19.5.14

Døgnflue

Knopper i går, i full blomst i dag, og i morgen ligger mesteparten av kronbladene på bakken. Omtrent så langvarig er blomstringen på epletreet.


Men det er veldig vakkert de sekundene det varer! Og lille bie med venner jobber flittig.


17.5.14

Hurra i rødt, hvitt og blått!

Hurra for 17. mai! Som nesten har gått etter oppskriften. Og det til tross for at vi ikke fikk gjort noen ting  i hagen før dagen og heller ikke ble ferdig med å rydde. Men vi har:

  • Kasta i oss frokosten (10-klassingen spiste frokost på skolen)
  • Løpt gjennom dusjen akkurat tidsnok til å rekke å kle seg før 17. mai-toget 
  • Gått snarveien for å se toget gå forbi én gang til
  • Gått til tredje glanepunkt bare for å oppdage at toget plutselig gikk en annen vei enn det har gjort i ALLE år og dermed gå glipp av tredje forbipassering
  • Sunget Norge i rødt, hvitt og blått sammen med en hyggelig engelsk(?)mann som hadde håndskrevet tekst av sangen
  • Forberedt en lunsj som kun var ti minutter forsinket til tross for at vertinnens tålmodighet ble tøyd litt utenfor tålegrensen
  • Spist oss stappmette på eggerøre, spekemat, ost og kjeks
  • Fortsatt med å spise kaker og jordbær selv om vi var stappmette
  • Vært ute og spist middag til tross for at vi fortsatt var litt mette etter lunsj og kaker
  • Spist softis selv om vi fortsatt var litt mette etter lunsj, kaker og middag
Det eneste som manglet i dag, var pølse. Hvis man da ikke regner med morrpølse...


17. mai, kort oppsummert.



16.5.14

Lille 17. mai-aften

Har bakt ukjent kokosbunn og velkjent sukkerbrød. Mannen monterer nye hagemøbler. Er det mer man bør gjøre før den syttende ringes inn? 

Kake en og kake to - som kanskje bør fylles og dekoreres...

Hilsen Heidi - som kanskje veit hva hun skal ha på seg, men slettes ikke finner flagget...

Selfies

Det finnes ikke veldig mange bilder av meg på bloggen her. Man må leite ganske nøye hvis man skal klare å finne noen. Men når man så virkelig klarer å ta et blinkskudd av et sjølportrett, bør det jo deles med alle?!

Titt-tei!

At Mannen først lurte på hvilken app jeg hadde brukt for å ta bildet, for deretter å mene at jeg lignet på et ekorn, velger jeg å ta som et kompliment! For her er det hverken apper eller ekorn, bare meg...

15.5.14

Arbeidsfordeling

Mannen og jeg har en arbeidsfordeling han stort sett er fornøyd med. Han roter - jeg maser om at han må rydde, han bruker penger - jeg kjefter og ordner opp. Nå skal det sies at jeg har en mann som også vasker både gulv og bad og er flink til å ta i et tak, bare jeg minner ham på det. Og han tar ansvar for bilparken, snekring og ekle ting som å rense tette rør. Men snømåking og gressklipping har vært ganske jevnt fordelt opp gjennom årene. 

Men det er spesielt ett punkt som har vært et stort diskusjonstema gjennom lang tid, nemlig matlaging! Her i huset er det stort sett jeg som lager maten. Noen er fornøyd med det, undertegnede aldeles ikke. Jeg har forsøkt med trusler og lokkemidler, uten særlig hell. Noen klarer alltid å vri seg unna - "du er så mye flinkere", "jeg klarer ikke", "jeg har ikke tid", "hvor er komfyren...?" 

Vi har imidlertid kommet til en slags ordning. Mannen skal være mer med å lage mat, i tillegg så har far og datter ansvar for å lage middag én gang i uka. Far har en tendens til å skyve hovedansvaret over på datter disse dagene (se unnskyldningene over), men siden datter heller ikke er så glad i å lage mat, jevner det seg til en viss grad ut. Men felles for dem begge, er at de stort sett må ha det inn med teskje hvordan de går fram. I dag fikk de i oppdrag å lage potet- og purresuppe. En rett som består av ca. fire ingredienser. Mor rabla ned fremgangsmåte på post-it-lapper før hun dro på jobb.

Potet- og purresuppe. Består av potet, purre, buljong, vann + litt til.

Jeg kom hjem til nesten ferdig middag i dag. Jeg fikk kun kritikk for å ha glemt å skrive hvor store biter potetene skulle kuttes i og hva plata skulle ha stått på...

Jeg må for ordens skyld legge ut et bilde av Mannen der han faktisk lager mat. Trodde det var i fjor, men jeg måtte visst helt tilbake til 2012 for å finne billedbeviset...

Mannen steker pannekaker. Helt alene.


13.5.14

Se, hun strikker!

Når vi nå først er inne på temaet hobby: Jeg innbiller meg at det ikke er så mange som sysler med trolldeig i dag. Eller lager oppsatser av tørka blomster. (Undertegnede har bedrevet begge deler.) Når det gjelder strikking derimot, ser det aldri helt ut til å gå av moten. Det kan ligge i dvale noen år, men så blomstrer interessen opp igjen og "alle" strikker. Og strikketøyet blir dratt fram i både passende og mer upassende sammenhenger. På buss, i selskaper og til og med på jobbmøter. Jeg har strikka siden barneskolen. I perioder. Det aller meste har endt opp i uferdige produkter. Nå er jeg på kjøret igjen. Med mønsterstrikk. For hva er vel mer naturlig enn å begynne å strikke på en ullvott i mai måned?

Rødt, hvitt, men ikke blått. Selv om det er mai.

12.5.14

Jobben min!

Hvis noen noen gang skulle lure på hvordan jeg egentlig har det på jobben - vel, her kommer en god beskrivelse av en helt vanlig arbeidsdag!

11.5.14

Om blogging


De fleste som en eller annen gang har begynt med en ny hobby, har sikkert tenkt tanken: Dette er gøy! Dette skal jeg ALDRI slutte med! Sånn var det iallfall med meg da jeg for noen år siden oppdaget scrapbooking. De aller ivrigste scrapperne hevdet at dette ikke var en hobby, dette var en livstil! Og jeg likte tanken, selv om jeg selv aldri ble en av de aller ivrigste. Nå skal jeg ikke påstå at alle som så på det som en livstil har slutta med å lage fine album, men jeg tør vedde på at rimelig mange har falt fra. Selv har jeg ikke limt inn et eneste bilde siden 2007 (men jeg har enorme mengder med papir og utstyr som jeg ikke har de minste planer om å kvitte meg med). 

Men altså, nå skulle jeg ikke skrive om scrapbooking, men blogging. For dessverre ser man de samme tendensene her. De siste par åra har mange store bloggere forsvunnet. Og sikkert enda flere av de små. Og mange av dem som fortsatt holder koken, skriver mye sjeldnere. Bortsett fra de som faktisk lever av bloggen sin, da. De må jo produsere.

Heldigvis lever ikke jeg av bloggen min. Det hadde blitt temmelig magert. Med tre innlegg hittil i år, (fire med dette) har jeg satt en foreløpig bunnrekord. Problemet er at det er vanskelig å finne på noe å skrive om. Kanskje spesielt etter at ungene har blitt store og til og med har flyttet hjemmefra og livet for oss her hjemme har blitt litt mer forutsigbart. (Eller - har det egentlig det?) Men jeg savner bloggen! Jeg savner å skrive innlegg og dele bilder (og ikke bare slenge ut et og annet bilde på Instagram). Og ikke minst savner jeg det å kunne bla tilbake i bloggen og lese om ting vi har gjort og opplevd. Selv om det er mye gjentagelser fra år til år. Med jul, påske og 17. mai. Så kanskje man bare rett og slett skal kjøre på? Med jul, påske og 17. mai. En filmanmeldelse og en matoppskrift. Og enkle hverdagsting. For selv om det er hyggelig å bli lest og kommentert, så er det aller mest for seg selv man blogger, er det ikke?