Det var en mørk og stormfull aften...
Vel, mørk var den, men slett ikke så stormfull på disse kanter av landet som det var blitt spådd på forhånd. Men uansett storm eller ei, har man hund må hund ut. Og noen ganger når hund må ut, gidder jeg ikke å finne på hvor vi skal gå, men overlater til bikkja å bestemme veien. Mens jeg trekker ut av byen når jeg bestemmer, har bikkjekreket en tendens til å trekke inn mot mer sentrumsnære områder. (Jeg har en viss mistanke om at grunnen er at det er adskillig lettere å finne noe spiselig i sentrum...)
I kveld fikk altså bikkja lov til å bestemme veien. Og da kan man jo bare gjette hvor vi gikk. Og det å bevege seg sentrumsnært en fredagskveld er i grunn en historie i seg selv. Da kryr det av - hm - visse elementer ute. Et av disse elementene, i form av en noe bedugget dame, falt i staver over den fine hunden min. (Heldigvis forsøkte hun ikke å klappe krapylet, da hadde hun nok skiftet mening ganske fort...) Og kom med en forespørsel om jeg ville bytte bikkja mot mannen hennes!
I bytte mot en mann?
Det tok noen sekunder før jeg skjønte hva dama sa, men da jeg skjønte det, sa jeg at jeg lovte å tenke på saken! Dama hadde forøvrig med seg mannen, så byttehandelen kunne ha blitt foretatt på stedet. Det må nevnes at verken bikkja eller mannen kom med høylytte protester...
Kan vel ikke bytte bort snuskelusken min! I så fall tror jeg mannen burde hatt et etternavn som Pitt, Clooney, Gosling eller Depp...