Det er litt underlig, for ikke å si uvirkelig, å tenke på at hvis Mannen og Heidi hadde vært gift, så hadde de kunnet feire sølvbryllup neste år. Vel og merke om de hadde giftet seg med én gang de ble kjærester. Og dét gjorde de jo ikke. De fikk barn istedet... Men altså, sølvbryllup er da for gamle folk! Iallefall godt voksne! Betyr det at...? Nei, gamle er vi jaffal ikke!
Mannen er fortsatt langt, langt unna, så langt unna at google map slett ikke ville lage en kjøreanvisning til meg. Så dagen markeres relativt alene med et stykke brownie(s?) og et glass Pepsi Max. Og med vissheten om at det er i underkant av en måned igjen til Mannen er hjemme igjen. For godt!
Bloggifisert brownie, slett ikke verst det heller!