Det beste til slutt?

Ok, ferien kryper seg hastig mot slutten. Det er med litt sånn blandede følelser jeg forbereder meg til jobb i morgen. For sommeren har jo egentlig ikke begynt ennå, har den vel? Altså, nå er det jo sommer i minst én måned til, men den har liksom ikke helt kommet ordentlig i gang for det! Og dessuten så det er liksom ikke helt sånn fri da. Men på den annen side, vi har faktisk sommertid på jobben. Og det skal jeg nå passe på å benytte meg av i det som sikkert blir en super august!. Det er rein luksus å kunne gå hjem fra jobb klokka tre (under forutsetning at man klarer å være på jobb innen klokka åtte om morgenen, da...)

Men altså, det beste til slutt: Man har jo bursdag i dag! Og siden dagen ble feiret med familien i går, har dagen i dag vært særdeles avslappende, hvor jeg omtrent ikke har behøvd å løfte en finger. Frokost med rester fra i går, snill og oppvartende mann, hjemhentet pizza, kakerester, ryddig hus, sjokolade vi glemte å sette fram. Også (enda flere) gaver, da!

Jeg har flere ganger nevnt at Mannen legger stor prestisje i å kjøpe gaver til meg. Det tar liksom helt av og hadde han fått frie tømmer, hadde han trolig tømt sparekontoen for lengst! Og det er ikke akkurat målet mitt. I år sleit han litt med å finne det han ønsket og ba om et ekstra tips. Jeg sa at smykker er jo greit og sendte han et dårlig bilde fra et butikkvindu jeg hadde tatt på en kveldsrunde med bikkja. Det verken han eller jeg var klar over, og som heller ikke kommer klart fram på bildet jeg sendte ham, var at dette var smykker av Ole Lynggaard (uten at jeg egentlig er overbevist om at Mannen hadde reagert om han hadde hørt navnet heller...). Men uansett, Mannen drar til gullsmedforretningen, plukker seg ut TO smykker han syntes var "greie nok" og får først greie på prisen i det han skal betale! Han sier sjøl at han gjorde sitt beste for å holde maska da han dro kortet. For å si det sånn, det ble en veldig dyr "ekstragave" til fruen i år! Og han skal være glad for at det var smykker fra den relativt "rimelige" serien Forest av Ole Lynggaard jeg hadde sett meg ut, andre Lynggaard-smykker er enda mye dyrere!

Mannens "greie" ekstragave! Jeg synes smykkene er - unnskyld uttrykket - dritfine!

Det som muligens skulle være hovedgaven - turkise Converse og Escada-parfyme.

Gaven Mannen trolig er mest fornøyd med - en japansk sag! 

Snart klar!

Da er årets sandaler innkjøpt. Nå gjenstår kun litt sliping, pussing, klipping, filing, lakking og eventuelt vinkelsliping før føttene er klare for å møte de kommende lovede sommerdagene.

(OK, det må innrømmes at mine sandaler er av den litt mer comfy typen. Brede, flate og slett ikke pene, men åh, så gode å gå med!)

På tide å ta et hint?

Heidi og Krapylet legger ut på en liten vandring sånn i 7-tida hver morgen. Og siden Heidi fortsatt er i seinsommermodus, vandrer hun trofast rundt i sine gylna skor (les: sandaler) selvfølgelig uten sokker. Krapylet går forøvrig helt barbeint.

Til sin store forskrekkelse, møtte de på dagens rundtur en medvandrer bekledd med votter! Dette fikk Heidi til å tenke seg litt om og kjenne etter. Og jo, det må innrømmes at 3 grader pluss kanskje er litt kjølig. På hendene! Så i morgen kommer muligens antrekket til å bestå av sandaler OG vanter!

Prompesko

Det er noen år siden jeg oppdaget sportssandaler for første gang. Og det ble kjærlig fra første skritt. Siden er det dét som stort sett har bekledd føttene mine. Iallefall i perioden april-oktober. Fordelen med sånne sko er jo at de kan brukes til alt! Både arbeid og fritid, hverdag og fest. Nå ja, kanskje ikke akkurat fest... Men spesielt på ferie er sånne sko et must.

For en tid tilbake fant det ene av fjorårets to sandalpar det for godt å ryke i en søm, samt at det andre paret også begynte å få et ganske slitent uttrykk. Og da var det på tide å gå til anskaffelse av nye. Det tok litt tid å finne årets utgave, men en dag satt de der. Som skapt til foten. Muligens hakket styggere enn fjorårsutgaven, men her lar vi komfort gå milevis foran skjønnhet.

Åretst utgave. Med lyd.

Men så er det én ting man sjelden finner ut i skobutikken. Man prøver skoene, går noen skritt og alt er helt i orden. Så kommer man hjem, tar på seg skoene og går litt lengre. Og det er da det åpenbarer seg. Skoene lager lyd! Og ikke en sånn naturlig knirkelyd fra en ny sko. Nei, det dannes et vakum under foten og når man tråkker ned så dannes det en - vel - høyst menneskelig lyd. Og hva gjør man da? Man kan stoppe opp, se ned på skoene sine, riste på hodet og gestikulere - sånn at ALLE skjønner at det er SKOENE som lager lyden. Eller man kan se stygt på den som går ved siden av en.

Neste uke er det ferie og det kommer til å bli mye gåing. Heidi kommer garantert til å sende Mannen en god del stygge blikk...

Sko med lyd. Som skal være der...