Ferietid!

Sånn, da er man godt og vel uoffisielt i gang med ferien. Offisielt begynner den egentlig først i morgen. Og i år må jeg si at jeg er blant dem som heier på hjemmeferie!

Nå skal det ikke påstås at det er helt frivillig, men når både Mannen og tenåringsdatteren har lagt planer som ikke inkluderer meg, så blir det sånn i år. Og i den sammenheng bør nevnes at vi har relativt store og felles planer til høsten, så direkte synd på meg er det ikke. Selv om det må innrømmes at jeg i korte øyeblikk har følt meg en smule både snytt og snurt. Men bikkja og jeg skal holde fortet, vi! Gå lange turer, spise bare sunn og god mat, fråtse i filmer, serier og bøker. Strikke litt, rydde litt, planlegge litt. Og sikkert få til en liten opplevelse hist og her. Dette skal bli så bra! Og kanskje akkurat det man trenger i år!

Bikkja og meg mot røkla!

Byttehandel

Det var en mørk og stormfull aften... 

Vel, mørk var den, men slett ikke så stormfull på disse kanter av landet som det var blitt spådd på forhånd. Men uansett storm eller ei, har man hund må hund ut. Og noen ganger når hund må ut, gidder jeg ikke å finne på hvor vi skal gå, men overlater til bikkja å bestemme veien. Mens jeg trekker ut av byen når jeg bestemmer, har bikkjekreket en tendens til å trekke inn mot mer sentrumsnære områder. (Jeg har en viss mistanke om at grunnen er at det er adskillig lettere å finne noe spiselig i sentrum...)

I kveld fikk altså bikkja lov til å bestemme veien. Og da kan man jo bare gjette hvor vi gikk. Og det å bevege seg sentrumsnært en fredagskveld er i grunn en historie i seg selv.  Da kryr det av - hm - visse elementer ute. Et av disse elementene, i form av en noe bedugget dame, falt i staver over den fine hunden min. (Heldigvis forsøkte hun ikke å klappe krapylet, da hadde hun nok skiftet mening ganske fort...) Og kom med en forespørsel om jeg ville bytte bikkja mot mannen hennes!

I bytte mot en mann?

Det tok noen sekunder før jeg skjønte hva dama sa, men da jeg skjønte det, sa jeg at jeg lovte å tenke på saken! Dama hadde forøvrig med seg mannen, så byttehandelen kunne ha blitt foretatt på stedet. Det må nevnes at verken bikkja eller mannen kom med høylytte protester...

Kan vel ikke bytte bort snuskelusken min! I så fall tror jeg mannen burde hatt et etternavn som Pitt, Clooney, Gosling eller Depp...

Kampen om de edle dråpene

Både bikkja og jeg er glade i krem. Krem beregnet på kropp. Arbeidsfordelingen er sånn at jeg smører på, bikkja smører av...

Fot + krem = yummi!

De siste dagers observasjoner

Her har man sett fram til noen etterlengtede og velfortjente(?) - jo, velfortjente! - feriedager, for så i stor grad være nødt til å bruke dem på å pleie forkjølelse. Vinterens andre forkjølelse, faktisk. Jeg tror det må skyldes tran! Og da slett ikke mangel på tran. Jeg har aldri før inntatt så store mengder tran og denne høsten/vinteren har jeg fortært nesten ei hel flaske helt alene - og altså vært kraftig forkjølet hele to ganger. Og, som den gode arbeidstaker jeg er, har jeg selvfølgelig sørget for å legge begge sykdomsperiodene til helger og allerede planlagte fridager.

Uansett, de siste nettene er tilbrakt godt oppstøttet av en mengde puter til nærmest sittende stilling på sofaen. Noe som, om ikke annet, iallefall har hindret at resten av husstanden har blitt holdt våkne av ribbeinsbrekkende, brokkfremkallende hostekuler. (Og gitt tilgang til uendelige mengder av suppete, romantiske filmer på Netflix...)

Noen erfaringer rikere er jeg dog blitt, og kan dele med dere at:

• Det er en samhandling mellom øyelukkemusklene og hosterefleksen. Så fort øynene glir igjen og man holder på å falle i søvn, begynner det å klø infernalsk i halsen og man får ei hostekule av en annen verden. 

• Noskapin (og sikkert andre reseptfrie hosteremedier) VIRKER IKKE! Det gjør forøvrig ikke en hjemmesmidd blanding av honning, sitron, chili, kanel og ingefær heller...

Virker IKKE og smaker høgg!

• Bikkja synes samsoving er fantastisk. Og benytter ethvert ubevoktet øyeblikk (for eksempel det mellom øynene lukkes og hostekula starter) til å legge seg godt tilrette. Og lar seg slett ikke affisere av ei hostekule eller fem...

Sovende hund, ikke fullt så sovende matmor...

Man ser ikke helt fram til å skulle tilbake på jobb i morgen, men heldigvis er det bare fire hele arbeidsuker fram til påske. Da skal man være frisk! Og bli uthvilt...

Våt hund

- er ganske stygg hund! I tillegg blir den ganske ulykkelig og vil iallefall ikke være med på bilder!

(Jeg så trolig ikke ut som en blomsterkrans selv etter den plutselige regnskuren...)

Hund i solnedgang

Og det var vel egentlig det jeg hadde å si i kveld...

Det gjelder å innrette seg

Mens den ene har funnet seg den ultimate ligge og spille PlayStation-stillingen har den andre inntatt den beste kose mens jeg kan og samtidig følge med-stillingen.

OK, jeg innrømmer det; et innlegg totalt uten substans og innhold. Jeg bare gadd verken å hente kameraet for å laste inn bilder eller bruke fantasien noe særlig...

Bursdagsnevø, hageselskap og ny hjerteknuser

Når en av favorittnevøene har bursdag, reiser man gjerne langt og lengre enn langt for å delta i feiringen (vel, 10 mil er kanskje ikke såå langt akkurat, men uansett!)

Nybliven 8-åring med ny BMX-sykkel.

Nå var det slett ikke bare ny 8-åring i det huset. For et par dager siden flyttet det nemlig inn noe enda nyere. En 8-ukering, faktisk. En fin liten Gyro.

Linn is in løøv.

Nå viste det seg at Gyro var en trøtt liten fyr, som fant det for godt å sovne litt rett som det var.

Fliser er gode å sove på. Gjerne med sko som hodestøtte...

Det var forresten flere trøtte fyrer i selskapet!

Mannen vet å finne seg til rette.

Har man bursdag i mai, er det selvfølgelig uteselskap som gjelder. Med grillpølser og kaker i hagen. Værgudene var stort sett på vår side og vi merket kun en liten antydning til snø. Fire snøkrystaller eller så.

Og sånn ser det ut når et skikkelig hageselskap er vel overstått! Takk for mat og kaker!

For hundeelskere

Til de som ennå ikke har fått med seg den rørende historien om den blinde løshunden Fiona. Enkelte av den yngre generasjonen her i familien måtte tørke tårene både tredje og fjerde gang de så filmsnutten. Hold lommetørklet klart!

Tur! Tur, sa jeg!

De aller, aller fleste bikkjer blir sjeleglade når de hører ordet TUR! Da hoppes og sprettes og logres det så man nesten ikke skulle tro at dyret hadde et eneste ledd i hele kroppen. Den forrige bikkja vår (iallefall i yngre år) sto planta ved døra før vi rakk å si -UR! 

Men hvordan er det så med Krapylet? Ord som MAT fører til stor begeistring, ordet UT (å tisse) har også ganske rask og god effekt for da skal vi - eller først og fremst bikkja - ut på gårdsplassen i løpestreng. Men hva skjer så når vi roper TUR!? Mulig ordet blir forvekslet med "nå skal vi leke gjemsel" for saken er at bikkja forsvinner!

Dere klarer ikke å finne meg her?

Her kan dere IALLEFALL ikke se meg!

Jeg har en mistanke om at det muligens kan være selve påkledningsprosessen som er avskrekkende for dyret, for når vi først er ute, er vi særs lykkelige. Og jeg kan jo glede Krapylet med at hvis vårværet som vi har nå fortsetter, slipper vi iallefall genser de neste 5-6 månedene.

Resignasjonen...

Dadadadadadadada dadadadadadadada

Batman!

Har en sang på hjernen! Blir ikke kvitt den. Har nynnet på den i hele dag. Det fantastiske er jo at det er en hund som synger den!

Nei, så sitter man her da

- og titter ut av vinduet.

Det er vel ikke noe merkelig med det?

I serien: Rare sovestillinger...

Jeg begynner å bli ganske overbevist om at vi har skaffet oss ei bikkje uten ledd i kroppen...

Uten sammenligning forøvrig

- men det er da virkelig en viss likhet?

Men selv om bikkja kan både sitt, dekk, bli, high five og "danse", skal vi ikke se bort fra at godeste Albert var hakket smartere...

I disse jakttider

Statisk

Ikke min hund denne gangen, men jeg vurderer sterkt å bytte ut skinnsofaen med en av mikrofiber for å oppnå samme effekt!

Alt det handler om

- er å finne seg en skikkelig god hvilestilling!

(Jeg kan forsikre om at dyret er i live og at alle handlinger er frivillige. Ingen ble skadd under fotoseansen.)

Tilpasning

Enkelte har evnen til å tilpasse seg og utnytte de muligheter som finnes. Og ja, det soves...

Mann for sin hatt

- eller mer korrekt, hund for sin genser. 

Nå er jeg i utgangspunktet ikke sånn superbegeistret for dyr med klær, men når man har en hund med en mor som er født like naken som deg og meg og som ser sånn ut,

tilsier gener at en viss bekledning er tvingende nødvendig. 

Nå hadde Krapylet opprinnelig en genser som første fostermor omsorgsfullt hadde heklet og som har fungert helt greit hele vinteren. Fram til i forrige uke. I et ubevoktet øyeblikk hadde da beistet klart å få tak i genseren sin og fant det særdeles fornøyelig å tygge og rive et digert hull i den. Jeg får unnskylde bikkja med det at hun er særs blond.

Selv om det nå riktignok er vår om bare noen få øyeblikk, kan det forsatt bli noen kalde dager (selv om de SELVFØLGELIG blir i fåtall) og dermed var det ikke annet for mor å gjøre enn å gripe pinnene fatt og strikke en ny genser.

Nå ble denne genseren så avansert at den faktisk har hette. Snart 13 syntes dette var ganske kult, men Krapylet var ikke helt overbevist. Jeg var fornøyd med at jeg fikk brukt opp alt garnet...

Julekortbildemotivjakt

Siden datter med ny kjæreste stort sett glimret med sitt fravær hele helgen og datter i Bodø riktignok var hjemme en snartur, men allikevel ikke hjemmehjemme, ble det datter med hund som ble årets utvalgte julekortmotiv. Men hund som julekortmotiv er ikke alltid like uproblematisk. For hund som opplever matmor sittende på gulvet oppfatter det hele som lek og må med jevne mellomrom bort for å gnafse på fotografen.

Og matmor ble plutselig en hånd mindre...

Men med mild overtalelse og et snev av tvang, ble nå iallefall ett av bildene såpass vellykket at FotoKnudsen fikk i oppdrag å masseprodusere julekort. Så om forhåpentligvis få dager vil familie og venner få et vakkert motiv dumpende ned i postkassa.

Datter og hund.

Selve julekortbildet er ikke blant disse, men jeg tror de fleste vil skjønne sånn ca hva julekortmotivet viser.