Tallet er 24!

Det er en litt sånn underlig følelse når unga begynner å dra deg igjen i alder! Når man har ei datter på 24, liksom. Jeg kan da vel ikke være så gammel? 

Men det er nå engang tilfellet. Eldstedatter blir 24 i dag. Altså relativt voksen. Og det må bety at jeg er enda mer voksen. Og at det faktisk begynner å bli noen år siden jeg ble mor for første gang.

Grattis med dagen, sukkerklumpen. Neste år er du halvveis til 50! 

Bare en liten oversikt

Det er i dag to måneder igjen til julaften. Det vil si 38 dager igjen til 1. desember, 39 dager til 1. advent, 50 dager til Lucia-togene vandrer rundt i barnehager og skoler, 61 dager til ribbe, pinnekjøtt og gaveåpning, 67 dager til vi ønsker hverandre godt nytt år og 68 dager til skal begynne å leve et nytt og bedre liv med mange gode forsetter. Og sånn innimellom der er det både hverdager, festdager og antydning til panikk. Men ennå er vi altså i oktober...

Illustrasjonsfotoet er forhåpentligvis fullt lovlig og uten heftelser hentet fra Photo Pin

Oppbevaring(2) - ukens ugle #47

Proporsjonalt med økende uglesamling øker behovet for ugleoppbevaringsplass.  Og da passer det selvsagt aldeles utmerket med en rosa uglekoffert. Nei, den er slett ikke barnslig!

Uglekoffert, som selvsagt også passer for voksne. Mest sannsynlig fra Kremmerhuset.

Potensielt rik!

fra Miss Jane Kamara. Abidjan, Elfenbenskysten. Vest-Afrika. kjære Det er en glede for meg å skrive deg etter vurdering, siden jeg ikke kan være i stand til å se deg ansikt til ansikt, først, vennligst Jeg trenger din hjelp. Jeg savner Jane Kamara. det eneste datter av avdøde Mr Kamara, fra Elfenbenskysten. (Jeg er 22years alder.) Min far var en forpliktelse kakao og gull kjøpmann i Abidjan Elfenbenskysten før hans altfor tidlige død. etter hans forretningsreise til Tunisia, til nagociate på en kakao og gull virksomheten han ønsket å investere i Tunisia, en uke etter at han kom tilbake fra Tunisia, unnlater han å syk og døde fem dager etter i et privat sykehus. på den trofaste ettermiddag, didn'tt jeg vet at min far skulle forlate meg etter at jeg hadde tidligere mistet min mor da jeg var baby, men før han ga opp ånden, var det som om han visste han skulle dø . han er min far, (mai hans sjel hvile i perfekt tempo) han kalte meg til sin seng side og fortalte meg at han avsatt summen av ($ 6,700,000.00) seks millioner sju hundre tusen US dollar i en bank her i Elfenbenskysten. at pengene var ment for hans kakao og gull virksomheten han ønsket å etablere i Tunisia, ifølge min far han avsatt penger i en fast spenning konto med navnet mitt som pårørende, instruerte han meg til å søke etter en pålitelig og tillit verdig partner for livet mitt gang investeringer i utlandet.Nå har jeg lyktes i finne innskudd dokumenter og banken hvor disse pengene er her i Abidjan, Elfenbenskysten. på grunn av krig i mitt land Elfenbenskysten., er jeg nå søker for din hjelp til å hjelpe meg overføre disse pengene ut fra mitt land Elfenbenskysten til kontoen din i utlandet, slik at vi bør investere det i noen meningsfull og lønnsom virksomhet ilandet fordi dette er mitt eneste håp i livet. Jeg er villig til å tilby deg 15% av det totale fondet hvis bare du kan hjelpe meg ut av min nåværende predicame. Jeg søker din hjelp på følgende måter: (1). Å gi en bankkonto hvor disse pengene kan overføres til. (2). Å lage ordninger for meg å komme til landet ditt etter en vellykket overføring av disse pengene inn i kontoen din, til å komme og fremme min utdannelse. (3). Å hjelpe investere disse pengene i en lønnsom virksomhet siden jeg bare 22yrs av alder og vet ikke mye om virksomheten. (4) til å sponse meg overføre disse pengene inn på kontoen din, (5). Jeg vil at du skal love meg at du ikke kommer til å forråde meg etter at pengene kommer inn på kontoen din. den verste delen av det er at min onkel prøver å drepe meg over disse pengene fordi jeg nektet å utlevere ham over dokumenter som dekker disse pengene, har han solgt hele min fars landet egenskaper, inkludert hans biler som rettmessige tilhører meg, og nå vil han meg å overlate bank dokumentet av min far i min besittelse som jeg nektet. Nå sa han at han vil ha disse pengene for all del, selv om det betyr å drepe meg, så på grunn av dette kombinert med den politiske krisen i landet vårt nå, løp jeg bort fra hjem og gjemme seg i et hotell, i påvente når disse pengene vil bli overføres slik at jeg kan forlate landet for Sikkerhets mitt. kan du svare meg slik at jeg vil gi deg flere detaljer. takk og skal velsigne. Vennlig hilsen Jane Det er vel egentlig ingen tvil! Jeg bør jo hjelpe stakkars Jane og deretter cashe inn 15% av 6,7 millioner dollar. Problemet er jo at jeg har et annet tilbud stående. Hvor jeg kan motta 40% av 12,5 millioner pund! Alle disse valg... Heidi McDuck

Stå opp mot urett!

Vi har ikke vært like flinke til å gi til tv-aksjonen i alle år, jeg innrømmer det. Og en gang i tiden så hadde vi bare noen ytterst få kroner å avse. Men det begynner å bli veldig lenge siden. 

I dag befant vi oss i kjelleren da bøssebæreren kom. Vi så bare noen bein som gikk fram og tilbake foran kjellervinduet. Og vi hadde tydeligvis ei ringeklokke som ikke funka. Men Mannen knakka hardt i vinduet, bøssebæreren stoppet og Mannen spurtet opp og ga det vi hadde i kontanter. Trolig en dråpe i havet, men sammen med alle andre dråper blir det forhåpentligvis en elv som monner.

Dask på lanken

Nå er det slett ingen kontroversiell barneoppdragelse jeg har tenkt å snakke om. Det er rett og slett jeg meg selv som har fått en aldri så liten kilevink fra overmakten:

Vi har mottatt en DMCA-klage (DMCA = Digital Millenium Copyright Act) for bloggen din, Heidis øyeblikk. En e-post med detaljer om klagen ble sendt til deg 11.okt.2012, og vi har tilbakestilt statusen for innlegget til "Utkast". Du kan redigere det her. Du kan publisere innlegget på nytt når du har fjernet støtende innhold og/eller koblinger. Hvis du mener du har rett til å legge inn dette innholdet, kan du sende inn et motkrav til oss. Hvis du vil ha mer informasjon om DMCA-retningslinjene (DMCA = Digital Millenium Copyright Act) våre, klikker du her. Takk.

Jeg må innrømme at man blir litt skjelven når det rasles med sabler fra den kanten. Altså Amerika. Og man ser for seg søksmål i millionklassen. Og når det i tillegg i e-posten nevnes noe om å søke juridisk hjelp, da... Men nå har jo blogger/google vært så vennlige å fjerne innlegget for almenheten, så den største katastrofen er unngått. 

Men hva handler så dette støtende innlegget om? Som faktisk har ligget ute i nesten to år. 
Ironisk nok er overskriften på det Avsløringer. Men det dreier seg rett og slett om en utfordring om å avsløre ting om seg selv. Som fire steder man har bodd, fire steder man har jobba, fire tv-programmer man følger med på osv. Og jeg har saumfart innlegget etter obskure detaljer, men bortsett fra at jeg nevner at jeg gjerne skulle ha befunnet meg under ei god, varm dyne, tror jeg det meste er ganske harmløst. Nei, det er nok heller bildebruken det er blitt slått ned på. Jeg har tydeligvis tyvlånt et bilde på nettet, noe jeg egentlig prøver å være ganske forsiktig med. Men det skjer. Jeg innrømmer det. Og i dette tilfellet har jeg altså krenket noens rettigheter. Og det er ikke bra. 

Nå skulle jeg selvfølgelig gjerne visst hvilket bilde jeg har brukt. For bildet er fjernet fra innlegget (med underoverskriften Fire steder jeg gjerne skulle vært akkurat nå - det er her dyne nevnes...) og erstattet med noe som ligner dette:

(Dette er IKKE tyvlånt, ei heller en kopi. Men muligens et plagiat. Men jeg har laget det helt selv. I PowerPoint, faktisk.)

Nå skal det visstnok være mulig å finne igjen det støtende innholdet på sidene til DMCA (altså ikke YMCA - begynte du å synge på den nå?), men uproft nok har søkesidene deres ligget nede siden jeg mottok e-posten. Så enn så lenge må jeg leve i uvisshet.

Har du bedrevet med ulovligheter i det siste?

Og så klarer jeg ikke å dy meg:

Et kupp?

Jeg er egentlig ikke sånn veldig loppemarkedete av meg. Iallefall ikke av typen som stiller seg foran døra to timer før det åpner, for deretter å kaste seg inn og sprutløpe for å komme først til godsakene. Men for all del, jeg sveiper gjerne innom et loppemarked hvis det befinner seg i nærheten av meg. Og jeg veit hva jeg evt. ser etter - fine flasker, rammer og lysestaker (loppemarkedugler er sjelden sjarmerende...). Problemet er vel helst at jeg ikke helt evner å finne perlene blant - unnskyld alle loppeentusiaster - alt skrotet. 

Men hvis jeg hadde hatt evnen, kunne jeg for eksempel kjøpt denne engang så staselige saken, pusset den opp med nennsom hånd - og plassert den på herregården min.

Fordums storhet

Eller, siden vi såvidt har begynt å kikke oss om etter en ny sofa, slått til her og fått en prydelig utgave med marmorbord på kjøpet.

Fryd for øyet? Både sofaen og Mannen selvfølgelig...

Jeg gikk tomhendt fra loppemarkedet denne gangen. Men Mannen gjorde - ifølge ham selv - et kupp!

En sjeldent lekker utgave av et - eh - leopardglass...

Bli sett(2)! Ukens ugle #44, 45 og 46

Det er alt for lenge siden ukens ugle ble presentert, derfor slår jeg til med tre på en gang. Og benytter samtidig anledningen til å predikere aldri så lite: Det er mørkt ute, bli sett, bruk refleks! Selv utstyrer jeg meg med et blinkende armbind når bikkja og jeg tråkker rundt på mørke kvelder.

Uglerefleksene har jeg grini meg til fra en kollega. De er selvklebende, så jeg må velge med omhu hvor jeg skal klistre dem fast. Og det er veldig vanskelig å ta et fint bilde av en refleks, har jeg funnet ut...

Rød, hvit og grønn refleksugle.

Oktobersangen

Det var sånn på seinhøsten i fjor, stående i bilkø på vei til jobben, at det kom gitarklimpring ut av radioen. Aha, tenkte jeg, Lillebjørn! Men så begynte "Lillebjørn" å synge, på engelsk! Aha, tenkte jeg, en engelsk utgave av Lillebjørn!

Men artisten var ikke engelsk, og ikke var han så lik Lillebjørn heller, egentlig. Derimot var det en framtidig Spelemannsprisvinner som framførte låta si October. En stillferdig og stemningsfull låt som også ga meg idéen til 12 kommende blogginnlegg.

Si hei til Jonas Alaska!

  

Tida går, bloggen består -men du verden så trått det går!

I går bemerket fjortisen at det nesten var én måned siden jeg hadde blogga sist. Og ærlig talt, sånt går da virkelig ikke an?! Hva vil vel mine sånn ca. tre(?) faste lesere tro? Ikke kommer Ukens ugle og månedens sang for oktober er ennå ikke lagt ut. At jeg med ujevne mellomrom faktisk har idéer til blogginnlegg, er det aldri noen som noensinne finner ut. Jeg kryper til korset og legger meg flat - i motsetning til visse andre personer som er i mediebildet for tida...

Og siden det er nå er nesten tre år siden jeg la ut denne videosnutten sist, våger jeg å legge den ut én gang til. Som en aldri så liten forklaring, iallefall...