Ett år seinere...

*prøver å late som ingenting*

Så var vi her igjen: nytt år og nye muligheter! 

2016 vil for mange gå inn i historien som et "annus horribilis". For egen helt personlige del har året som har gått vært helt på det jevne. Derfor kan vi ikke gjøre annet enn å sette vår lit til 2017. Kan ikke påstå at jeg er helt klar ennå (jula har da vært fryktelig kort??), men prøver å samle i hop hjelpemidler som skal gjøre 2017 til en klar vinner! Eller noe sånt....

Dette må jo bare bli bra?

Riktig godt nytt år til den eller de som av en eller annen tilfeldig grunn skulle slumpe til å dumpe innom bloggen min! Og så ses vi igjen om - ett år? 

Heidi - en frafallen blogger(?)

I all anstendighets navn!

Jeg må jo huske å ønske alle et riktig godt nytt år

med de beste ønsker om et flott og innholdsrikt 2016!

(Så skal jeg så snart som mulig prøve å samle trådene og fortsette der jeg slapp...)

Det var vår - og det ble sommer...

Alla dessa inlägg som kom och gick, 

inte visste jag att det var bloggen.

                                  Fritt etter Stig Johansson

Jeg trodde jeg var inne i en god steam, men steamen var visst ikke så god allikevel!

Jeg hadde for eksempel planer om å skrive litt om flom:

Men få dager seinere var flomfaren over:

Jeg burde absolutt funnet på noe å skrive om Marius:

Eller om det å bestige høye topper:

(uten å avsløre at de ligger få meter over bakkenivå)

Jeg kunne jo vist fram loppegaver fra jentene til mor og far:

Eller loppisfynd jeg har gjort selv:

(som jeg har litt uklare planer om hva jeg skal gjøre med...)

Jeg burde jo dokumentert mitt første(!) møte med sushi:

Og kommet med en bokanbefaling eller to:

Jeg burde ha skrevet litt om hage og vist fram før- og etterbilder:

(men foreløpig har jeg visst bare før-bildene...)

Jeg hadde iallfall store planer om å skrive litt om årets feriemål som begynner på Po:

Og om fritidsaktiviteter som begynner på pi:

Og ikke å forglemme skattejakt for voksne:

Men vaffelspising, dét hadde jeg ingen planer om å skrive noe om:

Så får vi se da. Noen av temaene er utdaterte. Andre kommer jeg definitivt tilbake til!

So long!

Om blogging

De fleste som en eller annen gang har begynt med en ny hobby, har sikkert tenkt tanken: Dette er gøy! Dette skal jeg ALDRI slutte med! Sånn var det iallfall med meg da jeg for noen år siden oppdaget scrapbooking. De aller ivrigste scrapperne hevdet at dette ikke var en hobby, dette var en livstil! Og jeg likte tanken, selv om jeg selv aldri ble en av de aller ivrigste. Nå skal jeg ikke påstå at alle som så på det som en livstil har slutta med å lage fine album, men jeg tør vedde på at rimelig mange har falt fra. Selv har jeg ikke limt inn et eneste bilde siden 2007 (men jeg har enorme mengder med papir og utstyr som jeg ikke har de minste planer om å kvitte meg med). 

Men altså, nå skulle jeg ikke skrive om scrapbooking, men blogging. For dessverre ser man de samme tendensene her. De siste par åra har mange store bloggere forsvunnet. Og sikkert enda flere av de små. Og mange av dem som fortsatt holder koken, skriver mye sjeldnere. Bortsett fra de som faktisk lever av bloggen sin, da. De må jo produsere.

Heldigvis lever ikke jeg av bloggen min. Det hadde blitt temmelig magert. Med tre innlegg hittil i år, (fire med dette) har jeg satt en foreløpig bunnrekord. Problemet er at det er vanskelig å finne på noe å skrive om. Kanskje spesielt etter at ungene har blitt store og til og med har flyttet hjemmefra og livet for oss her hjemme har blitt litt mer forutsigbart. (Eller - har det egentlig det?) Men jeg savner bloggen! Jeg savner å skrive innlegg og dele bilder (og ikke bare slenge ut et og annet bilde på Instagram). Og ikke minst savner jeg det å kunne bla tilbake i bloggen og lese om ting vi har gjort og opplevd. Selv om det er mye gjentagelser fra år til år. Med jul, påske og 17. mai. Så kanskje man bare rett og slett skal kjøre på? Med jul, påske og 17. mai. En filmanmeldelse og en matoppskrift. Og enkle hverdagsting. For selv om det er hyggelig å bli lest og kommentert, så er det aller mest for seg selv man blogger, er det ikke?

Om å finne seg sjæl

For noen dager siden gjorde jeg et aldri så lite søk på verdsveva. Og ble litt overrasket da det tredje treffet i søket var ei lenke til min egen blogg. Noe som igjen førte til at jeg faktisk ble sittende og bla litt i nettopp denne min egen blogg. Da kjente jeg på at det var hyggelig med et lite tilbakeblikk.

Og sånn omtrent der og da bestemte jeg meg for at jeg måtte prøve å bli litt mer aktiv igjen. (At det allerede er ei drøy uke siden jeg bestemte meg for å øke aktivitetsnivået, trenger jeg jo slett ikke å nevne.) Så da sier vi  bare at det blir sånn, da?!

Neida...

Joda...

Neida...

Joda!

Kan ikke ha et blogginnlegg uten bilde! Og i mangel av noe annet, legger jeg ut bilde av lørdagsfrokosten min. Noe som viser at jeg både spiser ganske sunt, samt at ugler fortsatt er i fokus. Om noen skulle være i tvil...

Jeg hadde store planer om å blogge i går

- og dagen før. Bare så det er sagt. Men i stedet bruker jeg altså tida mi på dette:

Og ikke minst dette:

Og periodevis litt på dette:

Men nesten aller mest på dette:

Ja, og så jobber jeg litt innimellom. Men jeg bruker (dessverre) altfor lite tid på å male hus...

Men! Nå kan jeg iallfall skryte av at jeg har blogget i dag! Og samtidig fått testet ut om det går an å blogge fra padda. Sånn at man slipper å drasse med seg for mye utstyr på ferie. I tilfelle...

Heidi - snart i feriemodus

Hvis taushet er gull

- tror jeg jammen meg at jeg foretrekker sølv!

photo credit: ashley rose, via photopin cc

Bloggpauser er oppskrytt...

Tida går, bloggen består -men du verden så trått det går!

I går bemerket fjortisen at det nesten var én måned siden jeg hadde blogga sist. Og ærlig talt, sånt går da virkelig ikke an?! Hva vil vel mine sånn ca. tre(?) faste lesere tro? Ikke kommer Ukens ugle og månedens sang for oktober er ennå ikke lagt ut. At jeg med ujevne mellomrom faktisk har idéer til blogginnlegg, er det aldri noen som noensinne finner ut. Jeg kryper til korset og legger meg flat - i motsetning til visse andre personer som er i mediebildet for tida...

Og siden det er nå er nesten tre år siden jeg la ut denne videosnutten sist, våger jeg å legge den ut én gang til. Som en aldri så liten forklaring, iallefall...

Tegnerne - og oss andre

Noen kan tegne - andre ikke. Jeg tilhører dessverre den siste kategorien. Noen er morsomme - andre ikke. JEG synes at jeg kan være litt morsom. Innimellom. Men så har du dem som kan tegne OG være morsomme. HELE TIDEN. Som feks. Hanne på Hannebloggen! Herlige tegninger og fantastisk humor. En blogg i tegneserieform, faktisk. Les og le!

Slett ikke hentet fra Hannebloggen. Dette er min egen tegneseriedebut. Selvfølgelig stor kunst...

Dristighet

Nå føler jeg at jeg beveger meg veldig nær kanten. Og jeg er egentlig veldig usikker på om jeg skal innrømme det jeg har gjort. For når man bedriver noe av det mest utskjelte i bloggverdenen, så bør man egentlig holde kjeft og late som ingenting. Men jeg hopper i det og lar det stå til. Og kommer med innrømmelsen: 

Jeg har bakt muffins  cupcakes! 

Puh, godt å få det ut!

Egentlig er det ei hel uke siden jeg bakte cupcaksene, men innrømmelsen har tross alt sittet langt inne...

2 uker senere...

Jepp, to uker er gått og lista med burde gjøres, burde virkelig gjøres og SE TIL HELVETE Å FÅ GJORT! øker. Og den dårlige samvittigheten eskalerer! Hvis noen har et supergodt virkemiddel mot prokrastinering, sleng det hit og jeg tar i mot med dypeste, hengivne og evige takknemlighet!

Og mens vi nå er inne på dårlig samvittighet:

 En flere uker ny treningsbukse. I say no more...

Hilsen Heidi som med denne høydaren av et blogginnlegg prøver å skrive seg ut av ei skrive/bloggesperre. Kanskje alt annet kommer på stell bare jeg klarer å blogge mer igjen? Hm? Hmm?

Utsettelsessyndromer

• Jeg BURDE skrevet et referat - et enkelt og kort et, tar max en halv time.
• Jeg BURDE sendt et lite klageskriv informasjonsskriv - helst sist onsdag.
• Jeg BURDE sendt en melding til problemkassa - før sist onsdag.
• Jeg BURDE DEFINITIVT skrevet og sendt et bursdagskort til ei gammal tante - som hadde bursdag på tirsdag - (skal bare skrive ut noen bilder som skal legges ved først...)
• Jeg BURDE byttet en gave jeg fikk for to uker siden - en ting jeg hadde fra før og som jeg ikke behov for flere av.
• Jeg BURDE fikset en bursdagsgave til ei god venninne - som HAR hatt bursdag.
• Jeg BURDE ha vært en tur i nettbanken - noen uplanlagte kjøp har vært litt dyrere enn - eh - planlagt.
• Jeg BURDE gått og satt på en ny vaskemaskin - har begynt å grave litt langt ned i truseskuffen...
• Jeg BURDE ha laget et tidsplanleggingsskjema for noen særs travle uker framover.
• Jeg BURDE ha satt i gang med litt helgevasking og rydding og... - men det skal vi faktisk gjøre i dag! Klokka fire!
• Og jeg BURDE så absolutt ha skrevet litt om fjaseblogging.  Det får bli et av dagens (helgas?) hovedmål - trur eg...

Og du da? Har du alt på stell?

Ugledamens ugleri

Kan det noen gang bli for mye ugler? JA, sier sikkert noen. ABSOLUTT IKKE, sier jeg. Og dermed vokser uglesamlingen til Heidi jevnt og trutt. 

Det blir ingen kjedelige gaver på meg lenger, kjøkkenting og andre trivielle nødvendigheter er nesten fraværende. Det har blitt sånn at svoger på ferie i Danmark, kjøper med ugler  til Heidi. Og svigerfar, som har to sønner og fem barnebarn, kjøper med seg én gave hjem fra Polen - ugle til Heidi. Samme svigerfar tråler markeder av forskjellig slag - etter ugler til Heidi. Til og med moren min ("holder du på med de uglegreiene ennå?") - har nesten kjøpt ugle til Heidi. Og selvfølgelig, mann og barn - og ikke minst Heidi selv - kjøper ugler til Heidi. 

Her forleden spurte en av døtrene mine meg om jeg har kontroll på uglesamlingen min. Og på det kunne jeg bekrefte at nei, det har jeg OVERHODET ikke! Og det har jeg tenkt å gjøre noe med! Og herved er en fast  spalte født i bloggen til Heidi, en spalte som trolig kan holde liv i bloggen i årevis. Til glede (evt. irritasjon) for mine medbloggere.

Tidligere framviste ugler på bloggen til Heidi. Det kommer flere, mange flere. Kanskje til og med ukentlig!

Vi tar litt til...

Pføy - detta går ikke lenger!

Jeg jobber med saken...

Sammenheng

Man kan vel antageligvis slå fast med ganske stor sikkerhet, at det er en viss sammenheng mellom laber bloggaktivitet og antall besøkende!

Men dere skal vite at jeg EGENTLIG blogger veldig mye - inne i hodet mitt! Så det så...

Hilsen Heidi (som forhåpentligvis snarlig kommer tilbake med et litt mer gjennomtenkt innlegg).

Om å ha fast følge

|

Det har tatt litt tid før jeg har skjønt den greia med å følge en blogg. Man klikker på "følg"-knappen og hva så liksom? Men nå har også jeg omsider tatt hintet. Det er jo ikke alltid man har tid, mulighet, ork - eller ord til å kommentere et innlegg. Og da er det en fin gest å vise at man allikevel følger med på og leser bloggen. Treig jeg...?

Foreløpig har jeg fast følge med åtte og jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å være trofast mot disse. Her satses det friskt på polygami. Og i den forbindelse, hvis noen vet om noen fantastiske blogger, tar jeg gjerne imot tips.

Om blogging - og oreokake

Blogging er en interessant sport. Selv har jeg bedrevet idretten i over tre år nå og det er intet som tyder på at jeg kommer til å slutte med det første. Noe av det mest fascinerende med blogging er hvor mange som faktisk begynner å blogge. Hvis man for eksempel sjekker på blogg.no, kan man se at over 1000 oppretter ny blogg hver dag. Noen blogger mye, andre blogger lite, enkelte stopper bloggingen etter kort tid til tross for utidig, men berettiget mas fra meg. Selv er jeg av dem som skriver jevnt og trutt. Kanskje ikke hver dag, men iallefall flere ganger i uka

Besøkstall og kommentarer er en annen interessant greie. Jeg er innom bloggere som skriver sjelden, men allikevel har vesentlig høyere besøkstall enn meg. Jeg er også innom blogger med færre besøk, men med adskillig flere kommentarer. Det er spesielt to ting som ser ut til å øke kommentarmengden. Det ene er hvis man avslutter et innlegg med et spørsmål. Det andre er å kjøre i gang en give away. Jeg er ikke spesielt god til noen av delene...

For et drøyt år siden satte jeg inn en teller i bloggen min. Og tenkt, i løpet av tiden som har gått siden har jeg hatt mer enn 10 000 besøkende. Jeg synes egentlig det er et ganske imponerende tall. Tenk, 10 000! Men så begynner man å sammenligne seg med andre, og da er plutselig 10 000 lite. For eksempel har Pias verden i samme periode hatt 10 ganger så mange besøk, altså over imponerende 100 000! Men selv dét blir jo peanuts hvis man sammenligner med norges mest leste blogg som har over 70 000 treff hver eneste dag! Og jeg trenger neppe å nevne navnet på den bloggeren...

Nå blogger jeg verken for å få besøk eller kommentarer, men begge deler er veldig hyggelig. Men mest av alt synes jeg det er fint å bla tilbake i egen blogg for å se hva vi gjorde for eksempel for et halvt år siden. Det blir som å ha et lite, interaktivt fotoalbum.

Hva alt dette har med oreokake å gjøre? Jo, ifølge logger og statistikk viser det seg at det er nettopp ordet oreokake som leder flest nye besøkende innom bloggen min. Jeg har til og med funnet igjen mitt bilde av min oreokake på fire forskjellige blogger, hvor forøvrig kun én linket tilbake til meg. Derfor lurer jeg på om jeg heretter skal flette inn oreokake i hvert eneste innlegg...

Og for dere som nå nettopp har funnet fram til bloggen min på grunn av oreokake, oppskriften kan dere finne her.

Min oreokake, bakt av meg. Bruk gjerne bildet, hyggelig om du linker tilbake.

Bloggfikling

Jeg er slett ingen racer på HTML-koding og andre skumle saker som ligger bak ei nettside. Derfor er det strålende at det finnes blogger som Moseplassen med trinn for trinn-forklaringer. Hvis du ennå ikke har oppdaget denne bloggen, klikk deg inn og få med deg ett og annet tips. Selv er jeg nå svært fornøyd med å ha klart å lage min egen 17. mai-bakgrunn (eller mer korrekt, modifisert en amerikansk...) og fått den på plass. Uten at det ser ut til å ha rasert hele bloggen min.

Om blogging for bloggingens skyld

Det er merkelig dette her med blogging. Dette behovet for å meddele seg til verden både titt og ofte. Akkurat nå har jeg egentlig ingen ting å blogge om. Allikevel sitter jeg her og skriver. Og ikke nok med det, jeg har allerede forkasta minst ett innlegg fordi det vandra så langt ut på viddene at jeg ikke fant noe som lignet en rød tråd i det lenger. For så vidt ingen tråd i noen annen farge heller når jeg tenker meg om.

Og akkurat her hadde jeg begynt å vandre ut på viddene igjen. Men klarte å treffe delete-knappen tidsnok til å spare verdsveva for enda mer vås. Derfor avslutter vi dagens blogging nå. Presis her. Men kan jo legge ut et bilde før jeg stopper? Sulten?