Hyrten og styrten

Jeg lærer aldri!

Tidligere denne uka skulle Ida i bursdagsselskap til en skolevenninne. Og skal man i bursdag, må man ha med kort. Ida spør meg ikke om jeg vil lage kort, men som kortlager(?) tilbyr jeg selvfølgelig å lage kort for henne. Og, jeg vet om bursdagen i GOD tid, jeg har til og med en hel helg å lage kortet på... Med det sedvanlige resultat at jeg på dagen bursdagen skal feires, kommer heseblesende hjem fra jobb og rører i middagsgrytene med den ene hånden, mens jeg prøver å lage et kort med den andre. Og resultatet blir selvfølgelig deretter...

Jeg har også lyst til å lage fiiine kort! Det er så mange dyktige kortlagere der ute og resultatene de legger ut i bloggene sine er så flotte!

For øyeblikket har jeg tre kortprosjekter som må i gang. Det første er til en baby. Jeg visste både kjønn og navn før han kom til verden, men unnskyldningen her er jo at han egentlig ikke skulle ha kommet før i begynnelsen av august! Dessuten må jeg lage kort til en venninnes datter. Hun har allerede hatt bursdag, men vi var jo på ferie akkurat den dagen bursdagen hennes var. Og så skal jeg i bryllup! Riktignok ikke før neste sommer... Så i det tilfellet har jeg jo egentlig goood tid...? ;o)

Oppussing

Min mann har begynt å pusse opp kjøkkenet. Eller, rive ned er vel et mer dekkende begrep. Helt på egenhånd har han funnet ut at NÅ var det på tide å begynne. Det vil si, vi har jo pratet om det lenge. Og med det originale 50-tallskjøkkenet vi har levd med i mange år, føles det egentlig tvingende nødvendig. Planen vår til nå har vært at vi først skulle rydde i kjelleren, slik at vi skulle ha plass til å sette bort alt kjøkkenutstyret før vi begynte rive kjøkkenet. Heidi gledet seg til å få ryddig kjeller...

På torsdag ringer mannen Heidi på jobben (mannen har fortsatt ferie, mens Heidi må jobbe og slite...?). Han hadde lyst til å begynne på kjøkken nå! Nei, rydde kjeller er kjedelig! Rydding kan gjøres av andre (les: Heidi). Han vil begynne på kjøkken! Heidi blir litt.... hmm, irritert. Og sier litt oppgitt at han får begynne med å tenke ut hvor kjøleskap etc. må stå under oppussingen. Med det resultat at når Heidi kommer hjem fra jobben, er gangen totalt ommøblert! Kommoden er flyttet, skohylla står oppå kommoden. Der kommoden sto, står nå kjøleskapet og ved siden av kjøleskapet, står gryteskapet...

På kjøkkenet er oppvaska nesten tatt, kjøkkenbordet er nesten ryddet etter frokosten og på en stol står en fornøyd mann og river ned lister fra tak og plater fra vegger. Og kjøkkenet er ikke tømt for ting og tang. Det hersker mildt sagt et lite kaos (noe det forøvrig gjør ganske ofte også uten at oppussing er på gang). Heidi er ikke helt fornøyd med tingenes tilstand, og tilbringer stort sett kvelden i stua. Men mannens svigermor er veldig fornøyd og forstår ikke helt at datteren hennes ikke styrter til og hjelper mannen med å få ryddet unna ting. Joda, jeg skal hjelpe til etterhvert. Og ja, jeg er veldig fornøyd med å skulle få nytt kjøkken. Og jeg regner med at innen jul(!) vil kjøkkenet sikkert være ferdig. Nevnte jeg at vi ikke har bestemt hva slags kjøkken vi skal ha? At vi langt mindre har bestilt et? At fargevalget ikke er gjort? Gulv...?

Jeg innbiller meg at det blir en del lettvinte middagsløsninger en periode. Med godværet kan vi grille og det er sikkert en pizzamann som blir veldig glad i oss etterhvert! ;o)

I dette hjørnet stod kjøleskapet før jeg dro på jobb torsdag morgen.

Da var det også plater på vegger og i tak samt lister på utvalgte steder.

Et originalt 50-tallskjøkkenoverskap. Overmodent for utskifting.

Kroatia

Sånn, da var man tilbake og vel så det etter en deilig uke i Kroatia! Litt nedtur å komme hjem til det norske sommerværet etter å ha levd med rundt 30 grader sju dager til ende, men sånn er det bare! Her kommer iallefall et lite billeddryss fra ferieuka vår! :o)

Utsikten fra hotellrommet vårt:

By night:
Strendene i Kroatia består for det meste av rullestein.

Pene å se på, ikke spesielt gode å gå på...

Noe som resulterte i samboers lekre skokjøp:
Pia klar for en dukkert!
Mye god og ikke minst billig mat i Kroatia! Veldig italienskish.

Lærte at pizza med oliven betyr én oliven plassert midt på pizzaen. Ida nyter en (alkoholfri) Pussy Foot!

Litt kultur fikk man da også med seg.

Pia og Ida rett ved porten til gamlebyen i Dubrovnik.

Gate i gamlebyen.
En trapp! Et eller annet sted... :o)
Og vakre blomster...

Rett utenfor hotellet vårt var det noe som passet utmerket

for en nerdete famile som oss; en utendørs Internettpark!

Veldig spesielt å sitte utendørs og surfe mens gresshoppene

spiller rundt øra på deg!

Min mann, superturisten! ;o)


Huset til Ida!
Divaen selv! :o)
Og Pia vassende i vannet på en av øyene vi besøkte. Her
var det faktisk fine sandstrender.

Og sist, men ikke minst, en liten billedserie som viser hvor vanskelig det

er å få samlet gjengen til et flott familiebilde! :o)

Juvelkupp!

Hehe, eller kanskje ikke... Glitter er trolig ikke den butikken jeg frekventerer oftest, men når de lokker med 75% avslag må man jo titte litt. Og vips, av den nette sum av 59,50 hadde jeg plutselig tre smykker som snart skal få være med i feriekofferten! :o)

Produksjon

Kan ikke akkurat påstå at jeg strutter over av produktivitet for tiden. Men noen kort har jeg da iallefall fått laget. To av dem har jeg "glemt" å ta bilde av, men de to andre kan jeg vise fram.

Det første her er vel heller et lite album enn et kort og er lik bøkene jeg har laget i anledning flere 40-årsbursdager. Men denne gangen har jeg laget den dobbel, slik at den er på totalt 32 sider som kan dekoreres. Boka er laget til Pias lærer i anledning av at hun ikke skulle fortsette som lærer for klassen neste år. Boka er fylt med bilder fra de tre årene hun har hatt elevene.

Det neste kortet er et superhurtig bursdagskort til en klassekamerat av Pia. Hadde superdårlig tid og bare klæsjet sammen noe.

Men egentlig tok det seg litt fint ut på det oransje gavepapiret på pakka! :o)

Uti vår hage där...

...växa blå bär. Eller iallefall brennesle!

Slik så det ut i hagen tidligere i sommer før jeg fikk tuktet husbonden ut med den flotte og fancy... eller iallefall DYRE kantklipperen han bare måtte ha for et par sommere tilbake. Nei, sykkelen har ikke vært mye i bruk! ;o)

Favoritter

"Hvilken farge synes du er finest? Hva er det beste du vet (å spise)? Hvilket dyr liker du best?" Ofte stilte spørsmål fra yngstefrøken her i huset og spørsmål som synes umulig å svare på... Hvilken farge som er finest avhenger ofte av humør og motesvingninger, hvilket dyr jeg liker best kommer helt an på bikkjas oppførsel (selvom jeg nok fortsatt mener hest er best) og hva som smaker best, kommer heeelt an på hva man har lyst på akkurat der og da. En gulrot dekker ikke behovet for sjokolade for å si det sånn. Men når det gjelder musikk!! Der har jeg endelig kommet til et standpunkt! Jeg liker mye musikk og hører gjerne på mye forskjellig (hei, Benjamin), men det er én låt som overgår alt! Jeg har elsket låta i mer enn 30 år, bruker den som vekkealarm på mobilen og blir GLAD hver gang jeg våkner og hører den. Jeg har søkt litt på youtube og funnet flere versoner av den. Gymnopedie No. 1 er opprinnelig et pianostykke av Erik Satie og første versjonen jeg legger ut her, er vel den som ligger nærmest originalen. De to neste legger jeg ut fordi de er litt mer spennende å se på. :o)



Manga-inspirert versjon (eller animé som jeg akkurat har lært at det kalles).



Og til sist; undervannsrobot (?)

Vanskelige innlegg

Jeg er alltid usikker på hvor personlig jeg skal være i en blogg. Og jeg er egentlig ikke en person som ønsker å brette ut sjela mi i all offentlighet. Men samtidig er det litt merkelig å skulle legge ut innlegg uten å nevne noe av det mest vesentlige som skjer i livet.

Denne uka har jeg vært i begravelse. For andre gang på åtte måneder. På ingen måte en unik hendelse, alle må i begravelse fra tid til annen. Og da helst til gamle fjerne eller nære slektninger. Og slik er jo bare livet! Men jeg har altså vært i begravelse for andre gang på åtte måneder.

I oktober døde min søster brått og fullstendig uventet. Hun hadde vært syk i mange år, men på ingen måte slik at hun bare skulle bli borte. Hun rakk å bli litt over 50 år. For knapt to uker siden skjedde det igjen. Broren min bare falt om. 52 år gammel. Borte. Det føles usigelig tomt og trist. Og ikke minst urettferdig.

Jeg har bladd litt i gamle album for å se etter bilder. Det er ikke mange jeg har av mine søsken og meg sammen. Men jeg velger å legge ut noen få jeg fant...

Liten Heidi og tenårings-Anita

Anita, Geir og meg, trolig på julaften

Min bror og meg på min konfirmasjonsdag

Ny header

Nå har jeg fått laget meg en ny header! Også så enkelt som det var!! For en tid tilbake ble jeg lei av å alltid krangle med Photoshop og gikk dermed til anskaffelse av Photoshop Elements. Har ikke prøvd det ut så mye ennå før nå, men du og du så mye lettere det er å arbeide i. Iallefall for amatører som meg... Klikk og dra og ting blir faktisk der man har planlagt! Blir nok ikke siste gang jeg lager header, nei!

Benk, blomster og - skjerf, faktisk!

For et nydelig sommervær vi har om dagen! For en skyggetilbeder som meg, kan det nesten bli i meste laget, men jeg klager ikke! Absolutt ikke! For det er ting som kan gjøres ute for en som ikke slikker sol også. Pusse benk for eksempel! I fjor ble den stakkars benken veldig oversett, nå har den fått en omgang med sandpapir, i morgen står oljing for tur. Nei, ikke hvitmailing, som jeg ser i enhver interiørblogg for tiden. Den skal oljes!!

Og så har det endelig kommet litt uteblomster til det Heidiske hjem også. Pelargonia, Surfina og Betlehemsklokker. Tror jeg... :o)

Men jeg har vært litt kreativ også! Kanskje ikke den helt rette årstiden å strikke skjerf på, men... En ny titt ned i posen ved siden av sofaen (se forrige innlegg) og jeg oppdaget et halvstrikket skjerf som Linn hadde begynt på. Med det mønsteret hun strikket, ville det aldri ha blitt langt nok og mer garn var ikke å oppdrive. Så jeg rekte (rakk?) opp hele skjerfet og strikket på nytt med hullmønster, og DA holdt garnet vi hadde til et helt skjerf! Så når du leser dette Linn; her er skjerfet ditt! Vær så god! :o)