering den siste tiden skyldes hverken valp, oppussing, hagearbeid eller andre nødvendige sysler. Istedet har tiden gått med til (blitt kastet bort på...) å spille et hersens spill med bomber og kanoner.

I kveld ble spillet omsider rundet, noe som tilsier at jeg atter kan gå tilbake til en normal tilværelse bestående av hus, hjem og familie. Og blogging. I am back! 

Og for de som skulle føle seg fristet til å prøve, spillet kan du finne her: