One down, three to go!

Det er alltid rart det der med ferie. Tida går både veldig fort og veldig sakte. Og man har på samme tid gjort veldig mye og veldig lite. Allerede forrige mandag begynte jeg å få litt angst for at det snart var over, men i dag, ei uke seinere, klarer jeg å innse at jeg bare har unna gjort 1/4 av ferien. Jeg har altså hele tre uker igjen!

Når det gjelder feriemålene jeg har satt meg, kan jeg vel ikke si at de er helt i rute. Bortsett fra antall sette filmer. Der er jeg allerede i mål. Men, jeg holder forstatt på med den første boka, jeg har bare passert 10 000 skritt to ganger og manualene er brukt kun én økt. (Dårlige) jordbær er fortært én gang og melonen måtte hastespises før den ble dårlig. Så her er det altså stort forbedringspotensiale!

Men, noe vi har da fått gjort:

Vi har vært ute på en aldri så liten skogstur!

Vi KUNNE gått i denne retningen, men vi gikk til venstre i stedet...

Vi har OMSIDER fått olja kjøkkenbenken!

Nyolja og blank! Nå har oljen trukket inn og den er midre blank, men veldig glad! 

Og så har vi malt en mur blå:

Fargen er HELT umulig å gjengi på bilder...

Mannen mente at t-skjorta hans hadde samme farge som veggen. Det stemte selvsagt ikke! Men selv om t-skjorta ligner seg sjøl, ser jo veggen mintgrønn ut her!

Nei, veggen og t-skjorta har ikke samme farge!

Vi har vært kulturelle og vært på kunstutstilling:

Mannen ville se på et bilde av Kjell Nupen. Kunstverket henger til venstre for bildet her...

Jeg har gjenoppdaga en gammel favoritt: klikk og pek-spill!

The Book of the Unwritten Tales, - godt, gammaldags eventyrspill!

Vi har spilt badminton:

Når badmintonballen er større en racketten!

Og fått testa det nye tørkestativet

En gang i tida var mannens truser svarte. Og grå. Og blå...

Mulig dette ikke helt kan sammenlignes med alt det fantastiske som spammes ut over face, insta og snap for tiden! Men hey, dette er ferien vår i år! Sånn er det bare...

I all anstendighets navn!

Jeg må jo huske å ønske alle et riktig godt nytt år

med de beste ønsker om et flott og innholdsrikt 2016!

(Så skal jeg så snart som mulig prøve å samle trådene og fortsette der jeg slapp...)

Navnefest

Da jeg fikk barn for (hjelpes meg) snart 27 år siden, tror jeg flertallet valgte å døpe barna sine. Som knapt 20-åring tror jeg ikke at jeg tenkte på noe annet alternativ, visste vel knapt at noe annet fantes. Mannen, som noen år tidligere hadde valgt å ikke konfirmere seg, var muligens inne på tanken om å la være, men nå ble det kirkelig dåp for den førstefødte. Og den andre- og tredjefødte. 

Det er litt annerledes nå. Nå er det stadig flere som velger alternativer til dåp og i dag har jeg for første gang overvært en humanistisk navnefest. En absolutt flott og høytidelig markering, som jeg uten tvil kunne ha valgt selv hvis jeg skulle ha valgt om igjen. I dag var det mitt yngste barnebarn som ble feiret i en verdig seremoni.

Mor og datter (evt. datter og barnebarn)

Henriette har stort sett tatt dagen med stoisk ro.

Ingen stor forskjell på et navnefestgavebord i forhold til et dåpsgavebord.

Til og med kakebordet er til forveksling likt dåpskakebordet.

Selveste kaken!

Far, mor og Henriette.  

Disse fine små!

Det har blitt litt for lite barnebarnsoppdateringer her på bloggen! Det blir litt sånn når de fleste av bildene man mottar, kommer på snap og når man sjøl er sammen med de søte små, er man mer opptatt med å se beundrende på dem ennå ta bilder. Men tida går, og jammen gror ikke nurkene til.

Hedwig begynner å nærme seg 10 måneder. Aktiv, "skravlete" og nysgjerrig. Et av hennes daglige gjøremål er å hjelpe til med å rydde på kjøkkenet:

Og når man først rydder, skal det gjøres skikkelig!

Henriette er snart 3 måneder. Jeg tror hun er i gang med gymnastiske øvelser som å snurre rundt...

Og smile kan hun iallfall! Bestefar dro sikkert en god vits!

I valgomatenes vold!

At jeg har klare sosialistiske tendenser er det ingen tvil om, men at jeg skulle ha SÅ klare sosialistiske tendenser, det kom litt overraskende på meg... 

Nå skal man selvfølgelig ikke stole blindt på valgomatene, men en viss retningssnor gir de jo. At jeg ikke kommer til å stemme blått, blåblått eller brunt i morgen kan jeg garantere. Men jeg vil si at det er like tvilsomt at jeg kommer til å putte Rødt sin valgseddel i urnen. Så hvem kommer jeg da til å stemme på? Se, det har jeg i skrivende stund fortsatt ingen anelse om...

Heidi - valgforvirret

Været og sånn

Jeg tror jeg har relativt mange med meg når jeg påstår at sommerværet i år, det har vært - vel - ganske ræva! Det har blåst, det har regna og det har liksom aldri blitt ordentlig, ordentlig varmt. Seriøst, jeg gikk en tur i midten av juli - en av de pene dagene - og kjente det kalde draget i lufta. Det draget som man helst ikke bør kjenne før langt ut i august, kanskje ikke før i september! Nå er ikke jeg et sånt veldig solhungrig menneske, men jeg tror de fleste personer har behov for litt varme, lys og stabilitet om sommeren. Det hjelper ikke at Meterologisk institutt går ut og sier at temperaturen kun har vært 0,5 grader (eller noe sånt) lavere enn NORMALEN, men hva pokker er normalen? Og så har vi de stadige avisoverskriftene: Nyt finværet, det vil ikke vare eller Ingen utsikter til sommervær med det første eller Neste uke kommer sommeren!, men så kom den visst ikke allikevel.

Nå ble vi grundig bortskjemt i fjor, selv om fjorårssommeren var mer sånn som jeg husker barndommens sommere. Trolig er det selvbedrag. Men nå husker jeg sommere som har vært ganske så like årets sommer også, der vi for eksempel aldri fikk olja utebenken fordi det aldri ble tørt nok. Men det er definitivt én ting til vi har blitt snytt for i år, som vi iallfall har hatt de par-tre siste årene, nemlig påskesommeren! En periode i mars/april som har hatt tilnærma sommerlige temperaturer og som har gjort at grillsesong og hageliv har startet ekstra tidlig (og som for det meste har gitt oss falske forhåpninger). Det hjelper ikke at påsken var tidlig i år, perioden kom uansett ikke.

Men, det er iallfall én positiv ting oppi alt elendet: På denne tiden i fjor, midt i alt strålende sommervær, begynte folk å gnåle om at det var høst! August er ikke høst, august er fortsatt sommer! Og jeg kan tenke meg at grunnen til at jeg knapt har hørt ordet høst så langt denne måneden, er at folk fortsatt håper og venter på, at vi iallfall skal få ei fin og varm uke før vi begynner å forberede oss til jul!

Juli i fjor, Heidi sitter ute på terrassen i strålende vær.

Slutten av juni i år, Heidi og Mannen på strålende konsert i ikke så strålende vær. 

Var SÅ glad for at jeg hadde tatt med meg vinterkåpa på tur!

Ferieventing

Når jeg en gang skal se tilbake på ferien sommeren 2015, så er det ikke først og fremst været jeg kommer til å huske (det er uansett ikke særlig minneverdig). Nei, det jeg kommer til å huske, er ventingen! Først på tenåringen som skulle komme hjem fra sin første singeltur til England, deretter på Mannen som trolig nettopp i skrivende øyeblikk har landet på Gardermoen etter noen dagers vandring i Nederland. Som tidligere nevnt, så er det ikke akkurat synd på meg og jeg har fortsatt ei hel ferieuke igjen, men det er det at denne ventingen gjør meg særdeles uproduktiv. Joda, jeg har lest bøker, sett både filmer og serier og til og med gjort ferdig et håndarbeid og det er jo absolutt sånne ting en ferie gjerne må inneholde. Men allikevel, jeg kjenner at jeg nesten blir stressa av å ikke ha et mål og mening med ferien. Kanskje det rett og slett skyldes dårlig planlegging fra min side, kanskje jeg er bortskjemt etter mange år med fine og opplevelsesrike sommerferier. Kanskje jeg nå rett og slett skal sette meg ned og planlegge hva denne siste ferieuka mi skal inneholde? Det skal jeg gjøre. Bare Mannen har kommet hjem...

Mannen har til og med fått pynt til uniformen sin på grunn av vandring i Nederland (også kalt Nijmegen-marsjen...)

Ferietid!

Sånn, da er man godt og vel uoffisielt i gang med ferien. Offisielt begynner den egentlig først i morgen. Og i år må jeg si at jeg er blant dem som heier på hjemmeferie!

Nå skal det ikke påstås at det er helt frivillig, men når både Mannen og tenåringsdatteren har lagt planer som ikke inkluderer meg, så blir det sånn i år. Og i den sammenheng bør nevnes at vi har relativt store og felles planer til høsten, så direkte synd på meg er det ikke. Selv om det må innrømmes at jeg i korte øyeblikk har følt meg en smule både snytt og snurt. Men bikkja og jeg skal holde fortet, vi! Gå lange turer, spise bare sunn og god mat, fråtse i filmer, serier og bøker. Strikke litt, rydde litt, planlegge litt. Og sikkert få til en liten opplevelse hist og her. Dette skal bli så bra! Og kanskje akkurat det man trenger i år!

Bikkja og meg mot røkla!

Her går det unna!

For nøyaktig sju måneder siden i dag, ble Mannen og jeg besteforeldre for første gang. Men allerede på det tidspunktet visste vi at det ikke var det eneste barnebarnet vi skulle få. For på selveste farsdagen avslørte mellomste datter seg selv. Hun satt nemlig bare å pirket i eggerøra. Og hun elsker eggerøra mi! Med én høygravid datter tilstede, slengte Mannen ut en bemerkning som var ment som fleip: Er du smelt på tjukka også? Det var bare det at mellomste datter ikke kunne benekte at det var tilfellet!

Så derfor, 2. juli kom det nye barnebarnet. Og siden vi tydeligvis er en jente-familie, ble det nok en vakker og perfekt liten datterdatter på 3065 g fordelt på 50 cm. Foreløpig er hun navnløs, men jeg har sett navnelista foreldrene jobber etter, så jeg regner med at de snart lander på det perfekte!

Nesten helt ny!

Mor var uforskammet sprek to dager etter fødselen.

To ble raskt til tre...

Det farlige Internettet

Man advares stadig om hvor farlig Internett kan være. Ikke del alt av bilder, ikke del opplysninger om deg sjøl, vær forsiktig med hvem du kommer i kontakt med osv. osv. I dette er det mye både viktig og riktig og dette er selvfølgelig noe man innprenter sine barn. Men nytter det noe særlig? Og hvor farlig er det egentlig?

For kort tid siden slapp husets tenåring bomben. Jo, hun hadde møtt en fyr på nett og nå ville han gjerne komme og hilse på! For å si det sånn, det er mange tanker som raser rundt i et mammahode i en sånn situasjon! Hva er dette, hvem er dette, hvordan skal vi takle det? Og så viste det seg å ikke være så skummelt i det hele tatt. Torsdag denne uka sto verdens hyggeligste, høfligste og ikke minst engelsk gutt ganske så plutselig i stua mi. 

Noen blir litt fortere husvarme enn andre!

Den unge engelskmannen hadde selvfølgelig ordnet seg husvære i Oslo, men etter ei dårlig natt der, tilbød jeg ham heller om å flytte inn til oss. Eller, iallfall "crashe" på sofaen her et par netter. Noe han tydeligvis foretrakk framfor å dele rom med seks russere på vandrerhjem.

Hmm, noen har okkupert sofaen min! Og Mannen sin!

(Nå må vi for svarte få fortgang i oppussingen, sånn at vi kan tilby folk anstendige soveplasser!

Nevnte jeg forresten at fyren jobber som kokk? Og hvor ofte får du en ukjent inn i huset som etter to dager tilbyr seg å lage middag til hele familien?

Hummus- en liten del av maten vi fikk servert, jeg glemte å ta bilde av resten...

Konklusjon: ikke alle på Internett er seriemordere, noen ER faktisk den de gir seg ut for, jeg har fått trimmet en noe skranten og ubrukt engelsk og ikke minst, verden er egentlig ganske liten...

Våronn og årgangsfrø

Ferie til tross, her har man ikke ligget på latsida! Her har man gjort en innsats for å øke familiens matforråd utover seinsommeren. Forhåpentligvis kan vi med tider høste både gule og røde cherrytomater, sukkererter og jungelagurker(!). Noen frø er ekstra krevende, sånn som for eksempel persillefrø. De vil gjerne legges i vann noen døgn før de havner i jorda og i tillegg ha nytt vann en-to ganger. Makan til kravstorhet! De fikk ligge i vann et par døgn, det er så, men vannbytte ble det ikke snakk om. Må ikke skjemme bort frøa heller!

Nå får vi bare vente å se om det blir noe spiring i nærmeste framtid. Noen av frøene er nemlig skikkelige årgangsfrø. Såing har stått på programmet i flere år, men tydeligvis ikke blitt gjennomført. Spurte ekspeditøren i butikken der jeg investerte i nye frø, plantebriketter og et aldri så lite vindusdrivhus om hun trodde det gjorde noe om frøa hadde gått ut på dato. Det trodde hun ikke. Men jeg nevnte ikke for henne HVOR lenge det var siden frøa hadde gått ut på dato...

Grønnsaker, krydderurter og blomster i skjønn forening - kanskje...

Nå får man bare smøre seg med tålmodighet, passe på å dusje frøene jevnlig og la være å tenke på hvor mye tomater man kunne ha kjøpt for sånn ca. 500,- kroner. Dessuten, jeg kan krysse av nok en ting på nyttårsforsettlista mi!

Happy morsdag!

Kommersielt eller ikke - jeg håper alle mødre der ute har fått den oppmerksomheten de fortjener i dag! Jeg er heldig - og får oppmerksomhet. Skal ikke se bort fra at det hjelper å invitere på middag og kaker...

Statistikk - og vaksine

Så gikk man ned for - om ikke full telling - så iallfall for halvfull telling! Jeg glemmer alltid hvordan en forkjølelse kan forløpe. For mens en influensa (som undertegnede muligens bare har hatt én gang) slår en i bakken straks, så kan en forkjølelse bruke noen dager på å bygge seg opp. Derfor holdt jeg det gående både mandag og tirsdag, før jeg ble nødt til å kaste inn håndkleet på onsdag. Og gikk dermed glipp av en samling jeg hadde sett fram til. Derimot rakk jeg å få med meg et jobbseminar jeg kanskje ikke hadde sett så mye fram til - og det sier kanskje sitt når en statistiker er det festligste innslaget! All ære til Kathrine Frey Frøslie som klarte å gjøre tørre fakta underholdene!

Nå dreide verken seminaret generelt - eller foredraget til Frøslie spesielt - seg om vaksine. Men jeg derimot er opptatt av vaksine. Og ser på det som en selvfølge som noe man skal gi barna sine! (Så lenge det ikke dreier seg om svineinfluensavaksinen. DEN var jeg i mot den - og det hadde jeg muligens litt rett i...) Jeg har rett og slett ingen forståelse for foreldre som uten medisinske årsaker trekker barna ut vaksinasjonsprogrammet i og med at det redder liv! Både for dem som har tatt vaksinen OG for dem som av forskjellige grunner ikke KAN ta vaksinen. Og her er statistik god å ha!

Nå trenger statistiske skjemaer ofte litt mer inngående forklaringer, men allikevel synes jeg mange tall er klare her. 1 av 100 barn med meslinger får feberkrampe, 1 av 1000 barn får det av MMR-vaksine, 3000 av 1 million barn med meslinger får blødningssykdom, mens bare 26 av 1 million barn får det av MMR-vaksine. Og kanskje viktigst: 1 av 100 000 barn får akutt, dødelig hjernehinnebetennelse av meslinger, INGEN får det av MMR-vaksine. Hvordan TØR noen å la være å vaksinere barna sine?

Kjære, lille forkjølelse!

Det passer veldig dårlig at du stikker innom akkurat nå! Trodde jeg hadde gjort det klart for deg da du andtydet at du ville komme på besøk på onsdag. Jeg ga deg te med honning og trodde vi var vel forlikte. Men neida, i går mens jeg sto og lagde pizza, kastet du deg plutselig om halsen min. Det er litt uhøflig å komme sånn helt ubedt. Og gjester som ikke vet sin besøkelsestid, er aldri særlig populære. Du underholdt både meg og Mannen store deler av natta, så kvart på sju i dag morges tok jeg deg med ned på sofaen og serverte deg mer te. Sitronte med honning. Og her har vi stort sett tilbrakt dagen sammen. Nå tror jeg vi skal være enige om at det er på tide at du forsvinner. Har nemlig ikke tid til at du skal oppholde meg nå. Det skjer så mye de tre første dagene neste uke. Hvis du først absolutt måtte komme innom, kunne du valgt torsdag eller fredag neste uke istedet! Men nå har du vært her og nå kan du dra. Tror ikke vi sier "på gjensyn"!

Te, te og mere te.

Og så: Nyttårsforsettene!

Å joda, her skal det være nyttårsforsetter! Nå har jeg kjørt på i to år uten særlig spesifikke (og iallfall ikke utførte) nyttårsforsetter - og for å si det sånn, jeg har ikke blitt noen bedre utgave av meg selv for det! Så derfor har jeg gått hardt ut og erklært at jeg skal ha 100 nyttårsforsetter i 2015. Og 100 forsetter har det blitt! (Selv med manglende innspill fra resten av familien til tross for uttallige oppfordringer om å medvirke...)

Om det er gjennomførbart, vil bare tiden vise. Men det må jo innrømmes at dette ikke bare er en forbedringsliste. Den inneholder også mange (forhåpentligvis) festlige ting. Så får vi se da, når året er omme, om man har nådd noen mål!

Here we go:

1.	Blogge minst én gang i uka (vil være med å hindre blogg-døden)
2.	Kommentere på minst to blogger i uka (se over)
3.	Lese minst 20 bøker i løpet av året (dette burde gå greit)
4.	Minst 5 av de 20 bøkene skal være bøker fra 1001-lista (dette er litt mindre greit, men OK)
5.	Lese maks to bøker samtidig (én på øyet, én på øret), fagbøker unntatt (gammel leveregel som har blitt tullet med)
6.	Se minst to filmer i uka (DENNE skal jeg klare!)
7.	Se minst 10 1001-filmer i løpet av året
8.	Høre minst 20 1001-album i løpet av året
9.	Gå minst 30 min. minst 5 ganger i uka (kan erstattes av en treningsøkt) (man har jo hund!)
10.	Begynne å trene 1-3 ganger i uka (jada, jada...)
11.	Spise 5 om dagen minst 5 ganger i uka (dette burde være enkelt og egentlig burde det stå 7 ganger i uka...)
12.	Så frø
13.	Lage et blomsterbed
14.	Ha minst én hjemmelaget julegave jula 2015 (vurderer å begynne allerede nå...)
15.	Lære noe nytt hver måned
16.	Lage noe nytt hver måned
17.	Ha minst fire temauker matmessig i løpet av året (suppe-uke?)
18.	Gå på julekonsert
19.	Gå på minst én konsert i tillegg i løpet av året (Minst!)
20.	Teater, opera, musikal - minst én gang i løpet av året
21.	Besøke et nytt land (har noen ideer her...)
22.	Ha grillfest (stor eller liten)
23.	Gå ned minst 10 kg med utgangspunkt i vekta 1.1.15 (og bli der!) (Dette er et nødvendig onde!)
24.	Ikke kjøpe nye klær (med unntak av sokker og undertøy) før 10 kg er borte (hvis ikke alle bukser skulle revne el…)
25.	Ta manikyr (har gavekort)
26.	Bake mer!
27.	Bli flinkere til å stelle føttene
28.	Se sesong 3 av Game of Thrones
29.	Se sesong 3 av Suits
30.	Se sesong 3 av Homeland
31.	Dra på piknik
32.	Strikke ferdig to mariusgensere
33.	Brodere (ferdig?) på juleduken
34.	Gjennopplive fotobloggen (Rupert!?)
35.	Gå på loppemarked
36.	Omorganisere krydderskapet
37.	Lære å lage sushi
38.	Få nye briller (er nok litt utdatert her...)
39.	Flytte inn på nytt soverom (et forsett som er litt avhengig av Mannen!)
40.	Dra på juletur
41.	Skyte med pil og bue
42.	Gå på date med mannen minst én gang i måneden (kino, ut og spise, dra på tur) (dette blir nok hyggelig!)
43.	Ta en skikkelig opprydding i klesskapet (ingen kommentar)
44.	Lage fotobok
45.	Støtte en god sak!
46.	Kjøpe nytt dusjkabinett
47.	Gå på kino minst 6 ganger i løpet av året (her kan jeg slå sammen to forsetter i en smekk - date og kino!)
48.	Geocache - finne minst 10 poster
49.	Sove i gjennomsnitt minst 6,5 t pr. natt pr. uke (les: legge seg tidligere) (i snitt, altså...)
50.	Dra på skogstur minst fire ganger
51.	Ta flere bilder (bruke speilrefleksen mer aktivt!)
52.	Ta et oppgjør med singelsokkskuffen
53.	Rydde og kassere bøker i bokhylla
54.	Rydde i gardiner og duker
55.	Kvitte oss med én pose "unødvendigheter" i uka (i tillegg til vanlig søppel og matavfall)
56.	Lage minst én ny matrett i måneden
57.	Ta én selfie i uka (for å sjekke om punkt 23. er under utarbeidelse)
58.	Begynne juleforberedelsene til jula 2015 i oktober! (Seriøst! Lei av å være bakpå!)
59.	Bruke symaskinen til noe annet enn å sy i knapper og legge opp (et eller annet syprosjekt)
60.	Bytte ut svart te med urtete/fruktte to ganger i uka
61.	Bruke mindre til på nett, surfing og sosiale medier (innarbeide gode vaner) (hehe, dette blir den aller verste av alle forsettene!)
62.	Lage budsjett/føre regnskap hver måned (iallfall få litt bedre oversikt)
63.	Lære å lage minst tre gode drinker
64.	Finne et bestikk vi har lyst til å samle på
65.	Begynne å samle på et kaffeservise (IKEA sitt er ikke så fint lenger...)
66.	Lære å spille ukulele
67.	Lære bikkja to nye triks
68.	Gå til frisør
69.	Sykle
70.	Fikse og male gjerde mot naboer
71.	Bruke mer neglelakk
72.	Bli flinkere til å bruke sminke (iallfall bruke litt. Innimellom...)
73.	Invitere til spillkveld
74.	Invitere noen på kveldsmat
75.	Rydde, sortere og kaste papirer
76.	Rydde i matboden
77.	Gå ut og spise én gang i måneden (nok en mulighet til sammenslåing av forsetter)
78.	Skrive opp hvilke bøker som er lest og filmer som er sett! (her er generaltabben fra 2014 - ikke skrevet opp en ting, husker ikke noe!)
79.	Ta minst én topptur (på et fjell i min nærhet)
80.	Lage en liten urtehage
81.	Lage et insektshotell
82.	Gå på kunstutstilling el.
83.	Pusse og olje kjøkkenbenken
84.	Pusse opp gangen
85.	Innrede fin uteplass
86.	Strikke et babyteppe
87.	Strikke ei pute
88.	Lage til- og fralapper selv (har materiale i mengder!)
89.	Hjemmelagde kort til bursdager etc. (se over)
90.	Snekre noe, helt på egenhånd. (med bare litt hjelp...)
91.	Rydde (og holde orden) i baderomsskapet mitt.
92.	Pusle puslespill
93.	Lage ukemeny hver uke
94.	Teste ut nye frisyrer/oppsett (siden jeg nå har tenkt å la håret vokse litt)
95.	Gjøre noe drastisk med vaskerommet
96.	Organisere smykker og bli flinkere til å bruke dem
97.	Slutte å prokrastinere (særlig...)
98.	Bli en racer til å planlegge! (særlig 2...)
99.	Utforske en eller annen norsk by
100.	Begynne på nyttårsforsettene tidligere! (og kanskje ikke nødvendigvis ha så mange?)

Forsett nr. 91 - litt usikker på om jeg skjønner behovet...?

Det har jo ikke begynt å tilte engang...

Sommer, 1. august

Ikke før er juli passert før det begynner å florere med "nå er sommeren på hell". Det er den vel ikke! Det skråner ikke det aller minste! Vi har iallfall minst én god sommermåned igjen før vi behøver å begynne å tenke på jul... 

Du løper som ei jente!

Det er veldig mange skjellsord jeg egentlig aldri har forstått. De fleste begynner med "jævla" etterfulgt av et mer eller mindre velvalgt beskrivende ord. "Idiot" er ganske forståelig, da har en person oppført seg dust, "bonde" derimot er ikke like selvforklarende og rammer dessuten et helt segment.

Et ord som provoserende nok ikke ser ut til å trenge et "jævla" foran seg, er ordet jente. Hvem har vel ikke hørt "du sipper som ei jente", "du er pysete som ei jente" eller "slutt å oppføre deg som ei jente!"? 

Interessant nok er det gutter og voksne som dømmer jentene ned og tillegger dem egenskaper som i utgangspunktet ikke er der. Jenter selv, før de er blitt trykket ned og dømt, er tøffe! Som jenter!

Tankevekkende filmsnutt av regissøren Lauren Greenfield. 

Det var vår - og det ble sommer...

Alla dessa inlägg som kom och gick, 

inte visste jag att det var bloggen.

                                  Fritt etter Stig Johansson

Jeg trodde jeg var inne i en god steam, men steamen var visst ikke så god allikevel!

Jeg hadde for eksempel planer om å skrive litt om flom:

Men få dager seinere var flomfaren over:

Jeg burde absolutt funnet på noe å skrive om Marius:

Eller om det å bestige høye topper:

(uten å avsløre at de ligger få meter over bakkenivå)

Jeg kunne jo vist fram loppegaver fra jentene til mor og far:

Eller loppisfynd jeg har gjort selv:

(som jeg har litt uklare planer om hva jeg skal gjøre med...)

Jeg burde jo dokumentert mitt første(!) møte med sushi:

Og kommet med en bokanbefaling eller to:

Jeg burde ha skrevet litt om hage og vist fram før- og etterbilder:

(men foreløpig har jeg visst bare før-bildene...)

Jeg hadde iallfall store planer om å skrive litt om årets feriemål som begynner på Po:

Og om fritidsaktiviteter som begynner på pi:

Og ikke å forglemme skattejakt for voksne:

Men vaffelspising, dét hadde jeg ingen planer om å skrive noe om:

Så får vi se da. Noen av temaene er utdaterte. Andre kommer jeg definitivt tilbake til!

So long!

Døgnflue

Knopper i går, i full blomst i dag, og i morgen ligger mesteparten av kronbladene på bakken. Omtrent så langvarig er blomstringen på epletreet.

Men det er veldig vakkert de sekundene det varer! Og lille bie med venner jobber flittig.

Om blogging

De fleste som en eller annen gang har begynt med en ny hobby, har sikkert tenkt tanken: Dette er gøy! Dette skal jeg ALDRI slutte med! Sånn var det iallfall med meg da jeg for noen år siden oppdaget scrapbooking. De aller ivrigste scrapperne hevdet at dette ikke var en hobby, dette var en livstil! Og jeg likte tanken, selv om jeg selv aldri ble en av de aller ivrigste. Nå skal jeg ikke påstå at alle som så på det som en livstil har slutta med å lage fine album, men jeg tør vedde på at rimelig mange har falt fra. Selv har jeg ikke limt inn et eneste bilde siden 2007 (men jeg har enorme mengder med papir og utstyr som jeg ikke har de minste planer om å kvitte meg med). 

Men altså, nå skulle jeg ikke skrive om scrapbooking, men blogging. For dessverre ser man de samme tendensene her. De siste par åra har mange store bloggere forsvunnet. Og sikkert enda flere av de små. Og mange av dem som fortsatt holder koken, skriver mye sjeldnere. Bortsett fra de som faktisk lever av bloggen sin, da. De må jo produsere.

Heldigvis lever ikke jeg av bloggen min. Det hadde blitt temmelig magert. Med tre innlegg hittil i år, (fire med dette) har jeg satt en foreløpig bunnrekord. Problemet er at det er vanskelig å finne på noe å skrive om. Kanskje spesielt etter at ungene har blitt store og til og med har flyttet hjemmefra og livet for oss her hjemme har blitt litt mer forutsigbart. (Eller - har det egentlig det?) Men jeg savner bloggen! Jeg savner å skrive innlegg og dele bilder (og ikke bare slenge ut et og annet bilde på Instagram). Og ikke minst savner jeg det å kunne bla tilbake i bloggen og lese om ting vi har gjort og opplevd. Selv om det er mye gjentagelser fra år til år. Med jul, påske og 17. mai. Så kanskje man bare rett og slett skal kjøre på? Med jul, påske og 17. mai. En filmanmeldelse og en matoppskrift. Og enkle hverdagsting. For selv om det er hyggelig å bli lest og kommentert, så er det aller mest for seg selv man blogger, er det ikke?