Hvorfor kjøre Skoda når man kan gå, da?

Og JA! Jeg har hørt den før.... Og bryr meg ikke noe om det når dere sier det så! Så det så!

Vel, i går foretok jeg min første ordentlige kjøretur med den nye bilen MIN! Og innrømmer litt motvillig at tantefaktene fortsatt sitter litt i. Men etter en sånn 10-12-20 turer til, så begynner de nok å forsvinne. Det som verre er, er at jeg plutselig har fått en fot og en arm for mye. For hva gjør jeg med høyrehånda når jeg først har startet bilen og så satt den i gir? Holder den på rattet? Hele tiden? Og så dette venstrebeinet da. Som plutselig er blitt totalt arbeidsløst. Og som innimellom, helt av seg selv, begynner å kave etter en kløtsj som ikke er der. Det blir morsomt den dagen den finner ut at den kan bruke bremsen som et kløtsjsubstitutt. Da blir det bråstopp da, og trolig et mindre hyggelig møte med bilen som måtte ligge bak. 

Skoda i dagslys. Forsatt blåskjær, men ikke fullt så blå som i nattemørket.

Og for å glede Mannen (som av en eller annen grunn virker som er mer stolt enn meg over bilen, til tross for at det er MIN bil), skal jeg legge ut noen spesifikasjoner om bilen. Og siden dette ikke er mitt fagområde, regner jeg med at det kan komme visse korrigeringer fra Mannen etterhvert.

Bilen er altså en Skoda Octavia Elegance. Den har 1,4 liters turbomotor med direkte innsprøytning, 7 trinns automatkasse og 122 hk. Fargen er aqua blue metallic. I tillegg er det avtagbart tilhengerfeste, ryggesensor, multifunksjonsratt og diverse elektriske nødvendigheter. Samt en veldig kjekk greie som gjør at vi kan koble mp3-spilleren direkte til stereoanlegget.

Hvordan frata barn enhver illusjon om noen gang å få et eget kjæledyr

Mitt tips: Gi dem en potteplante. Og be dem holde den i live! 

Venus fluefanger i juni. Så fornøyd med livet at hun til og med blomstret.

Et trist syn funnet bak en gardin i går.

Ikke for det. Jeg er glad i dyr og kunne sikkert gjerne hatt huset fullt hamstre, rotter, kaniner, fugler, fisker og hester, men det er noe med det at de skal stelles og tas vare på. Et dyr trenger tilsyn hver dag, en plante noe sjeldnere. Men nå må man vel tilstå at dette slett ikke er den første planta i huset som har strøket med. Det er noe med det, plutselig begynner disse plantene å bli kravstore og forlange at de for eksempel må få vann!?

Eksempel på hest jeg gjerne skulle hatt i huset. Den til venstre, altså...

Tannbørstefetisjisme

Det er vel ikke så rart at man har en viss fetisjisme for tannbørster -

når man kan få tak i så sjarmerende utgaver av arten?

...min, min, MIN!!

Endelig har bilen min kommet hjem! Én måned etter at vi bestemte oss for å kjøpe den, var den omsider klar og Mannen hentet den i dag. Med streng beskjed om å kjøre ytterst forsiktig.

I kveld har vi hatt den første prøveturen. Det vil si, Heidi har sittet tantete på passasjersiden, sterkt bekymret for om hun noen gang tør å kjøre bilen. Den er tross alt HELT ny, har automat og helt nye og ukjente knapper. Men siden den nå en gang liksom er min, så skal vi nok våge oss ut i det. Eller min og min... Det er familiebilen den skal fungere som, men siden den nå er registrert på meg... Jo, MIN!

I mørket er alle skodaer blå! Jeg tror den egentlig er litt mer sølvaktig enn den ser ut her. Vi får se når det blir lyst i morgen. Kanskje jeg får meg en overraskelse?

Jeg har iallefall aldri hatt en bil med 7 gir før.

Mulig bilforhandleren vet at jeg elsker tulipaner? For man får nemlig blomster når man kjøper seg bil. Selv om jeg må innrømme at Mannen fikk en adskillig flottere bukett da han kjøpte en 3000-kroners Volvo for et par år siden.

Vakker utsikt

Hurdal i sin vakreste vinterskrud.

Det er ikke alle forunt å ha en slik utsikt i løpet av arbeidsdagen! Og når da bildet i tillegg er tatt gjennom et bussvindu i fart med mitt enkle mobilkamera. Det var reint så Heidi igjen kom på at hun må ut og kjøpe nye skistøvler... Og Lise, jeg så elg! 

Ukesoppsummering

- eller: Hvordan har det gått med forsettene denne uka?

Helga full av ingenting går mot slutten og hva har man egentlig bedrevet? Jo, skal vi se, jeg har satt på oppvaskmaskinen et par ganger. Vaskemaskinen går vel på sin fjerde omgang nå. Jeg har strikket en vott, men var ikke helt fornøyd så jeg har begynt på en ny. Jeg har vurdert om jeg skal flytte over ting fra gammel, ødelagt lommebok til ny og rød, men ikke gjort det ennå. Jeg har lest litt (men alt for lite) i bok, jeg har sett to filmer (reprise begge to) og vært alt- alt- altfor mye på pc.

Når det gjelder uka generelt, så har det gått litt bedre med forsettene enn forrige uke. Jeg har husket å ta tran fem ganger, ukemeny ble laget (men ikke slavisk fulgt), middagen har i fem av sju tilfeller vært sunn (vi ser fullstendig bort fra lørdagens tacoform. Og diverse kake- og sjokoladeutskeielser...) og turgåingen har økt med 100% (noe som tilsvarer én tur denne uka mot null uka før...) Vel, fortsatt mulighet for forbedringer. Nå skal vi skynde oss å lage ny ukemeny og så er vi klar for å starte på ei ny uke.

Fire av ukens sunne middager: ørret i basilikumsaus, greske kjøttboller med stekte potetskiver og tsatsiki, wok med kylling og guacamole og lettvint fiskegryte med reker. Alt basert på oppskrifter fra Opplysningskontoret for meieriprodukter.

Bil nr. 2

Jeg har tidligere nevnt at vi har kjøpt oss ny bil. (En bil som forøvrig bør stå på gårdsplassen min i løpet av neste uke. Ellers...!) Det jeg ikke har fortalt, er at vi faktisk har kjøpt oss to (2) biler. Jeg har bare prøvd å fortrenge den andre bilen så lenge som mulig. Den har nemlig vært et hett diskusjonstema her i huset i lange tider. Mannen ville ha, Heidi ikke. 

Jeg har lenge visst om Mannens forkjærlighet for amerikanske biler (at vi derimot hadde vært sammen i over ett år før jeg i det hele visste om hans store bilinteresse generelt, vet jeg ikke om skal stå på hans eller min regning). Jeg derimot, avskyr dem, de amerikanske bilene altså. Jeg synes de stort sett er store, bråkete og - stygge. Men så er det det da, at når det gjelder menns våte drømmer... Nå står iallefall bilen her og opptar store deler av innkjørselen, det er rett og slett umulig å overse den lenger. Og jeg er slett ikke sikker på om jeg hadde blitt valget hvis jeg hadde stilt ultimatumet meg eller bilen. (Jeg har vel forøvrig sikkert stilt det ultimatumet i opphetede diskusjoner, men når man har en mann som er som Ole Brumm, så...)

Chevrolet Tahoe sett forfra -

og delvis bakfra.

Noen menn ønsker seg snertne sportsbiler, andre ønsker seg svære dråg. Eller som Mannen sier: Det man ikke har i buksa, har man i garasjen...

Helg full av ingenting

Så langt i år har helgene vært fulle av selskaplighet og sosialt samvær. Og det er veldig hyggelig det og absolutt ikke noe jeg vil unnvære. Men denne helga er fylt av - ingenting! Og det er veldig deilig det også. Det er selvfølgelig mange burdeburder, men ingen måmåer. Og i dag har jeg virkelig øvd meg på det jeg skal gjøre i morgen - så lite som mulig!

Hyggelig utnevnelse

For en tid tilbake fikk jeg en utfordring og, på godt norsk, award fra Greta. Jeg har sett den samme utfordringen i flere forskjellige blogger under litt forskjellige betingelser, men mine betingelser var at jeg skulle fortelle syv hemmelige ting om meg selv. Jeg må inrømme at jeg har grunnet på denne en stund. Ikke fordi jeg ikke vil fortelle hemmelige ting om meg selv, men heller fordi jeg lurer på om jeg i det hele tatt har noen hemmeligheter igjen som jeg ikke allerede har spredd ut i verden via verdsveva. Men OK, vi prøver:

1. Jeg har så langt i livet kun hatt to hull i tennene. Og jeg har alle fire visdomstenner inntakt.

2. Jeg er veldig begeistret for armbåndsur (de skal helst være litt spesielle), gavepapir og -bånd (har begynt å tenke miljøvennlig her) og nye tannbørster (busta må være liten og myk).

3. Jeg slutter alltid å drikke og spise før midnatt. Og helst skal jeg ha pusset tennene før vi hører tolvslaget. (Det går mye i tenner her?)

4. I min aller rødeste ungdom hadde jeg en idé om at jeg ønsket meg fire barn med fire forskjellige fedre. Ikke spør meg hvorfor. Men jeg er iallefall veldig fornøyd med at jeg i dag har tre barn med samme far!

5. Jeg spytter alltid tre ganger når jeg ser katter ved veien. Uansett hvilken farge de har og om de krysser veien eller ikke. Morsomt å høre på Skavlan i dag at svensken Robert Gustafsson har omtrent samme fobi.

6. Da jeg skulle velge høgskoleutdanning, sto det ca. 50/50 mellom bibliotekar og reseptar. Det ble bibliotek og ikke apotek på meg.

7. Jeg er periodehypokonder. Og har trolig vært rammet av en mengde alvorlige sykdommer. Men jeg velger å lide i stillhet, framfor å gå til lege for å få bekreftet alvoret. Heldigvis har jeg også sterk tro på kroppens egenhelbredelsesevne!

Sånn, da var enda en bit av livet mitt blottlagt. Og jeg sender utfordringen videre til:

- Mia i Myra som liker sånne utfordringer.

- En amatørhornists hverdag som alltid er flink til å svare på utfordringene.

- I Kaspers hus som jeg egentlig tror aldri har svart på en sånn utfordring?

- Line som nå har tre blogger på gang samtidig.

- Sonjas hverdag som snart burde gjøre seg ferdig Amerika-bloggingen sin.

- Navnesøster Heidi bak Heidis scrappeblog som vel egentlig har lovet å blogge mer dette året!

- Og til slutt: Thereses landevei. Nå har du ikke blogga siden september, Therese!

En av de dagene

De kommer som kasta over en de dagene. Da man egentlig bare føler seg som en liten lort. Og alt går litt på tverke. Og man har slett ikke lyst til å lage middag. Og man skriker til unger for bagateller. Og forventer at Mannen i det minste skal være tankeleser. Og det eneste som hjelper er sjokolade. Mengder av sjokolade!

Vel, sjokolade er fortært, frossenpizza er også mat, man har blitt venner med unger igjen og innvolvert Mannen i noen av de tankene han selvfølgelig burde skjønt helt av seg selv. Og hvis jeg nå, i skrivende stund, kunne ha latt være å helle halve tekoppen min utover salongbordet, så kunne ting ha begynt å bli bra igjen... Puff! Puff!

Kino X 4

20 dager inn i det nye året og jeg har allerede prestert å ha vært på kino fire ganger. Det er litt i overkant. Spesielt for lommeboka. Og innen et halvt år er filmene trolig å få på dvd. Vel, vel... To av filmene har jeg allerede nevnt, en med tommelen opp (Avatar) og en med litt mer lunken kritikk (Luftslottet som sprengtes).

I kveld har vi omsider fått sett Twilght - New Moon. Jentene og jeg utgjorde en tredjedel av publikummet, det vil si at vi var totalt 12 i salen (én av de 12 var en forelsket gutt...). Men det er kanskje ikke så rart i og med at forestillingen allerede har gått i to måneder. Jeg gikk for å se filmen uten å ha de store forventningene. Anmelderne har ikke akkurat vært udelt positive. Morsommere er det da å se på filmweb sine sider at totalt 5633 publikummere i snitt har gitt filmen terningkast seks. Det er vel nærmest uslåelig. 

Filmen i seg selv er veldig tro mot boka. Dialogen er til tider unaturlig og svulstig, animasjonen kunne definitivt vært bedre, vampyrene blir mest karikaturer og det er litt spekulativt der Jake vrenger av seg t-skjorta og bretter ut six-packen. Men ærlig talt, dette er en film for fansen og fjortisene. Det er rett og slett en litt gammelmodig kjærlighetsfortelling i ny innpakning. Og det funker til en viss grad. Jeg skal ikke påstå at filmen er bedre enn "Luftslottet som sprengtes", men jeg hverken kjeda meg eller sovna.

 Sherlock Holmes var en film jeg trolig var mer skeptisk til enn New Moon. Men alle vi snakket med som hadde sett den, syntes den var veldig bra. Og den var en "må se"- film. Vel, som actionfilm synes jeg den fungerer godt. Som Sherlock Holmes - tja...

Har man sett en Guy Ritchie-film før (feks Snatch), er det lett å se at han står ansvarlig for denne også. Mye slåssing med slow motion-effekter.  For meg blir det feil at Sherlock er så hardtslående. Men jeg hadde sans for en tilbakelent Jude Law i Watsons skikkelse.

Den siste filmen jeg vil nevne i denne omgang, er Brüno. Den har jeg riktignok ikke sett på kino, men på dvd.

Har man sett Borat, vet man hva man går til. Sacha Baron Cohen har evnen til ikke bare å ta den helt ut, men til å strekke den så langt som overhodet mulig. Det er vulgært, provoserende og til tider noe ekkelt. Og enten så liker man det eller så gjør man det ikke. Jeg tilhører første kategori og ler både på de gale og riktige stedene. Borat er nok en bedre film enn Brüno, men har man sans for det bisarre, er det bare å benke seg foran skjermen.

Vi prøver igjen!

Litt vel optimistisk startet man med nyttårsforsetter i begynnelsen av denne uka, men å ha klart å ta tran to - et øyeblikk - tre(!) ganger i løpet ei uke (og det er stort sett det), er kanskje ikke spesielt imponerende? Nå visste jeg om bursdagsfeiring og farene det medbringer, men neste uke skal det etter mine beregninger ikke være noen slike arrangementer. Så derfor, tran skal svelges, turveier benyttes, netter soves og sunn mat spises (meny er selvfølgelig laget og ligger i høyre marg!) og så får vi ta restene av forsettene etterhvert!  

Messe + messe

Fotomesse og reiselivsmesse i ett er en god og naturlig kombinasjon og denne søndagen har vi fått med oss begge på Norges Varemesse. Nå er jeg ingen stor utstyrsfreak når det gjelder kamerautstyr, og når det ikke er noe spesielt jeg er ute etter er det begrenset hvor mye man gidder å vandre fra stand til stand. Jeg fikk nøkkelbånd fra Nikon og det holder. (Men jeg kjenner at jeg har ørlite lyst på videokamera. Jeg vet bare ikke helt hva jeg skal med det...)

Når det gjelder fotoutstillingene som var på messa, fant man straks mer interessante ting. Her et lite utdrag fra Trine Mikkelsens utstilling Hårfint. Og for å si det sånn, den inneholdt frisyrer iallefall jeg aldri ville tenkt på:  

I alle farger og fasonger.

På reiselivsdelen av messa lette vi forgjeves etter en stand fra Frankrike. Opptil flere av husstandens medlemmer har uttrykt ønske om en tur til Frankrike/Paris dette året. Men for all del, om ikke Frankrike hadde stand, så hadde faktisk Israel det. Selv om jeg tror det er et ganske uaktuelt reisemål for min del. Men jeg fikk sikret meg en brosjyre om Canada samt cruise i Alaska. Det hadde vært noe!

Frihetsgudinnen hadde funnet tid til å tilbringe helga på messe.

Jeg trodde det var reklame for et ishotell, men det viste seg at det var Thon som valgte å reklamere for seg på en iskald måte.

Finders keepers

Hvis jeg finner en krøllete 200-lapp i lomma på en bukse som "noen" har lagt til vask uten å være flink til å tømme lommene først -

den er min den da?

Ugledings

Under selskapet i går, ringte plutselig mobilen min. Men der mobilen skulle ligge - lå det bare en ukjent dings! Det tok noen sekunder før at jeg skjønte at det var en ugle og at den hadde spist mobilen min!

Linn hadde kjøpt ugledingsen for en tid tilbake, men ikke ant hva den egentlig skulle brukes til. Men siden mobilen min passer perfekt oppi den, er nå dens livsoppgave blitt å beskytte telefonen. Jeg ser for meg at jeg kan komme til å få en del sære ugledingser i framtiden... 

Mobilugle. Den er altså i gull hvis ikke det skulle framstå klart av bildet...

Heidis kakekalas

Eller, det er vel mer riktig å kalle det Idas kalas siden det tross alt var hennes bursdag vi feiret. 16 mennesker av smått og stort er nesten i overkant for vår lille stue, men med litt godvilje tror jeg vi kunne ha fått plass til enda flere. (Og når jeg tenker etter så har vi vel også vært det i forbindelse med dåp.) Men iallefall, vi har bakt til den store gullmedaljen. Og moren min har faktisk ikke spurt meg om jeg har laget alt fra bunnen av. Og det til tross for at jeg i dag har jukset ørlite...

Men en kake jeg iallefall ikke jukser med, er Tropisk Aroma. Det er en kake jeg har bakt i mange år og som jeg innimellom har blitt utrolig lei. Den har vært med i utallige bursdager, bryllup og dåper.

Mel, krydder, smør og sukker i salig blanding.

Det tropiske med kaka er kanskje muskaten?

Ferdig!

Og så over til jukset. Jeg påstår at jeg aldri jukser når det gjelder kaker, og jeg holder egentlig fast på det. For risboller er konfekt og ikke kaker, ikke sant? Iallefall, disse fra Tau Mølle er veldig gode. Og veldig lettvinte. Og både litt crispy og mindre fettete enn vanlige hjemmelagde ofte er.

Me har juksa litt...

Klart for kaffen! Og siden vi spiste hjemmelaget pizza først, tror jeg vi kan kalle oss rimelig mette nå...

Lørdagslykke

Riktignok kjøpt på min kommando på grunn av familiefestligheter, men allikevel en lykke å få. Deilige, deilige tulipaner! Tenk om alle menn hadde forstått det?

Vårlig fargespekter.

Kampen mot kulda

Man skulle tro at nå som den aller verste sprengkulda har gitt seg, så skulle det være lettere å få varme i huset. Og det stemmer forsåvidt når det gjelder stue og kjøkken. Vi har sågar vært nødt til å skru ned ovnene, for 26 grader er noe varmt tross alt! Men så var det soverommet, da. Jeg prøvde å gå inn der for noen dager siden. Men når man gisper på samme måte når man går inn i et rom som når man trer tærne ned i iskaldt vann, kan det vel ikke kalles et godt tegn. Jeg tror at de stakkars veggene har jobbet steinhardt med å holde så mye kulde ute som mulig, så når det nå ble mildere slappet de av - og slapp samtidig resten av kulda inn i rommet. Det resulterte iallefall i at jeg kommanderte Mannen ut for å shoppe. Og nå har vi investert i varmelakner med ull og gode, gammeldagse varmeflasker. Så får vi se etterhvert om dette duger som en midlertidig løsning.

Varmeflasker - swedish style.

Bad Things

Det er rart hvordan det er med enkelte låter. Bad Things fra tv-serien True Blood likte jeg slett ikke. Til å begynne med. Nå har den krøpet under huden på meg og gir meg gåsehud når jeg hører den. Og ja, jeg er klar...

Kort på hallusinogener - og 18-årsdag

I går var jeg ekstra kreativ og produserte hele to kort! På en og (nesten) samme dag. Ida trengte kort til en avsluttende lærer og samtidig måtte jo jeg lage kort til Ida. Og siden jeg nå har begynt et nytt og bedre liv der jeg ikke lenger har problemer med tidsbruk og priorteringer (?) er det jo piece of cake å lage to kort på en kveld!

Kort til lærer. (Og jeg er nødt til å begynne å finne fram symaskinen eller noe for å lage litt mer spennende kanter.)

Da klokka begynte å nærme seg halv ett (ja, på natta...), begynte jeg å få litt panikk, for jeg hadde en haug med gaver å pakke inn også. Og ikke fant jeg skalpellen min. Eller limrullen. Og scrappestæsjet er seriøst fordelt på (minst) seks bæreposer, fire esker og en halv kjøpsmannsdisk. Så resultatet ble selvfølgelig helt annerledes enn tenkt og en smule mer psykedelisk.

Når ikke ting blir helt som tenkt.

Sammen med gavehaugen blir det ikke så ille.

Og den nyblivne 18-åringen kler det jo ganske godt.

Vi markerte forøvrig 18-årsdagen med deilig middag etterfulgt av vakker (og god) dessert på Fratelli.

Kunstverkdessert.

Luftslott og powernap

I går kom vi oss omsider på kino for å få sett Luftslottet som sprengtes. Som forøvrig for anledningen var blitt omdøpt til Luftslottet som ble sprengt. Siden den tittelen var relativt lik den originale, antok vi at vi hadde kommet på riktig film. Men, i ettertid er jeg nesten litt usikker.

Film nr. 1 i serien var veldig bra, nr. 2 overrasket til tross for relativt lunkne kritikker, mens nr. 3 var - kjeeedelig. Det var veldig høy gammel gubbe-faktor og ting gikk til tider veldig langsomt. Forholdet mellom Michael og Erika er tonet helt ned til at de kanskje skal sove sammen. Michaels nye forhold er helt borte, Erikas mann har vi aldri sett og at hun bytter jobb er også helt utelatt. Men sånn er det jo på film, og historier kan fungere for det. Men når den ene hovedpersonen nærmest utsletter seg selv (Michael) og den andre blir overkarikert (Lisbeth), da blir det ikke bra. Noomi Rapace har fått god omtale for sin rolletolking av Lisbeth Salander, men å spille en hel film med furtent utrykk nesten uten å si et ord, tror jeg flere hadde klart. Og når høydepunktet i filmen er Lisbeths lege! Vel... Har man ikke lest bøkene, får man ikke utbytte av filmen i det hele tatt. Litt usikker på om det holder med å ha sett de andre filmene først.

Hva dette har med powernap å gjøre? Jeg har opplevd å bli kastet ut fra en film (det var de på raden bak som bråkte...) og jeg har opplevd å få hysterisk latterkrampe på helt feil sted (Grease 2), men jeg har aldri før opplevd å SOVNE på kino. Det gjorde jeg altså i går. Jeg skulle bare legge hodet litt sånn forsiktig over til høyre og så... ZZzzzz....

Bursdag og kort

Årets første bursdag og årets første kort er avviklet. Og når Oscar fyller år, lager selvfølgelig tante kort. Og siden kortet ble laget dagen før nyttårsforsettene ble satt ut i livet, ble det et hurtigkort. Men neste gang, DA blir det andre boller, da...?

Oscar studerer tantes fantastiske kort.

Litt begrenset hva man klarer å produsere på 10 minutter. Men hjemmelaget, ja selvfølgelig!

Eksperimentet

På kjøkkenet mitt har jeg en boks hvor jeg samler oppskriftshefter. Spesielt sånne som ofte er stiftet utenpå ukeblader. Det er veldig kjekt å ha, spesielt når jeg skal finne noen kakeoppskrifter etc.

Boks med oppskrifter.

En rask gjennomgang av heftene viser imidlertid at en stor andel av dem omhandler slanking. Og spesielt Fedon er godt representert.

Det er ikke få kilo minus disse lover til sammen!

Og så fikk jeg en strålende idé! Her kan vi nemlig slå sammen tre nyttårsforsetter under ett! Vi har sunn mat, vi har ukemenyer og vi "rydder" når vi kaster heftene etter bruk. Nå har jeg ikke planer om å sette hele familien på komplett diett, men ingen av oss har vondt av å teste ut sunne retter. Og siden vi har et par bursdagfeiringer å få unna til uka som kommer, begynner vi litt forsiktig med heftet fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter: Sunn hverdag.

Første hefte ut.

Og DA - var det vel på tide med nyttårsforsetter

Nå var jo jeg egentlig så "lur" at jeg begynte med nyttårsforsettene mine allerede i god tid før jul. For så å (selvfølgelig) oppleve at de svant mer og mer hen jo nærmere jul vi kom. Og det eneste av forsettene jeg kan si å ha fulgt opp så langt i det nye året, er å ta tran. Én gang...

Men er det på ETT område jeg er stadig optimist, er det på "å bli et nytt og bedre menneske"-området. Og jeg er ikke av typen som starter et nytt år uten gode hensikter! Det hadde selvfølgelig vært deilig å være en som kunne si at "nei, jeg trimmer nok, spiser sunt og har fullstendig kontroll over tidsbruk og økonomi, så jeg trenger ikke å ha forsetter". Vel, jeg er ikke helt der. Jeg ser et stort forbedringspotensiale på de aller fleste fronter. 

Forsetter 2010:

1. Det første punktet på lista mi må være at jeg må bli uendelig mye flinkere til å planlegge. Både kortsiktig og langsiktig. Ikke bare lage lister, men prøve å følge dem også. (Under dette ligger også å prøve å få bukt med prokrastineringsproblemet mitt...)

2. Få mer søvn. Satte opp som forsett før jul at jeg skulle prøve å komme meg i seng innen klokka 23.00. Men jeg må bare innse at klokka elleve er for tidlig for meg. Derfor, nytt forsett. Være i seng innen midnatt så lenge det er arbeidsdag dagen etter.

3. Ta tran. Dette burde ikke være vanskelig i det hele tatt!

4. 5 om dagen. Dette burde det heller ikke være store problemer med å gjennomføre.

5. Gå! En halvtime fem ganger i uka kan da ikke være vanskelig å få til? For øyeblikket er det trolig lett å skylde på kulde etc., men ærlig talt, jeg har tjukk jakke og varme støvler. Støvlene har jo til og med med pigger.

6. Formålsløs pc- og nettbruk. Her ligger det et enormt forbedringspotensiale. Og det gjelder forøvrig Pia også... Tenk så mange bøker vi skal få lest og filmer vi skal få sett i stedet!

7. Gjøre noe med det hersens soverommet! Så snart permafrosten gir seg og jeg ikke fryser av meg nese og får neglesprett bare jeg titter inn, skal det rommet ryddes, tømmes og rives. For så å bygges opp til et lunt og koselig rom hvor jeg har lyst til å være. Med et fint, lite hobbyrom på kottet innenfor. Dette forsettet gjelder forøvrig minst like mye Mannen!

8. Bli sunnere! Et forsett som tidligere lå under "kunsten å si nei!". Nå er vi ikke veldig usunne til hverdags her i huset, men en ekstra lang jul merkes og nå må vi seriøst stramme inn. Og dette gjelder opptil flere av oss.

9. Lage ukemenyer! Vi klarer ikke å finne på middag uten å planlegge.

I tillegg vil jeg lese mer, se mye film, være kreativ, få bedre oversikt over økonomien (er egentlig ikke så dårlig her), lage kort, huske bursdager, reise, være kulturell, ta bilder, rydde og ordne og ha orden i huset. Og jeg har ingen planer om å blogge mindre...

In Kiel gewesen

Det er litt ille å ha hatt tysk på skolen i fire år uten å være sikker på om overskriften er riktig? Jeg kan bare forsvare meg med at i de to årene jeg hadde tysk på videregående, var jeg livredd tysklæreren. Hun er forøvrig i dag en noe kjent person med politisk engasjement. Men dette var en digresjon...

Jeg har altså vært i Kiel. Jobben valgte å legge et, etter mitt syn, svært vellykket seminar til Kiel-ferga. Og det er egentlig mye man rekker i løpet av 47 timer. Foredrag, gruppearbeid og diskusjoner. Sosialt samvær, god mat, show(?), shopping og alenetid. Nå kunne jeg selvsagt lagt ut noen kompromitterende bilder av kollegaene mine. Men, jeg har så snille kollegaer som slett ikke finner på noe galt, så det mest avslørende ville nok være å legge ut bilder av meg selv etter et litt uvant inntak edlere dråper.

Det er ganske pent på Kiel-ferga. Og god mat og gode drinker. Leggen er med av hensikt.

I Kiel får man ca. fire timer til rådighet. Og det rekker sånn omtrent til å komme gjennom 1/3 av kjøpesenteret der. En av butikkene (Peek und Cloppenburg?) overveldet meg med skjorteutvalget sitt. Hylle på hylle med herreskjorter i alle mulige farger. Jeg ble så imponert at jeg måtte ta et bildet. Noe jeg ikke skulle gjort. En morsk vakt kom bort og stoppet meg. Jeg var sikker på at kameraet mitt kom til å bli konfiskert, men han ble vel etterhvert overbevist om at jeg bare var en dum turist og ikke en skummel spion. Og jeg slapp unna med kamera i behold.

Skjorte på skjorte på skjorte. Det fortsetter til venstre for bildet.

Det ble ikke så voldsomt med shopping for meg. Men noe ble det. Blant annet denne t-skjorta med ugle på. Meg vil også ha!

Fiiine ugla!

Vi fyrer!

Nå er vel ikke det så unikt i disse globale oppvarmingstider. Både kropper, biler og andre mer eller mindre levende ting, ynker seg ute i sprengkulda. Vi er av typen som kun har tilgang til elektriske oppvarmingsgjenstander i huset vårt og det er faktisk ei grense for hvor mye man kan belaste strømnettet med før man ikke har varme i det hele tatt. Derfor må man supplere med stearinlys.

Reine påskestemningen med gule og oransje lys. Men Heidi skrek opp da noen prøvde å tenne det fine påskelyset.

Og med 15 stearinlys rundt omkring, har vi omsider fått opp temperaturen i stua. Men selv om vi har en levelig temperatur nå,  sliter vi med at det er gulvkaldt. For det hjelper ikke at det er 24 grader fra midjen og opp, når man har 16 grader på føttene.

Ullsokker eller høye beinløft må til.

Nå har jeg "skrytt" av det kalde soverommet mitt opptil flere ganger. Natt til i dag lovte jeg Mannen at jeg skulle gjøre et forsøk på å sove der. Og for å si det sånn, det var ikke av amorøse grunner at vi lå svært tett i natt. Det var rett og slett overlevelsesinstinktet som slo til. Varmt nattøy og sokker var et must!

Nå er det kanskje noen som tviler på at jeg har det så kaldt som jeg påstår. Derfor gikk jeg inn for å samle bevis i kveld. Og her kan resultatet beskues:

Dette er altså oppe i senga på soverommet mitt...

Og for de som ikke tror sine egne øyne har jeg forstørret bildet litt:

Og bare så det er nevnt, mitt blotte nærvær økte temperaturen med 0,2 grader, så ny kulderekord hittil er egentlig 0,7 grader. Og da har jeg ikke målt temperaturen på gulvet der oppe. Men ei dyne med en temperatur på rundt én grad er kald! Det er derfor kanskje forståelig at jeg lå og hylte den først halvtimen jeg oppholdt meg i senga i går kveld?