Nå er snart noen nødt til å stoppe tida for meg! En rask titt på kalenderen i stad konstaterte at det kun var drøyt 13 uker igjen til jul. 13 uker! Det er jo ingen ting! Og for de som sier at, joda, det er goood tid, dem om det! For det er allerede åtte uker siden vi kom hjem fra ferien i Spania og vi har jo bare så vidt kommet innenfor døra!
Men, nå er det verken jul eller sommerferie vi skal snakke om her. Nå skal det handle om konfirmasjon. Til datteren, den yngste. Som allerede ligger en uke tilbake i tid. Konfirmasjonene altså, ikke datteren.
Noen er ute i veldig god tid med ting, vi er (som muligens kjent) det ikke. Heidi hadde overlatt anskaffelse av lokale til Mannen. Han fikset det tross alt sånn at vi hadde forrige konfirmasjon på Akershus festning. Sånn ble det ikke denne gangen. Noe Mannen glemte å fortelle Heidi. For han tenkte da at vi liksågodt kunne feire dagen hos sin far, som for så vidt har plass nok. Men da satte Heidi seg på bakbeina. Det er fint hos svigerfar, men å fikse og ordne og styre og stelle med alt selv når man skal ha mange gjester, dét har man gjort før. Og dét hadde man ikke lyst til igjen. Så Mannen ble sendt ut med lua i handa rett før ferien og fikk heldigvis napp på første forsøk. Og vi fikk flotte lokaler på Aur gjestegård. Med super service og deilig mat i mengder. Og så vidunderlig det er å slippe både pynting og ikke minst rydding! Det svir ganske godt i nettbanken, men det kan det få lov til å gjøre i forbindelse med en sånn anledning!
Det ble litt dårlig med fotografering på selve dagen og en gjennomgang av kameraet i ettertid, viste store mangler. Ingen bilder av konfirmant med søstre, foreldre eller besteforeldre. Nesten ingen bilder av gjester. Dårlige bilder av kakebord osv. osv. Men noen bilder som bekrefter at dagen fant sted, kommer her:
Litt enklere borddekking enn om jeg hadde hatt full kontroll selv, men pent og ryddig.
Gaver til konfirmanten.
Vi husket å sende bilde til kakebakeren, men glemte helt å ta med tekst! Men kaka ble pent pyntet og smakte fortreffelig.
Litt vedmodig at yngstedatteren er i ferd med å tre inn i de voksnes rekker, men vi er uendelig stolte av den vakre datteren vår!