28.8.11

Forandring - og stabilisering

Antallet av hjemmeboende individer i Heidiheimen har vært særdeles varierende de siste årene. Siden høsten 2008 har vi kun i kortere perioder vært fulltallige. Nå ser situasjonen omsider ut til å stabilisere seg - dog med varige endringer.

I juli i år kom datter i Bodø hjem for godt. Og etter eget utsagn skal hun aldri tilbake til Bodø igjen. Men hjem er ikke lenger HJEM for en 22-åring, hjem er nemlig der kjæresten bor. Heldigvis er ikke dette så veldig langt unna mammas trygge favn, noe flere av oss er veldig glade for.

Den må tidlig krøkes som god utflytter skal bli.

Men det er ikke bare eldstedatter som har slitt seg løs fra navlestrengen denne seinsommeren. For datter med kjæreste er ikke lenger datter med kjæreste, hun er nå datter med samboer. Mor hadde slett ikke hatt noe imot at 19-åringen hadde bodd hjemme litt til, men 19-åringen er en bestemt ung dame som godt veit hva hun vil. Og når mor ser tilbake på hvor hun selv sto da hun var 19, så vel - da har hun ingenting hun skulle ha sagt. Heldigvis bor også 19-åringen i grei avstand fra morsfavnen.

På full fart ut i verden.

Så langt, så vel.

Og så var det Mannen da. Siden 2009 har han totalt vært hjemmefra i nesten halvannet år. I konstante kamphandlinger som han selv påstår. I så kraftige kamphandlinger som en funksjonær får vært, sier jeg. Men kamphandlinger eller ei, det må innrømmes at det ikke alltid har vært like enkelt å ha Mannen utplassert i Afghanistan. Det har jo skjedd ugreie ting der borte med jevne mellomrom. Men nå er han hjemme. Og kampene som heretter skal bekjempes, dreier seg mer om oppussing og eventuelle familiære uenigheter.

Mannen hjemme fra krigen - også kalt førstegangstjenesten - anno 1989.

14 kommentarer:

  1. haha,herlig innlegg!
    og bildene taler for seg selv!

    gruer meg til jenta mi forlater redet.. kommer til å hulke som en foss.

    men hyssj...fortreng fortreng.

    klem!

    SvarSlett
  2. Ønsker dere to gjenværende LYKKE TIL :) Det trengs sikkert nå når dere to 'plutselig' skal leve oppå hverandre igjen ;)

    SvarSlett
  3. Whitebite: Veit ikke hvor gammel datteren din er (har ikke snoka etter det... ), men uansett så hjelper det veldig å ha en atpåklatt! ;o)

    Randi: Har fortsatt en hjemmeboende 13-åring. Som skal bo hjemme i maaange år til! ;o)

    SvarSlett
  4. Bestemt ung dame var jeg også, og jeg flyttet langt unna. Nå er jeg mor selv og tror at det må ha vært svært vanskelig.

    Ha en fin uke, med alle til-og-fra.

    SvarSlett
  5. Fornøyelig innlegg og riktig pene bilder! Lykke til med oppussingsprosjekter.

    SvarSlett
  6. Og eg som ikkje kan vente med å få dei to eldste
    Høgheavymetall- og tecnomusikkspelande sønner ut av huset.... Men eg har jo to igjen ei stund, og det er i grunnen passeleg i vårt trange hus.
    Godt for deg at mannen har tenkt å ta kampane på heimebane no

    SvarSlett
  7. Vemodig når "ungene" flytter ut av redet, men du har dem ihvertfall i nærheten slik at du kan ta drop-in-besøk med jevne mellomrom ;)

    Godt at Mannen er på hjemmebane. Forstår godt at det har vært tøft for deg å ha ham i Afghanistan.

    Fine bilder av jentene dine da de var små.

    Vi tastes...

    SvarSlett
  8. Godt du fekk mannen tilbake da, når døtrene flytta ut! :)
    Gleder meg ikkje til ungene flytter, men ein er sikkert klar for det når det skjer (sikkert litt godt å få huset for seg sjølv...?)

    SvarSlett
  9. Funksjonær faktisk. Du kunne jo ha skrevet noe litt mer flatterende da. Vi skøyt og skøyt og skøyt hele tia...

    SvarSlett
  10. Jada, kjære. Skøyt og skøyt. Hele tida. Uten å lade om. Særlig... :-P

    SvarSlett
  11. Lade om? Vi hadde ikke tid til å lade om!

    SvarSlett
  12. Tenk at du har så store døtre!
    Og så må jeg le av mannens innblanding - har en som blander seg inn i ny og ne jeg også. Men han har ikke skjønt at han kan kalle seg noe annet enn anonym.
    Ser du leser Hodejegerne;) Ikke den beste Jo-boka, men filmen var bra!

    SvarSlett
  13. Hehe, det er ikke alltid så lett for disse mannfolka!

    Jeg leser Hodejegerne nettopp fordi jeg har lyst til å se filmen. Og så hadde den tilfeldigvis i bokhylla her... Jeg veit at det ikke er Jos beste, men jeg har en kollega som er novise når det gjelder krim. Hun syntes den var knallbra. Tror det var den andre krimboka totalt hun leste eller no'... ;o)

    SvarSlett
  14. Liver er stadig i endring, det er noe man erfarer. Ungene dine har flyttet ut og mannen har flyttet hjem igjen. Så godt. Nu er det bare dere to. Håper dere har noe å snakke om? Hehe...

    SvarSlett