27.11.13

Kjære medtrafikanter!

Jeg tror de aller fleste som kan føre en bil, vet hva et ratt er. For de usikre kan jeg nevne at det er den runde ringen du sitter og holder i når du kjører bilen. Den som, når du vrir på den, får bilen til svinge samme retning som du vrir. 

Det langt færre vet, er at til venstre og litt bak rattet (se over), sitter det en spak. Eventuelt pinne, stang eller lignende. Denne spaken er standardutstyr på de aller fleste biler. (Kanskje med unntak av Mercedes og BMW og andre bilmerker i høy prisklasse. Her tror jeg spaken muligens kan være ekstrautstyr, som kjøperen ikke ser seg råd til å investere i siden bilen allerede har kostet flust med penger.) Denne spaken er bevegelig! Den kan skyves opp og den kan skyves ned, i noen tilfeller også fram og tilbake. Men det er opp- og nedbevegelsen vi skal ta for oss her. Når du skyver spaken opp eller ned, begynner det å blinke et lys på utsiden av bilen. Dette kalles blinklys. Skyver du spaken opp, blinker det på høyre side av bilen, drar du spaken ned, blinker det på venstre side. 

Det smarte her er at hvis du for eksempel har planer om å svinge til høyre i et kryss, drar du spaken opp og lyset på høyre side blinker. Dette gir biler som ligger bak deg eller som står og venter i krysset et signal om at du har planer om å svinge til nettopp høyre, noe som gjør at de kan ta hensyn til deg og planlegge sin egen ferd videre. Og muligens vil de la være å vise deg den midterste fingeren sin.

Dette gjelder også rundkjøringer! Men her blir det litt mer komplisert. For her kan det hende at du faktisk må bruke spaken to ganger! Først ned og så opp. Dette gjelder hvis du skal svinge til venstre i rundkjøringer. Og det er kanskje litt merkelig at du skal være nødt til å skyve på spaken selv om du skal rett fram i rundkjøringa også, men det skal du faktisk. Men da holder det med at du skyver den opp og vips! er du trygt gjennom den rundkjøringa også.

Høres kjekt ut, ikke sant?


25.11.13

The american way

Snart jul eller ei, mat må man ha uansett! Og torsdag denne uka, feirer amerikanerne thanksgiving. Nå har ikke jeg noen planer om å adoptere denne tradisjonen, men jeg må innrømme at jeg lenge har hatt lyst til innta et skikkelig thanksgivingmåltid med kalkun og diverse tilbehør. Derfor er nå kalkun innkjøpt og skal i slutten av uka forhåpentligvis inngå i et fortreffelig måltid.

Men ikke nok med det! Vi tar den selvfølgelig helt ut denne uka og server kun amerikansk mat til middag. Oppskriftene har jeg tenkt å hente fra denne boka, som jeg tilfeldigvis har i mitt eie:

Far heter Daddy - faren min het Helge...

Spørsmålet nå er om den amerikanske maten er så gjennomført usunn som jeg ofte har innbilt meg. Men etter å bladd i boka, ser det ut til at man kan finne retter til litt mer nøkternt kosthold også. Dagens rett ble dermed Corn chowder (tykk, kremet maissuppe).

Nesten grøttykk suppe.

Jeg "klarte" ikke helt å følge oppskriften til Craig Whitson, men har omtrent de samme ingrediensene. Her er Heidis versjon av Corn chowder:

(4 porsjoner)
1 pakke bacon
1 gul løk
1/2 rød paprika
1/2 rød chili
1 boks hermetiske (hakkede) tomater
2 små bokser mais
2 poteter
3 dl vann
1 kartong matfløte
1 ts salt
1 ts sukker
1/8 ts malt allehånde
sort pepper

Kutt grønnsakene i terninger og baconet i mindre biter. Stek baconet sprøtt i en tykkbunnet kjele før du lar det trekke av på kjøkkenpapir. Stek løken i baconfettet og la paprika og chili surre med et par minutter. Tilsett hermetiske tomater, potet og vann, samt salt, sukker og allehånde. Kok opp og la trekke til poteten er mør (ca. 15 minutter). 

Tilsett halvannen boks med maiskorn og kjør blandingen glatt med en stavmikser (akkurat dette sto det ingenting om i den opprinnelige oppskriften...). 

Tilsett matfløten og gi det hele et oppkok. Ha i resten av maisen og smak til med pepper. Tilsett mer væske (vann eller melk) hvis du synes suppa er for tykk. Dryss over baconet til slutt.

24.11.13

Det nærmer seg!

Og det tydeligvis med stormskritt!

Det er selvfølgelig jula jeg snakker om. Drøyt fire uker sier kalenderen at det gjenstår før det ringes inn. Jeg bare står her og gaper. Var det ikke akkurat august? Er høstferien allerede over?

Én ting er at Plantasjen har full juleutstilling fra september og at julemarsipanen har en framtredende plass i butikkene fra og med oktober, men det er sånn det alltid har vært og sånn det skal være. Men i følge Instagram er jammen meg folk allerede ferdig med pepperkakebaksten og annen julebakst. Og det før jeg i det hele tatt har tenkt på å kjøpe med meg en boks krydrede julehjerter hjem fra Rema!

Mulig det er den lange og fine sommeren og den like fine høsten som har forstyrret biorytmen min. For jeg er jo egentlig et skikkelig julemenneske. Som ikke nødvendigvis er så tidlig ute, men elsker det meste som har med jula å gjøre. Men så langt kan juleforberedelsen i Heidi-heimen oppsummeres med dette:

15-åringen har latt skjegget gro. Fantastisk skjeggvekst på den jenta!

Jeg HAR faktisk blitt ferdig med en julegave. Eller faktisk 24. Fordi gaven er en julekalender. Som jeg måtte sende avgårde til mottaker i går.

Og i familieselskap i går ble sesongens første julemiddag servert. 

Så da gjenstår kun resten... 

21.11.13

Frydelig frost

Veit ikke med dere, men jeg gleder meg iallfall til Disneys nye animasjonsfilm kommer på kino i romjulen! 


20.11.13

Verneverdig

Da kan jeg opplyse alle interesserte om at tre dagers intentsivt HMS-kurs er gjennomført og at jeg nå selvfølgelig kan alt om arbeidsmiljø, sykefravær og risikovurdering. 

Ett av tre kompendier...

Dermed er jeg nå godt rustet for å komme tilbake til jobb for å verne om mine medarbeidere.

Viktig næringsinntak under kursing

Bare jeg husker å la være å nevne resultatet på kursets avsluttende quiz...

Hilsen Heidi, relativt ferskt verneombud


19.11.13

Gravity


Det er en god stund siden jeg lot meg begeistre av filmer i 3D. Avatar var bra, men etter det har jeg personlig stort sett foretrukket filmer i vanlig 2D selv om 3D har vært et alternativ. Nå har jeg imidlertid gjort et unntak. Og jeg anbefaler alle andre som har planer om å se filmen Gravity det samme! Og ikke minst, jeg anbefaler alle å se Gravity!

Jeg aner ikke hvor realistisk Gravity er, men jeg innbiller meg at den er ganske autentisk. For selv om hele filmen utspiller seg i verdensrommet, er dette slett ingen science fitction. Den handler om et par astronauter som er ute på et arbeidsoppdrag for å gjøre noe vedlikehold på Hubble-teleskopet. Mens de befinner seg der langt oppi intet, forårsaker en eksplosjon i en russisk satelitt en katastrofal kjedereaksjon og våre venner, spilt av Sandra Bullock og George Clooney, utsettes for stor fare. Hvordan skal de klare å returnere til jorda når romskipet deres er skadet?

Filmen har kun de to nevnte skuespillerne på rollelisten, bortsett fra en astronaut du ser svevende rundt, samt en stemme som høres over radioen fra jordkloden. Det er vakkert, intenst nervepirrende og jeg er sjeleglad for at jeg aldri skal bli astronaut! Jeg blir ikke overrasket om vi får Oscar-nominasjoner for beste visuelle effekter, beste kinematografi eller beste kvinnelige hovedrolle!




18.11.13

Om å finne seg sjæl

For noen dager siden gjorde jeg et aldri så lite søk på verdsveva. Og ble litt overrasket da det tredje treffet i søket var ei lenke til min egen blogg. Noe som igjen førte til at jeg faktisk ble sittende og bla litt i nettopp denne min egen blogg. Da kjente jeg på at det var hyggelig med et lite tilbakeblikk.

Og sånn omtrent der og da bestemte jeg meg for at jeg måtte prøve å bli litt mer aktiv igjen. (At det allerede er ei drøy uke siden jeg bestemte meg for å øke aktivitetsnivået, trenger jeg jo slett ikke å nevne.) Så da sier vi  bare at det blir sånn, da?!

Neida...

Joda...

Neida...

Joda!

Kan ikke ha et blogginnlegg uten bilde! Og i mangel av noe annet, legger jeg ut bilde av lørdagsfrokosten min. Noe som viser at jeg både spiser ganske sunt, samt at ugler fortsatt er i fokus. Om noen skulle være i tvil...