4. Fem om dagen

Hvor mye frukt og grønt får du i deg om dagen? Jeg trodde jeg var ganske flink, men har skjønt etterhvert at jeg egentlig ikke er flink nok. To agurkskiver på brødskiva, regnes liksom ikke som én av fem om dagen. Spesielt ikke når fem om dagen tilsvarer en mengde på 750 g!

 Nå har det gått litt trått med de andre forsettene den siste uka, men man er ikke feigere enn at man trår til med et nytt! Så her skal det tygges grøntfôr!

Mye snacks her! Og vi bryr oss ikke om dumme kostholdseksperter som plutselig kan finne på å si at man ikke skal spise så mye frukt, men heller fortære mer gønnsaker. Grønt er grønt!

Den asiatiske uka

- er da vel overstått. Og for all del, mye god mat, men du og du hvor lei man kan bli koriander! Det er nok ikke uten grunn at det oppgis mengder som 7 gram i oppskriftene, noe særlig mer enn det gir en klar smak av parfyme på maten og og dermed straffer det seg for den som slumper litt med kryddermengdene!

1. Grønn kyllingkarri

2. Krydderbakte fiskefileter. God måte å tilberede fisken på, overraskende lite smak til tross for alle krydderiene.

3. Chiang Mai-nudler. Eller ikke. Fikk ikke tak i riktige nudler, men det gikk bra med disse også. Veldig sterk rett med masse hvitløk.

4. Stekt fisk på indisk vis. Avanserte og gode fiskepinner...

5. Kylling og grønnsaksalat. Relativt heftig krydret.

6. Empanadas. Veldig pirogaktige med bacon- og kyllingfyll.

7. Oksekjøtt med paprika og østerssaus. Ukens höjdare og ingen koriander.

8. Hjemmelaget mangois.

Høstfornemmelser

Jeg har litt tungt for å innrømme det, men det begynner å bli høst. Riktignok er det overraskende grønt ute med tanke på at vi neste uke faktisk går inn i oktober, men man trenger ikke lete så lenge før man finner tydelige tegn på at sommeren som egentlig aldri kom, nesten er over. Jeg sier nesten, fordi vi noen dager nå har hatt et vær som i grunn har overgått mye av det vi har hatt tidligere i sommer.

Dagens planlagte skogstur ble av diverse grunner avlyst og det ble foretatt en aldri så liten byvandring i stedet. Med kameraet på slep, selvfølgelig.

Høst

Kjeeedelig

Jeg husker da jeg var liten og syk. Ikke med feber og ikke med omgangssyke, men akkurat passe syk til å kunne være hjemme fra skolen. Det hørte til sjeldenhetene, for det nyttet aldri å komme med en vag hodepine eller en påstand om en mulig magesmerte, moren min visste alltid når vi var syke på ordentlig og pushet oss på skolen de gangene vi selv kanskje trodde vi muligens kunne være litt syke. Men de gangene jeg kunne være hjemme og var akkurat passe syk, var egentlig ganske koselige. Da vanket det gjerne et nytt Donald-blad, en god kopp kakao og en lesestund på sengekanten.

Nå er er jeg syk. Kanskje litt sykere enn akkurat passe syk og det er kjedelig! Moren min kom riktignok tilfeldigvis innom med blader til meg i dag, men lese og lage kakao måtte jeg gjøre selv. Har vært hjemme fra jobben og regnet med at jeg sikkert kunne komme meg tilbake igjen i morgen. Men når man blir utslitt av å gå fra sofaen til kjøkkenbenken (det er nøyaktig13 skritt fra sofaen til kjøkkenbenken...) og har hostekuler som truer med å riste løs alle innvoller, tyder det på at formen ikke er helt der den skal. Men det er litt merkelig, for jeg får dårlig samvittighet av å være hjemme. Selv om det er første gang jeg er syk i år. Og jeg bare var hjemme én dag på grunn av sykdom i fjor. Så det er nok moren min fra gamle dager som står over meg og vurderer om jeg er syk nok eller ikke... Dessuten! Når man er hjemme helt alene, SER man veldig tydelig hva som burde vært gjort! Vinduene trenger seriøst en omgang med vaskekluten, vinduskarmene har pels og hybelbøflene flykter unna så fort jeg nærmer meg. Og det dumme er jo at når det nå begynner å kile i mitt godt bortgjemte husmorgen, da ORKER jeg jo ikke gjøre noe med det!

Nå også som tegneserieprodusent

Kjeder meg, jeg? Neida...

Asiatisk uke

Det nytter ikke å være flink til å lage middagsmeny den ene uka, for så å falle tilbake til gamle og dårlige (pizza- og pølse-) vaner uka  (og ukene) etter. Derfor har jeg tatt meg selv i nakken og igjen laget en meny som skal gjelde for nåværende uke. Denne uka vender vi iallefall Fedon ryggen og satser asiatisk. Og ingredienser som kaffirlimeblader, sitrongress, fiske- og østerssaus og ikke minst frisk koriander er allerede innkjøpt.

Mandag: Grønn kyllingkarri

Litt blekgrønt, men absolutt godt!

Tirsdag: Krydderbakte fiskekoteletter

Onsdag: Chiang Mai-nudler

Torsdag: Stekt fisk på indisk vis

Fredag: Kylling- og grønnsaksalat

Lørdag: Empanadas

Søndag: Oksekjøtt med paprika og østerssaus (og evt. hjemmelaget mangois til dessert)

Forsett 3: Gå, gå, gå

Selv om jeg er ørlite indisponert for øyeblikket, er det allikevel på sin plass å komme med et nytt forsett. Og det er så enkelt som å begynne å gå litt mer igjen. Og jeg setter meg ikke et overambisiøst mål i første omgang, men en halvtimes marsj fem ganger i uka, skulle man vel kunne klare. I tillegg til skogsturen, selvsagt.

Et umake par

Hva man får gjort når man må tilbringe en helg på sofaen framfor ute i skogen. Og jeg klarer å hekle firkanter også! Men nå holder det kanskje med grytekluter for en stund?

Kunne vært verre

Sånn i disse svineinfluensiske tider, er det vel feigt å klage over en smule halsvondt? Selv om man må konsentrere seg hver gang man skal svelge litt...

Varför gjör dom så här?

Etter 70- og 80-tallssuksesser som potetkur, ananaskur, hvitvinskur, nutrilett osv. har vi nå i flere år blitt innprentet at det er mindre mat og mer mosjon som gjelder. Og så viser det seg at vi har blitt lurt! Så til de grader. Ukebladet Allers kommer nemlig denne uka med den endelige løsningen. Og takk for det!

Og kuren er i tillegg superenkel! Det gjelder bare å starte dagen med en banan samt et glass romtemperert vann. Og deretter kan man spise hva man vil resten av dagen så lenge man ikke spiser søtsaker! Er det ikke fantastisk? Her har den gule løsningen ligget rett foran nesa vår og vi har ikke visst om det? Og ikke nok med det! Allers følger opp med oppskrifter sånn at man kan nyte banan til alle dagens måltider. Her finnes både Banansandwich med gravlaks samt Hot pizza med squashsalat. Og et frokostforslag. Jeg legger ut hele oppskriften her:

Banan med kokt vann

(1 person)!!!

6(!) bananer à 90 g, modne,

skåret i skiver på skrå(!)

1/2 l vann, kokt

Alternativt kan bananene spises hele(!), det sparer tilberedningstid.

Hvis du liker en mer flytende form, kan du kjøre bananene i en blender

til halvtykk konsistens.

Fremgangsmåte:

1. Skrell bananene og skjær dem i skiver på skrå(!)

2. Anrett banaskivene på en tallerken(!)

3. Kok vannet og hell det i en kanne eller på glass(!)

4. SERVER BANANENE OG VANNET(!)

Jeg må bare få understreke at det er jeg som har lagt til uthevinger og utropstegn. Og jeg må også få legge til at jeg synes det er fantastisk med en så godt beskrevet og forklart oppskrift! Hurra for Allers!

Og neste uke regner jeg med at bladet kommer med en lengre artikkel om at hurtigkurer hverken virker eller er å anbefale...

I anledning dagen?

Eller helt uavhengig av den... Uansett, helt røde grytekluter.

Hvem har du stemt på i dag?

Da har jeg gjort min borgerplikt og stemt. Valget i år har vært relativt enkelt, men sånn har det definitivt ikke alltid vært. I år er jeg veldig sikker på hva jeg IKKE vil ha og har derfor stemt taktisk. Men enkelte år har jeg vært så usikker at valget først er tatt inne i stemmebåsen. Og enkelte ganger har jeg følt at det har blitt helt tilfeldig hvilken stemmeseddel jeg har plukket fram. Jeg er personlig politisk ineressert, men ikke spesielt engasjert. Jeg har vinglet fra parti til parti, noe jeg også får bekreftet hver gang jeg tar en av avisenes avstemningstester.

 Jeg får ofte høre at det ikke finnes noe perfekt parti, men at man må velge det man er mest enig i. Og det er forsåvidt greit nok. Problemet er at de fleste partier har saker jeg er sterkt imot. Så sterkt imot at jeg ikke har lyst til å gi dem min stemme. Derfor har jeg alltid hevdet min rett til å kunne stemme blankt. Noe jeg ikke trodde var mulig i Norge. Men i dag så sto det da vitterlig blanke stemmesedler i avstemmingsbåsen? Har det gjort det før? Men i år skulle jeg uansett ikke bruke en av dem. Spennende blir det i alle fall og jeg håper folk har tatt et bevisst valg i år og ikke gått for de enkleste løsningene.  Det er nok ikke alltid at det enkleste er det beste.

Godt valg, folkens!

Gode forsetter - del 2

Sa jeg at jeg skulle komme med et nytt forsett i uka, så får jeg holde det jeg lovte. Forrige uke bestemte jeg meg for å begynne å legge meg tidligere om kvelden i ukedagene og jeg synes selv jeg var ganske flink til å gjennomføre det. Selv om jeg må innrømme at jeg synes det er utrolig kjedelig. To timer mindre kveld, liksom. Men siden jeg sovner fort og sover greit gjennom hele natta, så er sikkert kroppen fornøyd selv om hodet ikke henger helt med. Men neste uke blir det verre!

Jeg er en nettjunkie, jeg innrømmer det. Etter at jeg fikk min egen lille pc og slapp å stå i kø for å benytte den stasjonære pc-en, er jeg på nett nesten hele tiden. Jeg trenger bare å sette meg ned i sofaen, så hopper den søte, lille Aceren min rett i fanget på meg. Og blir der. Men det er ikke tvil om at Zhe Internet er en tidstyv av dimensjoner og med to timer mindre til rådighet hver kveld, er jeg nødt til å vise styrke. For all del, jeg har ikke tenkt å kutte ut pc-bruk! Nei, er du gal! Jeg skal bare redusere på det. Bruke litt mer tid på å lese, hekle, rydde... For jeg trenger nemlig ikke sjekke facebook flere ganger hver kveld. Eller klikke meg gjennom blogger som uansett ikke er oppdatert siden påske!

Så derfor, ukas forsett: Mindre pc-bruk og mindre Internett!

Gjett hva vi skal ha til middag i dag?

Får-i-kål, selvfølgelig...

Vi fant, vi fant - Myrdammen!

Bare så det er sagt: Det er ikke skilta til Myrdammen. Nå er jeg helt sikker. Vi fant en stolpe der det muligens kan ha vært festa et skilt på før. Det var først når vi hadde kjørt av hovedveien, kjørt noen hundre meter bortover en grusvei, parkert bilen og gått noen meter at vi fant dette:

Og bare så det er sagt, ved Myrdammen er det virkelig fint. Sikkert en kjempeflott badeplass når det er sommer og det er satt ut mye bord og benker for familier på utflukt. Som ut-og-gå-på-tur-område er det noe mer begrenset, hvis man da ikke selv skal tråkke opp ukjente stier i skogen. Det går en grusvei fram til Nordbysjøen og that's it.

Pen utsikt utover Myrdammen.

Masse vannliljeblader, én blomst...

Demning ved Nordbysjøen, drikkevannskilde i Rælingen.

Lunsjen i dag var relativ enkel, men alltid en suksess!

Og siden skogsturen i dag ble ganske kortvarig, sveipet vi også i dag innom Rælingen bygdetun.

En koselig, gammeldags landhandel som blant annet solgte ferske bakevarer og hjemmelaget syltetøy.

Lunsj nummer 2: Kanelsnurrer.

Lunsjdessert: Hjemmelaget drops.

Og Pia fikk et aldri så lite kurs i hvordan tove epler.

Heidis våpen

Egentlig er det bare tull at jeg skal drive og kjøre meg bort hele tiden. Eller ikke finne fram til steder. Her i huset er vi nemlig relativt godt rustet til å finne riktig sted. Og Mannen blir passe oppgitt hver gang jeg nevner mine bortkjørelser.

Altså, vi har GPS til bilen, vi har håndholdt GPS, vi har google maps (eller andre karttjenester) som enkelt og greit skriver ut veibeskrivelse til meg og jeg har sågar kartsøk på mobilen. Noe begrenset riktignok, men dog...

Rimelig godt bevæpnet.

Nå har jeg riktignok i en halvtimes tid forsøkt å taste inn Myrdammen på GPS-en uten videre hell (kjære, hvordan kan jeg søke fram steder som hverken har gateadresse, by eller kryss?), men jeg har funnet en vei like ved som som kanskje kan geleide oss omtrent dit vi skal. Jeg skal nemlig gi Myrdammen et nytt forsøk i dag!

Myrdammen - hvor?

I dag skulle det være familiedag ved Myrdammen i Rælingen, arrangert av Rælingen speidergruppe/Rælingen jeger- og fiskerforening. Med natursti, kanopadling og fisking. Dit skulle Pia og jeg. Jeg trenger vel ikke for 'nte gang å fortelle om min manglende stedsans? For jeg har vært ved Myrdammen før! Og trengte derfor ikke sjekke noe kart. Og regna med at det var skilta. Kanskje det også ville være ekstra markert i dag, i og med at det skulle være et arrangement der. Og jeg kjørte og kjørte. Og kjørte. Til slutt skjønte til og med jeg at jeg hadde kjørt for langt og snudde. Og prøvde å finne riktig avkjørsel på tilbakeveien. Med like dårlig resultat. Og med en oppgitt Pia i setet ved siden av sin mor, ga vi opp.

Kan noen ansvarlige fra veimyndighetene være så snill å sette opp tydelige skilt? Som kan hjelpe sånne stedsamøber som meg til å finne fram til steder? De kan gjerne kopiere og bruke skiltet under her, som jeg har laget helt selv.

Og siden Pia og jeg aldri fant fram til Myrdammen, tok vi en liten stopp på Rælingen bygdetun istedet. Og for all del, det er koselig der også. Med landhandel og husflid. Men det var ikke helt det vi hadde tenkt oss i dag.

Pia på stabburstrappa.

Ikke tull med melkesjokoladen!

Freia har akkurat lansert to nye sjokolader. Én er fylt med bringbær og yoghurt, den andre med karamell og valnøtt. Personlig synes jeg egentlig grensa går ved fruktnøtt, og er veldig skeptisk. Men, de fikk nå lov til å være med meg hjem på fredagskvelden, da. Så får vi se hvor gode venner vi blir...

Edit: Pføy! Styr unna! Dette var IKKE godt! Det er ikke mye sjokolade som kan ligge urørt av meg. Disse to er definitivt et unntak! Det skal ikke lukte fruktte når du åpner en sjokolade og den søtsyrlige smaken - blækh! Valnøtt/karamell-varianten duftet ikke noe spesielt, men selvom jeg liker valnøtt, så er ikke konsentrert valnøtt noe godt. Nei, Freia. IKKE!

Ny baby ankommet!

Og den veide over 2 kg!

En ny og revidert utgave av boka 1001 filmer du må se før du dør har i dag flyttet inn i det Heidiske hjem. Snille Haugen Bok har sendt den til meg til og med før de hadde lovet!

Boka tar for seg filmer helt fram til 2008 og både Slumdog Millionare, Benjamin Button og The Wrestler er med, filmer som relativt nylig har gått på kino. Men siden det er kommet en del nye filmer til siden forrige utgave av boka, vil det si at en del av de gamle har røket ut. Får bare håpe at dette ikke gjelder noen av de litt kjedligere jeg allerede har lidd meg gjennom...

Gode vaner, dårlige vaner - og mine vaner

Siden det snart er jul*(??) og dermed også nyttår(???), tenkte jeg det kanskje var på tide å begynne med nyttårsforsettene? Altså det vil si, jeg har en del (u)vaner jeg kunne tenke meg å forandre litt på og hvis man bestemmer seg for å endre én ting i uka, så blir det kanskje gjennomførbart?

1. Søvn
Mine sovevaner er katastrofale! Jeg kommer meg aldri i seng om kvelden og for lite søvn over for lang tid er sikkert ikke sunt. Mulig jeg ikke trenger å sove så mye, men sju timer per natt burde kanskje være et minimum? Så derfor, fra i kveld og framover, når jeg skal på jobb dagen etter, skal jeg finne senga (ikke sofaen, Heidi, senga!) rundt klokka 23.00!


*Det er ikke mer enn drøyt tre uker til julemarsipanen er å finne i butikkhyllene.

Konfirmasjon

Som sagt i forrige innlegg har jeg vært i konfirmasjon i dag. Det var sønnen til Mannens kusine som var dagens midtpunkt. Jeg må si det er moro å se hvordan ungene til familie og venner gror til og begynner å bli voksne! Selskapet var veldig hyggelig (som det alltid er der ute) selvom antall gjester i dag var litt redusert. Noen lå hjemme med (svine)influensa og andre var dobbeltbooket, men det er sånt som kan skje selv på dager som dette.

Kristoffer, dagens konfirmant.

Bordet var nydelig dekket med sort, hvitt og sølv.

Forrett: Bruschetta

Hovedrett: Oksestek med grønnsaker og soppstuing

Dessert: Mousse med lys og mørk sjokolade

Alt smakte veldig godt!

Dagens gavebord. Mest konvolutter på den gutten. Tror det er moped som står øverst på ønskelista.

Og dagen ble selvfølgelig avsluttet med et rikholdig kakebord.

Konfirmasjonskort

I dag har man vært i konfirmasjon og når man er i konfirmasjon må man ha med kort. Som selvfølgelig lages i god tid. Som vil si det samme som om morgenen før man skal i konfirmasjonen... Men jeg rakk både å bli ferdig med kortet og dusje før jeg dro, og jeg kom jammen meg fram til selskapet tidsnok også! Ikke verst...

Kortet er forøvrig sterkt inspirert av et kort jeg fant i bladet Ett trykk.

Kveldens delikatesse

Nykokt mais, smør og salt. Trenger man egentlig noe mer?

Selvplukket er velplukket!

Da har jeg endelig har jeg klart å gjennomføre prosjekt selvplukking av mais. Dette er noe jeg har hatt lyst til å gjøre i flere år, men av en eller annen grunn har vi alltid klart å surre bort mulighetene. Men jeg vil ikke se bort fra at vi nå har innført en ny tradisjon i familien!

Maisplukking er forøvrig en aktivitet som jeg vil anbefale for hele familien. Det er morsomt, lett og fort gjort. På under en time hadde vi klart å reise hjemmefra, plukke mais for så å vende hjem med 7-8 kg som skal fordeles på fryser og lørdagskos i kveld.

Den duvende(?) maisåkeren på Tomt gård.

Jeg fant, jeg fant!

Det går fort å fylle en kurv.

Dagens gule fangst.

Buksekjøp til besvær

Det KAN være morsomt å kjøpe klær. Som regel er det det ikke. Spesielt bukser er en uting å måtte anskaffe seg. Men når de buksene man har begynner å bli så tynnslitte at det bare er minutter om å gjøre før det blir hull, da MÅ man.

Jeg var egentlig ikke i buksekjøpemodus i dag, men da jeg sveipet innom butikken og kom over ei bukse som så ut til å kunne passe, krøp jeg til korset, eller rettere sagt tortur... eh, prøverommet. Og under over alle undre: Buksa passa! Oppglødd over å ha funnet ei bukse som dog var litt for lang (alle bukser er for lange...), men ellers helt grei, går jeg ut i butikken igjen og tenker at jeg kanskje kan finne ei bukse til i mitt ikke-kjøpe-bukse-modus. Og jeg finner. Litt annerledes, men samme størrelse, samme betegnelser (regular waist, straight legs) og samme merke. Traver tilbake til prøverommet, trekker buksa på - og får så vidt dratt den over knærne! Dobbeltsjekker lapper på begge bukser og joda, det står faktisk det samme på begge to. Hvordan er det egentlig mulig? Når all merking tyder på at buksene skal være relativt like?

Det ble bare én bukse på meg i dag. Og heldigvis var det buksa jeg prøvde først som passa. Hvis ikke hadde nok frustrasjonen vært desto større og jeg hadde neppe hatt noen ny bukse i det hele tatt!

Grey's Anatomy

I går begynte femte sesong av Grey's Anatomy. Og i kveld var det episode nummer to. Og jeg er allerede hoppende irritert! Seriøst, Grey's må da være en av de dårligste sykehusseriene sånn rent sykehusteknisk sett? Her bæres svære smykker under operasjoner, man diskuterer uten blygsel kjærlighetslivet sitt over hodet på pasientene, man stiller klokker med operasjonshansker på, turnusleger blir behandla som dritt, en helt tilfeldig lege utenfra kommer inn og behandler (og kysser) pasienter og isbiter spiddet inn i en kropp viser ikke antydning til å smelte... Og, jeg glemte at alle, ALLE! har seg med alle. Jeg vurderer sterkt å finne på noe annet å bruke tirsdagskveldene framover på. Men, det er et ørlite men...

Er det egentlig verdt å bruke tirsdagskveldene i sofaen foran fjernsynsskjermen?