Klar for utmarsj.
Pia på blåbærslang.
Noen ganger er det synd at man ikke er så fotonerd at man drar med seg alt fotoutstyret når man skal ut på tur. Skulle gjerne hatt makroobjektivet mitt da vi møtte på denne aldeles praktfulle øyenstikkeren.
Tid for lunsj med perfekt turmat: Hjemmebakte pizzasnurrer og oppskåret frukt (også kalt fruktsalat).
Og for de som skulle lure: Nå er tyttebæra moden!
Pene skogen!
Og det er mye sopp! Selvom den kanskje ikke alltid er spiselig...
Da er Fedon-uka et tilbakelagt stadium og man kan vel ikke si annet enn at gutten kan sine saker! (Ikke at jeg tror det er han som har laget oppskriftene, men...) Veldig mye god mat! Nå er vi i utgangspunktet ikke en familie som er overdrevent opptatt av poteter til middag, men pasta og ris blir det jo litt av. Men det går altså helt fint an å bytte ut dette med bønner og linser, som mange sikkert har funnet ut før oss. Nå er ingen andre Fedon-prinsipper fulgt enn at middagen har blitt spist, så det vi har oppnådd denne uka er å bli mette! Ikke ille bare det?
Jentene på tur. På feil sted, men fornøyd for det.
Ingen sak å dra på skogstur når man kommer til dekket bord!
Underholdning av et trekkspillorkester må til.
Og selvfølgelig står man og venter på oss med champagne! 
Pent ved Mønevannet. Ingen høstfarger å spore ennå og enkelte benyttet til og med finværet til å ta et lite sensommerbad.
Vi fant litt bringebær. Helt på tampen av sesongen vil jeg tro.
Pia plukket opp et litt mindre sesongavhengig vesen, heretter kalt Bill.
Og vi fant et blåbær...
Et ørlite glimt av et tv-program førte til et raskt nettsøk som igjen førte til at Pia og jeg tilbrakte lørdagskvelden i skogkanten i stedet for foran skjermen.
Pia klar for flaggermusforelesning. Vi er litt uvante med uteforelesninger sein kveldstid, så vi var litt for tynnkledde. Men vi fikk varmen tilbake under vandringen.
Forelesning ved flaggermusforsker Jeroen van der Kooij. Av over tusen forskjellige flaggermusarter, er det kun tre som er blodsugende. 13 arter er registrert i Norge (ingen av dem er vampyrer). Flaggermusene har forøvrig vært omtrent som de er nå siden dinosaurenes tid!
Flaggermusen Jane (eller et eller annet annet på J). Kan ikke fly på grunn av en amputasjon. Pia fikk klappe, mor tok bilde. Var visst veldig myk å klappe på. Jeg tror dette var en nordflaggermus, en flaggermus av mellomstor størrelse.
Glimt fra flaggermushuset. Flere luker som kan åpnes og kikkes inn i. Her vil det forhåpentligvis bo mange flaggermus etterhvert.
På Lahaugmoen er det hengt opp mange flaggermuskasser. Problemet er at mange småfugler bosetter seg i kassene. Dette løses ved at man henger opp fuglekasser ved siden av flaggermuskassene som fuglene heller benytter seg av. Og fugler vil slett ikke ha andre fugler som nærmeste nabo, men flaggermus går greit. Er kassene store nok, kan sågar fugl og flaggermus dele leilighet hvis de er nødt!
I kveld har jeg gjort noe jeg sjelden gjør; bakt brød! Og det finnes vel knapt noe bedre enn nystekt, hjemmebakt brød. Med smør og ost eller syltetøy og et kaldt glass melk ved siden av. Det er nesten så man blir nostalgisk!
Og ja, jeg veit jeg er nerd, men jeg lever godt med det!
