Opp, opp, opp!

OK, topptur står på nyttårsforsettlista og jeg har selvfølgelig hatt intensjoner om å gjennomføre det i år. Jeg har bare ikke visst når, hvor og hvordan. Eller, jeg veit jo hvordan... Men så langt i år hadde det altså ikke blitt til noe. Helt til ei venninne sendte ei melding på fredag og lurte på om jeg var klar for Bjønnåsen. Ja, jo, hvorfor ikke? Rask googling viste at veien opp til Bjønnåsen var drøyt 3 km lang. Trodde jeg. Men nei, det var ikke den veien vi skulle gå! Vi skulle gå ei rute som var kortere og derfor følgelig også desto brattere!

Vel, min noe sprekere venninne hadde litt av et sytende og andpustent drog å dra på på oppturen. Men droget er sta og droget kom seg opp til slutt! Og turen ned gikk adskillig lettere med kun ett nestenfall samt en skikkelig lårmuskelstrekk på slutten.

På rett vei!

Rett opp der og rundt en knaus, så er vi framme! Sa venninnen. Vel, vi var iallfall over halvveis...

Litt historisk info.

Den adskillig sprekere venninnen har kamera - burde hatt lur...

Har man kommet seg opp, kommer man seg også ned. På et vis. Det må man jo bare...

Sjølberging

Dette vil jeg kalle en aldri så liten suksess! Det virkelig spirer og gror i pallekarmen min. Gulrøtter, reddiker, salat, timian, koriander og sukkererter. Nesten alt sammen trives og vokser, og jeg er daglig ute og beundrer resultatet.

Det er grønt, veldig grønt!

Men altså, ikke alt har vært heeelt vellykka. Jungelagurken min ser ikke ut til å trives. De første jeg planta ut, døde momentant. Trolig på grunn av manglende varme. Disse her ser heller ikke helt bra ut, men de er iallfall litt grønnne enn så lenge.

Det ligner en jungel, jaffal...

Som sagt, så er jeg ute og kikker på grønnsakene mine hver dag. Og det hender jeg tynner ut litt, for det har jeg lest at man skal gjøre. Og i dag var de uttynnede plantene så store at de kunne fungere som mat! Og de gjenværende plantene vil forhåpentligvis vokse seg enda større.

Salat! Ikke hoder ennå, men fullt spiselige blader.

Og reddiker. Av den avlange sorten.

Hilsen fornøyd gartner-Heidi

Det har jo ikke begynt å tilte engang...

Sommer, 1. august

Ikke før er juli passert før det begynner å florere med "nå er sommeren på hell". Det er den vel ikke! Det skråner ikke det aller minste! Vi har iallfall minst én god sommermåned igjen før vi behøver å begynne å tenke på jul... 

Det var vår - og det ble sommer...

Alla dessa inlägg som kom och gick, 

inte visste jag att det var bloggen.

                                  Fritt etter Stig Johansson

Jeg trodde jeg var inne i en god steam, men steamen var visst ikke så god allikevel!

Jeg hadde for eksempel planer om å skrive litt om flom:

Men få dager seinere var flomfaren over:

Jeg burde absolutt funnet på noe å skrive om Marius:

Eller om det å bestige høye topper:

(uten å avsløre at de ligger få meter over bakkenivå)

Jeg kunne jo vist fram loppegaver fra jentene til mor og far:

Eller loppisfynd jeg har gjort selv:

(som jeg har litt uklare planer om hva jeg skal gjøre med...)

Jeg burde jo dokumentert mitt første(!) møte med sushi:

Og kommet med en bokanbefaling eller to:

Jeg burde ha skrevet litt om hage og vist fram før- og etterbilder:

(men foreløpig har jeg visst bare før-bildene...)

Jeg hadde iallfall store planer om å skrive litt om årets feriemål som begynner på Po:

Og om fritidsaktiviteter som begynner på pi:

Og ikke å forglemme skattejakt for voksne:

Men vaffelspising, dét hadde jeg ingen planer om å skrive noe om:

Så får vi se da. Noen av temaene er utdaterte. Andre kommer jeg definitivt tilbake til!

So long!

For spesielt interesserte

Helgene bør inneholde et aldri så lite innslag av kultur. Derfor ble søndagsturen i dag lagt innom et museum!

Tydelig merking i riktig retning.

Vel framme med brodd i...

Myggmuseet er ikke spesielt stort, så man trenger ikke sette av så mange timer for å komme seg rundt.

Gratis inngang er alltid et pluss.

Her kan man få den informasjonen man trenger.

Naturens eget kunstverk, varierer etter tid og vinkel.

Instrument for å klappe for, eventuelt på, myggen.

Og det er alltid betryggende når sikkerheten blir satt i høysetet!

Jeg kan forøvrig informere om at hovedattraksjonen selv var hjertelig tilstede!

Back to normality

Nå er det kun noen få timer igjen av friheten for denne gang. Heldigvis så gruer man seg ikke til å komme tilbake på jobb, men man skulle så veldig gjerne hatt fri litt til. Iallefall nå som sommeren endelig ser ut til å ha startet.

Siste feriedag ble iallefall brukt på fornuftig vis, nemlig sommerens første ordentlige skogtur. Det kan imidlertid rapporteres om at formen er elendig og at oppoverbakker er noe herk. Til tross for at jeg faktisk tok tran i dag! På tide med nye og gode forsetter...

Grønn skog

Deler av veien var en utfordring.

Jeg fascineres alltid av trestier langt inni skogen.

Fjortisen var i adskillig bedre form enn sin mor, men holdt tålmodig følge hele veien.

Men ting går selvfølgelig mye bedre bare man har en fin drikkeflaske!

Siden sløvheten lenge leve og ugleoppdateringene har uteblitt, slenger jeg denne inn som

ukens ugle #39!

Hund i solnedgang

Og det var vel egentlig det jeg hadde å si i kveld...

Ut i skogen, opp i trærne

Et gjentagende fenomen i det Heidiske hjem er at så fort Mannen er ute av huset for noen dager, farer jentegjengen til skogs. Så derfor, nesten før Mannen i går satt på toget til Bergen, var vi ute og prøvde å finne en dam. At vi som vanlig slett ikke fant dammen vi leita etter, får så være. Men skogen er uansett praktfull på denne tiden av året Så herved er anbefalingen om et aldri så lite naturbesøk videresendt!

Som man roper i skogen...

På søndag begikk Heidi og Mannen en aldri så liten kjøretur inn i de dype hurdalske skoger. Og er det et sted man kan få kontakt med NATUREN, så må det være her. Det er for eksempel slett ikke uvanlig å møte større eller mindre flokker av framtidig fårikål rekende langs veiene.

Fru Sau lot oss aller nådigst forevige seg og familien.

Kuer har også relativt fritt leide i området og det samme gjelder ELG:

Om ikke akkurat i solnedgang, så iallefall elg!

Ser du ingen elg på bildet, sier du? Vel, nå har det seg sånn at elg synes biler som kjører fort forbi er HELT greit, men hvis bilen STOPPER! Det er skummelt det. Og da må man løpe så fort man kan!

Jeg påstår fortsatt at det er elg på bildet...

Du ser fortsatt ingen elg? Jeg skal gi deg elg, jeg!

ELG!

Vi fant, vi fant - Myrdammen!

Bare så det er sagt: Det er ikke skilta til Myrdammen. Nå er jeg helt sikker. Vi fant en stolpe der det muligens kan ha vært festa et skilt på før. Det var først når vi hadde kjørt av hovedveien, kjørt noen hundre meter bortover en grusvei, parkert bilen og gått noen meter at vi fant dette:

Og bare så det er sagt, ved Myrdammen er det virkelig fint. Sikkert en kjempeflott badeplass når det er sommer og det er satt ut mye bord og benker for familier på utflukt. Som ut-og-gå-på-tur-område er det noe mer begrenset, hvis man da ikke selv skal tråkke opp ukjente stier i skogen. Det går en grusvei fram til Nordbysjøen og that's it.

Pen utsikt utover Myrdammen.

Masse vannliljeblader, én blomst...

Demning ved Nordbysjøen, drikkevannskilde i Rælingen.

Lunsjen i dag var relativ enkel, men alltid en suksess!

Og siden skogsturen i dag ble ganske kortvarig, sveipet vi også i dag innom Rælingen bygdetun.

En koselig, gammeldags landhandel som blant annet solgte ferske bakevarer og hjemmelaget syltetøy.

Lunsj nummer 2: Kanelsnurrer.

Lunsjdessert: Hjemmelaget drops.

Og Pia fikk et aldri så lite kurs i hvordan tove epler.