Vente, vente...

Tiden går uendelig sakte når man venter...

Den store gjøre-dagen!

I dag er det en av de første store gjøre-dagene før jul. Fri fra jobben og med tanker om å få unna en del rydding og rengjøring samt opptil flere gaveinnkjøp. Men fri fra jobben er fri fra jobben og da kan man iallefall sove til man våkner av seg selv! Tror man...

Én ting er at man har glemt å skru av vekking på mobilen, sånn at den som vanlig setter i gang ti på halv sju. Men den er det jo bare å skru av og så kan man snu seg over på andre siden for å sove videre. Verre er det når telefonen ringer en times tid seinere. Og man får Mannen på øret som må fortelle at flyreisa hjem har blitt utsatt litt til. Av noe sånt som 140 som som startet på hjemreisen på søndag, fikk 120 plass på flyet på onsdag. De siste 20 skulle reist på torsdag, men fikk deretter utsatt reisen med nok et døgn. Kan jo hende han er hjemme til jul...

Mannen var ørlite lei seg for å ha vekket meg på fridagen min (vi snakket om den seinest i går). Men når man nå først har gjøre-dag, er det jo greit å komme seg opp! Men så slår det meg, hvorfor er det så stille i huset? Hvor er avkommet som nå burde vært i full gang med å gjøre seg klare til skole? Og selvfølgelig, når mor sover, da sover barna også... Og etter litt vekking og stress, har de som skulle av gårde kommet seg av gårde  og mor sitter i sofaen med pc og te. Og her skal hun sitte en hel tekopp til før hun begynner å virke.

Red Delicious

De pleier å dukke opp i butikkene rett før jul og er så blanke, skinnende og polerte at man tror de må være falske. I det minste må jo en liten nisse eller to ha stått og gnukket på dem for å få fram en så perfekt overflate. Men selv om man nesten ikke kan tro det, kan man faktisk bite i dem uten å bli forgiftet. Trur eg...

Rød, delikat og forhåpentligvis full av sunne stoffer.

Aner jeg et nytt prosjekt?

Denne oppdaget jeg i butikken forleden, og ja jeg ønsker meg den i julegave! Kanskje sammen med en god bunke penger og en aldri så liten samling flybiletter?

Endelig

Da kan man lene seg lett tilbake og konstatere at man iallefall er i gang med julegavehandelen. Ferdig med tre og bare rundt 17 igjen... Dette går veien!

Tanker om julegaveshopping

I dag har jeg begynt på julegaveshoppingen. Eller det vil si, jeg har vært ute og sett etter julegaver. Som alltid er det noen gaveideer som må forkastes. Enten fordi gaven er mye dyrere enn antatt, eller så eksisterer ikke det jeg har tenkt på i det hele tatt. Og som alltid finner jeg ting jeg synes er fine og tenker at vil være flotte gaver. Men istedet for å kjøpe dem med én gang, må jeg liksom gå og tenke litt på det. Og da kan du banne på at når jeg endelig har bestemt meg for at akkurat det var den perfekte gaven, da er butikken utsolgt for den tingen.

Jeg har alltid vært imponert over folk som er tidlig ute med julegaver. Og som 1. desember kan lene seg tilbake og studere gavehaugen mens de knasker pepperkaker og tenker at det eneste som nå gjenstår er å pynte juletreet. Men så begynte jeg å grunne litt på det. OK, det har vært salg på glassmagasinet hele året og glassmagasinet har fine ting. Men hvis dere har fått unna mer enn halvparten av gavene der, hvem er det dere kjøper til og hva kjøper dere egentlig? Er det tante Gunn som får nok en bolle eller noen telysestaker som kommer til å havne lengst inn i skapet, eller har tante Gunn virkelig ønsket seg noe fra glassmagasinet? Igjen?

Nå kjøper ikke vi gaver til alle tanter, onkler, fettere og kusiner, men selv om vi bare kjøper til de nærmeste + noen venner og venners barn, ender vi fort opp i godt over 20 personer som må få. Og det merkelige er jo at av dem har Mannen én å kjøpe til, mens resten stort sett er mitt ansvar. Tanken om å kjøpe den PERFEKTE gaven er selvsagt alltid til stede. Noe som verken er lett eller alltid lykkes. Men det er ganske viktig for meg at gaven er noe som ønskes. Og at hvis den er helt feil, kan byttes. Med en julegave fra glassmagasinet kjøpt i april kan vel det neppe gjøres? Nå tror jeg jo at de fleste kjøper gaver med de beste intensjoner, men hvis man begynner å kjøpe gaver etter samlebåndsprinsippet, burde man kanskje revurdere hvem man skal bytte gaver med?

Jeg er heldig som har en mann som er (har blitt) svært flink til å kjøpe gaver til meg. Han har alltid kjøpt gaver med den beste hensikt, men det har ikke alltid lykkes helt allikevel. Det toppet seg/nedturen kom på 30-årsdagen min. Jeg ønsket meg sikkert noe personlig som kunne markere overgangen fra 20- til 30-tallet. Det jeg fikk, var en trådløs hustelefon. Den var selvfølgelig kjøpt i beste mening, tanken var at jeg kunne sitte og skravle hvor som helst samtidig som jeg ammet. Men jeg, mitt utakknemlige, trolig hormonelle beist, klarte nok ikke å vise den helt store begeistringen. Og for å si det kort, han har ikke gjort en sånn "tabbe" siden. Nå forlanger han en detaljert ønskeliste og det har nesten blitt sånn at jeg er redd for å si alt jeg ønsker. Fordi det da kan hende at jeg nettopp FÅR alt jeg ønsker.

Om jeg fikk kjøpt noen julegaver i dag? Nope! Ikke en eneste. Og det er nå 19 dager igjen til julaften...

Årets julehit?

Eller kanskje ikke...

Christmas Badgers

Brente mandler

I kveld har det faktisk luktet litt førjul i huset. Ida skal ha praktisk prøve på skolen på fredag og har derfor øvd seg litt hjemme i dag. Heldige oss! Eller uheldige, alt ettersom... Brente mandler er farlig godt!

Mandler er sunt, er det ikke?

Faren over

I dag takket jeg nei til å svineinfluensavaksinere Pia. Riktinok under noe tvil, men allikevel med ganske stor overbevisning. Og i kveld går Folkehelseinstituttet ut med opplysningen om at influensafaren er over for denne gang... Men selvfølgelig med oppfordring om at vi skal fortsette å vaksinere oss. Lurer på hva slag chip det er de egentlig sprøyter inn i oss?

23 dager igjen

Med en juleplate på spilleren og synkende temperatur utenfor, nærmer 1. desember seg slutten. Og man kan bare konstatere at man ikke har kommet et eneste skritt lenger i juleforberedelsene...