Man advares stadig om hvor farlig Internett kan være. Ikke del alt av bilder, ikke del opplysninger om deg sjøl, vær forsiktig med hvem du kommer i kontakt med osv. osv. I dette er det mye både viktig og riktig og dette er selvfølgelig noe man innprenter sine barn. Men nytter det noe særlig? Og hvor farlig er det egentlig?
For kort tid siden slapp husets tenåring bomben. Jo, hun hadde møtt en fyr på nett og nå ville han gjerne komme og hilse på! For å si det sånn, det er mange tanker som raser rundt i et mammahode i en sånn situasjon! Hva er dette, hvem er dette, hvordan skal vi takle det? Og så viste det seg å ikke være så skummelt i det hele tatt. Torsdag denne uka sto verdens hyggeligste, høfligste og ikke minst engelsk gutt ganske så plutselig i stua mi.
Noen blir litt fortere husvarme enn andre!
Den unge engelskmannen hadde selvfølgelig ordnet seg husvære i Oslo, men etter ei dårlig natt der, tilbød jeg ham heller om å flytte inn til oss. Eller, iallfall "crashe" på sofaen her et par netter. Noe han tydeligvis foretrakk framfor å dele rom med seks russere på vandrerhjem.
Hmm, noen har okkupert sofaen min! Og Mannen sin!
(Nå må vi for svarte få fortgang i oppussingen, sånn at vi kan tilby folk anstendige soveplasser!
Nevnte jeg forresten at fyren jobber som kokk? Og hvor ofte får du en ukjent inn i huset som etter to dager tilbyr seg å lage middag til hele familien?
Hummus- en liten del av maten vi fikk servert, jeg glemte å ta bilde av resten...
Konklusjon: ikke alle på Internett er seriemordere, noen ER faktisk den de gir seg ut for, jeg har fått trimmet en noe skranten og ubrukt engelsk og ikke minst, verden er egentlig ganske liten...
Nei, ikke alle er like skumle. Jeg traff min mann på mIRC i 1998. Det var tider, det! :)
SvarSlettSer man det! Min svoger og ekskona møttes gjennom et nettspill. (Pategonia?) Og i riktig gamle dager chatta jeg på ICQ. Men mannen min møtte jeg i russetida. ;)
SlettAha, så det var altså kokke-haikeren fra det store internettet :-)
SvarSlettSynes jo dere er både modige og rause som tok ham inn og gav husly. Godt det ble en positiv og hyggelig opplevelse. Sant at ikke alle har skumle hensikter, sikkert de færreste. Det er bare det at det vet man jo ikke på forhånd.
Nei, man vet jo ikke det. Men så er det vel sånn her som i de fleste andre saker, det er mest de sakene som går ille man hører om. Det som går bra er ikke så spennende?
SlettDet kan alltid gå bra - selv om jeg nok fortsatt vil ha på meg skeptisk-filter. Teller til hans fordel at han ville komme på besøk, og ikke lokke noen ut i verden til seg.
SvarSlettOgså så praktisk og deilig med en kokk, da!
Haha, veldig kjekt med kokk! Og ja, veldig sympatisk at han insisterte på å komme og hilse på!
SlettSunn skepsis er alltid lurt, overdreven frykt er begrensende! :)