31.12.14

Så var vi her igjen...

Racletten er fortært 


- og nå gjør jeg et halvhjerta forsøk på å fortære de siste julegodtrestene.


Men ut fra mengdene som er igjen av sistnevnte, tror jeg jeg vet hva som kommer til å befinne seg i påskeegeene 2015...

2014 er straks passé. Mannens og min raske oppsummering av året på vei hjem fra butikken i går, endte med enighet om at 2014 hadde vært et helt greit år, uten store, personlige nedturer og med en stor, personlig besteforeldreopptur helt på slutten. Dessuten hadde været oppført seg ganske så eksemplarisk store deler av året!

Og med disse velvalgte ord avslutter jeg 2014 og ønsker 2015 velkommen. Jeg er klar!

Godt nytt år til alle!

8.12.14

Velkommen Hedwig!

De som følger meg på facebook eller Instagram, har selvfølgelig allerede fått med seg nyheten. Og siden det nok for det meste er de samme menneskene som kunne tenkes å ramle innom bloggen, burde det nesten være unødvendig å gjenta det. Men det er så stort og unikt at det må sies igjen:

Jeg har blitt mormor!

En aldeles ny liten Hedwig Ilona!

Det er litt underlig å ta de ordene i munnen sin. Mormor er jo moren min! Og før det, moren til moren min. Nå er det altså jeg som skal bære den tittelen. Helt mentalt forberedt er man kanskje ikke og man føler seg muligens en ørliten smule eldre. Men det er bare å innse at dette er livets gang og forstå at ting går seg til. Men mest av alt er jeg veldig stolt av datteren min og samboeren hennes som har laget dette flunkende nye mennesket som jeg, og mange med meg, skal bli så uendelig glad i!

Mor og datter - datter og datterdatter


26.9.14

Byttehandel

Det var en mørk og stormfull aften... 

Vel, mørk var den, men slett ikke så stormfull på disse kanter av landet som det var blitt spådd på forhånd. Men uansett storm eller ei, har man hund må hund ut. Og noen ganger når hund må ut, gidder jeg ikke å finne på hvor vi skal gå, men overlater til bikkja å bestemme veien. Mens jeg trekker ut av byen når jeg bestemmer, har bikkjekreket en tendens til å trekke inn mot mer sentrumsnære områder. (Jeg har en viss mistanke om at grunnen er at det er adskillig lettere å finne noe spiselig i sentrum...)

I kveld fikk altså bikkja lov til å bestemme veien. Og da kan man jo bare gjette hvor vi gikk. Og det å bevege seg sentrumsnært en fredagskveld er i grunn en historie i seg selv.  Da kryr det av - hm - visse elementer ute. Et av disse elementene, i form av en noe bedugget dame, falt i staver over den fine hunden min. (Heldigvis forsøkte hun ikke å klappe krapylet, da hadde hun nok skiftet mening ganske fort...) Og kom med en forespørsel om jeg ville bytte bikkja mot mannen hennes!

I bytte mot en mann?

Det tok noen sekunder før jeg skjønte hva dama sa, men da jeg skjønte det, sa jeg at jeg lovte å tenke på saken! Dama hadde forøvrig med seg mannen, så byttehandelen kunne ha blitt foretatt på stedet. Det må nevnes at verken bikkja eller mannen kom med høylytte protester...

Kan vel ikke bytte bort snuskelusken min! I så fall tror jeg mannen burde hatt et etternavn som Pitt, Clooney, Gosling eller Depp...

1.8.14

Det har jo ikke begynt å tilte engang...

Sommer, 1. august

Ikke før er juli passert før det begynner å florere med "nå er sommeren på hell". Det er den vel ikke! Det skråner ikke det aller minste! Vi har iallfall minst én god sommermåned igjen før vi behøver å begynne å tenke på jul... 

5.7.14

Ferie som begynner på Po!

I flere år nå har jeg/vi drømt om å reise til Portugal på ferie. Det er bare det at vi ikke helt får det til sånn som vi vil. Derfor ble Portugal til Gotland for et par år siden (et reisemål jeg forøvrig sterkt vil anbefale!). I fjor kom vi hakket nærmere da vi faktisk klarte å komme oss til Spania. Fint der også, men ennå ikke helt i mål. Derfor tenkte vi at i år, i år får vi det til! I år blir det Portugal! Eller...?

Strandliv i Sopot

Eh... Nei! Ikke helt. Årets reisemål slutter ikke på -rtugal, men på -len. Nærmere bestemt byen Sopot, rett ved Gdansk i Polen. En fordums - og nå rehabilitert - badeby for fiffen. (Og oss andre.)

Vi skal spasere her - helst i lang, hvit kjole og med parasoll, føler jeg.
Og vi skal definitivt besøke denne rariteten.
Jeg møter en viss skepsis fra enkelte når jeg forteller at vi skal på sommerferie til Polen. Vi satser på at det blir helt greit! Så får vi heller ta Portugal neste gang. Kanskje...

28.6.14

Du løper som ei jente!

Det er veldig mange skjellsord jeg egentlig aldri har forstått. De fleste begynner med "jævla" etterfulgt av et mer eller mindre velvalgt beskrivende ord. "Idiot" er ganske forståelig, da har en person oppført seg dust, "bonde" derimot er ikke like selvforklarende og rammer dessuten et helt segment.

Et ord som provoserende nok ikke ser ut til å trenge et "jævla" foran seg, er ordet jente. Hvem har vel ikke hørt "du sipper som ei jente", "du er pysete som ei jente" eller "slutt å oppføre deg som ei jente!"? 

Interessant nok er det gutter og voksne som dømmer jentene ned og tillegger dem egenskaper som i utgangspunktet ikke er der. Jenter selv, før de er blitt trykket ned og dømt, er tøffe! Som jenter!



Tankevekkende filmsnutt av regissøren Lauren Greenfield

14.6.14

Det var vår - og det ble sommer...


Alla dessa inlägg som kom och gick, 
inte visste jag att det var bloggen.
                                  Fritt etter Stig Johansson


Jeg trodde jeg var inne i en god steam, men steamen var visst ikke så god allikevel!

Jeg hadde for eksempel planer om å skrive litt om flom:


Men få dager seinere var flomfaren over:


Jeg burde absolutt funnet på noe å skrive om Marius:


Eller om det å bestige høye topper:
(uten å avsløre at de ligger få meter over bakkenivå)


Jeg kunne jo vist fram loppegaver fra jentene til mor og far:


Eller loppisfynd jeg har gjort selv:
(som jeg har litt uklare planer om hva jeg skal gjøre med...)


Jeg burde jo dokumentert mitt første(!) møte med sushi:


Og kommet med en bokanbefaling eller to:


Jeg burde ha skrevet litt om hage og vist fram før- og etterbilder:
(men foreløpig har jeg visst bare før-bildene...)


Jeg hadde iallfall store planer om å skrive litt om årets feriemål som begynner på Po:


Og om fritidsaktiviteter som begynner på pi:


Og ikke å forglemme skattejakt for voksne:


Men vaffelspising, dét hadde jeg ingen planer om å skrive noe om:


Så får vi se da. Noen av temaene er utdaterte. Andre kommer jeg definitivt tilbake til!

So long!



19.5.14

Døgnflue

Knopper i går, i full blomst i dag, og i morgen ligger mesteparten av kronbladene på bakken. Omtrent så langvarig er blomstringen på epletreet.


Men det er veldig vakkert de sekundene det varer! Og lille bie med venner jobber flittig.


17.5.14

Hurra i rødt, hvitt og blått!

Hurra for 17. mai! Som nesten har gått etter oppskriften. Og det til tross for at vi ikke fikk gjort noen ting  i hagen før dagen og heller ikke ble ferdig med å rydde. Men vi har:

  • Kasta i oss frokosten (10-klassingen spiste frokost på skolen)
  • Løpt gjennom dusjen akkurat tidsnok til å rekke å kle seg før 17. mai-toget 
  • Gått snarveien for å se toget gå forbi én gang til
  • Gått til tredje glanepunkt bare for å oppdage at toget plutselig gikk en annen vei enn det har gjort i ALLE år og dermed gå glipp av tredje forbipassering
  • Sunget Norge i rødt, hvitt og blått sammen med en hyggelig engelsk(?)mann som hadde håndskrevet tekst av sangen
  • Forberedt en lunsj som kun var ti minutter forsinket til tross for at vertinnens tålmodighet ble tøyd litt utenfor tålegrensen
  • Spist oss stappmette på eggerøre, spekemat, ost og kjeks
  • Fortsatt med å spise kaker og jordbær selv om vi var stappmette
  • Vært ute og spist middag til tross for at vi fortsatt var litt mette etter lunsj og kaker
  • Spist softis selv om vi fortsatt var litt mette etter lunsj, kaker og middag
Det eneste som manglet i dag, var pølse. Hvis man da ikke regner med morrpølse...


17. mai, kort oppsummert.



16.5.14

Lille 17. mai-aften

Har bakt ukjent kokosbunn og velkjent sukkerbrød. Mannen monterer nye hagemøbler. Er det mer man bør gjøre før den syttende ringes inn? 

Kake en og kake to - som kanskje bør fylles og dekoreres...

Hilsen Heidi - som kanskje veit hva hun skal ha på seg, men slettes ikke finner flagget...

Selfies

Det finnes ikke veldig mange bilder av meg på bloggen her. Man må leite ganske nøye hvis man skal klare å finne noen. Men når man så virkelig klarer å ta et blinkskudd av et sjølportrett, bør det jo deles med alle?!

Titt-tei!

At Mannen først lurte på hvilken app jeg hadde brukt for å ta bildet, for deretter å mene at jeg lignet på et ekorn, velger jeg å ta som et kompliment! For her er det hverken apper eller ekorn, bare meg...

15.5.14

Arbeidsfordeling

Mannen og jeg har en arbeidsfordeling han stort sett er fornøyd med. Han roter - jeg maser om at han må rydde, han bruker penger - jeg kjefter og ordner opp. Nå skal det sies at jeg har en mann som også vasker både gulv og bad og er flink til å ta i et tak, bare jeg minner ham på det. Og han tar ansvar for bilparken, snekring og ekle ting som å rense tette rør. Men snømåking og gressklipping har vært ganske jevnt fordelt opp gjennom årene. 

Men det er spesielt ett punkt som har vært et stort diskusjonstema gjennom lang tid, nemlig matlaging! Her i huset er det stort sett jeg som lager maten. Noen er fornøyd med det, undertegnede aldeles ikke. Jeg har forsøkt med trusler og lokkemidler, uten særlig hell. Noen klarer alltid å vri seg unna - "du er så mye flinkere", "jeg klarer ikke", "jeg har ikke tid", "hvor er komfyren...?" 

Vi har imidlertid kommet til en slags ordning. Mannen skal være mer med å lage mat, i tillegg så har far og datter ansvar for å lage middag én gang i uka. Far har en tendens til å skyve hovedansvaret over på datter disse dagene (se unnskyldningene over), men siden datter heller ikke er så glad i å lage mat, jevner det seg til en viss grad ut. Men felles for dem begge, er at de stort sett må ha det inn med teskje hvordan de går fram. I dag fikk de i oppdrag å lage potet- og purresuppe. En rett som består av ca. fire ingredienser. Mor rabla ned fremgangsmåte på post-it-lapper før hun dro på jobb.

Potet- og purresuppe. Består av potet, purre, buljong, vann + litt til.

Jeg kom hjem til nesten ferdig middag i dag. Jeg fikk kun kritikk for å ha glemt å skrive hvor store biter potetene skulle kuttes i og hva plata skulle ha stått på...

Jeg må for ordens skyld legge ut et bilde av Mannen der han faktisk lager mat. Trodde det var i fjor, men jeg måtte visst helt tilbake til 2012 for å finne billedbeviset...

Mannen steker pannekaker. Helt alene.


13.5.14

Se, hun strikker!

Når vi nå først er inne på temaet hobby: Jeg innbiller meg at det ikke er så mange som sysler med trolldeig i dag. Eller lager oppsatser av tørka blomster. (Undertegnede har bedrevet begge deler.) Når det gjelder strikking derimot, ser det aldri helt ut til å gå av moten. Det kan ligge i dvale noen år, men så blomstrer interessen opp igjen og "alle" strikker. Og strikketøyet blir dratt fram i både passende og mer upassende sammenhenger. På buss, i selskaper og til og med på jobbmøter. Jeg har strikka siden barneskolen. I perioder. Det aller meste har endt opp i uferdige produkter. Nå er jeg på kjøret igjen. Med mønsterstrikk. For hva er vel mer naturlig enn å begynne å strikke på en ullvott i mai måned?

Rødt, hvitt, men ikke blått. Selv om det er mai.

12.5.14

Jobben min!

Hvis noen noen gang skulle lure på hvordan jeg egentlig har det på jobben - vel, her kommer en god beskrivelse av en helt vanlig arbeidsdag!

11.5.14

Om blogging


De fleste som en eller annen gang har begynt med en ny hobby, har sikkert tenkt tanken: Dette er gøy! Dette skal jeg ALDRI slutte med! Sånn var det iallfall med meg da jeg for noen år siden oppdaget scrapbooking. De aller ivrigste scrapperne hevdet at dette ikke var en hobby, dette var en livstil! Og jeg likte tanken, selv om jeg selv aldri ble en av de aller ivrigste. Nå skal jeg ikke påstå at alle som så på det som en livstil har slutta med å lage fine album, men jeg tør vedde på at rimelig mange har falt fra. Selv har jeg ikke limt inn et eneste bilde siden 2007 (men jeg har enorme mengder med papir og utstyr som jeg ikke har de minste planer om å kvitte meg med). 

Men altså, nå skulle jeg ikke skrive om scrapbooking, men blogging. For dessverre ser man de samme tendensene her. De siste par åra har mange store bloggere forsvunnet. Og sikkert enda flere av de små. Og mange av dem som fortsatt holder koken, skriver mye sjeldnere. Bortsett fra de som faktisk lever av bloggen sin, da. De må jo produsere.

Heldigvis lever ikke jeg av bloggen min. Det hadde blitt temmelig magert. Med tre innlegg hittil i år, (fire med dette) har jeg satt en foreløpig bunnrekord. Problemet er at det er vanskelig å finne på noe å skrive om. Kanskje spesielt etter at ungene har blitt store og til og med har flyttet hjemmefra og livet for oss her hjemme har blitt litt mer forutsigbart. (Eller - har det egentlig det?) Men jeg savner bloggen! Jeg savner å skrive innlegg og dele bilder (og ikke bare slenge ut et og annet bilde på Instagram). Og ikke minst savner jeg det å kunne bla tilbake i bloggen og lese om ting vi har gjort og opplevd. Selv om det er mye gjentagelser fra år til år. Med jul, påske og 17. mai. Så kanskje man bare rett og slett skal kjøre på? Med jul, påske og 17. mai. En filmanmeldelse og en matoppskrift. Og enkle hverdagsting. For selv om det er hyggelig å bli lest og kommentert, så er det aller mest for seg selv man blogger, er det ikke?

16.3.14

Sweet sixteen

Allerede i første innlegget jeg skriver etter innlegget der jeg lovte å (kanskje) aldri mer blogge om tid som flyr, bryter jeg løftet mitt. For her snakker vi om tid som VIRKELIG har flydd. Når yngstebarnet ditt, babyen din fyller 16 år, det er da du skjønner alvoret. Eller alvor og alvor, livets gang er vel et riktigere ord.

Lita og tannlaus, men frekk som få...

Interessen for kosmetikk og egenpleie kom tidlig.

En 16-åring som får gaver og frokost på senga, er ikke nødvendigvis helt klar for fotografering.

Men når man har begynt på selskapsforberedelsene, kan man aller nødigst la seg avfotografere.

Og mor har i dag laget pavlova for første gang. Sånn helt passe vellykket.

Pikebarnet er selvfølgelig blitt behørig feiret. Så voldsomt at far nå ligger helt utslått og "hviler" på sofaen. 

15.3.14

Plutselig! - to og en halv måned senere...

OK, vi snakker nå mars og livet fortsetter tydeligvis på high speed uten at jeg helt klarer å følge med. Det er mandager og fredager som gjelder, dagene innimellom tror jeg har opphørt å eksistere. Jeg har dessuten sånn ca. siden bursdagen min i august innbilt meg at jeg er ett år eldre enn jeg er. Noe som i seg sjøl er krise når man nærmer seg en periode i livet der kvinnens alder er unevnelig. Men kanskje det er her hele forklaringa ligger? Jeg haster mot min neste bursdag sånn at jeg skal bli à jour og når jeg fyller år neste gang, faller alt på plass og jeg er tilstede i tilværelsen. Uten nødvendigvis å ha fullført et kurs i mindfullness (se rosinen, føl rosinen, smak rosinen, vær tilstede mens du spiser rosinen...) Men seriøst, dette skal (kanskje) bli det siste innlegget som omhandler tid som flyr og mennesker (meg) som ikke klarer å henge med. (Men jeg lover, jeg skal aldri slutte å skrive om prokrastinering...)

Nå er det vår, vår er en ny start. For oss som verken har laget, begynt på (eller brutt) nyttårsløfter, er det på tide å sette i gang nå. Jeg jobber med saken...


Årets første hestehov. Et sikkert tegn. Gir alltid lykkefølelse.

1.1.14

Oppsummering - light...

Oppsummering, ja. Av 2013. Det blir ikke lett!

Én ting er at 2013 har vært det nest dårligste bloggåret siden oppstarten av bloggen (i 2007, faktisk!), en annen ting er at Mac-en min valgte å ta et (forhåpentligvis midlertidig) farvel med meg for to dager siden. Og med Mac-en forsvant alle bilder (neida, ikke for godt. Man har lært. De ligger på minnebrikker. Usortert og umerket...) og mye av hjernekapasiteten...

Så hva skal man da si om 2013? Hvis jeg skal gjøre et forsøk på å rote litt i hukommelsen, så kommer jeg egentlig bare på noen få ting. Som Spania-ferie, konfirmasjon og at jeg fortsatt sto i joggebukse og piska krem da gjestene begynte å ankomme på julaften (noe som forøvrig fører til en hel haug med ideer til nyttårsforsetter...). Joda, jeg har fått med meg at noen storheter har gått bort og at vi har hatt regjeringsskifte og sånt noe, men i det store og hele tror jeg jeg må slå fast at 2013 sånt rent personlig har vært et litt - hmm - anonymt år. Men se, kanskje det er nettopp dét man kommer til å se tilbake på som de gode år? Hvem veit...

2013 - jula det var så grønt

Så, skal vi bare si det sånn da. Takk til 2013 for at du var! Velkommen til 2014 for hva du nå måtte bli!

Og med disse dype og filosofiske tanker vil jeg få ønske alle

et riktig godt nytt år!