Det har gått litt sløvt med ferieblogginga mi så langt i år, til tross for at vi nå snart har tilbakelagt ei hel uke i de herlige sørligere deler av Frankrike. Litt av årsaken skyldes usikkerheten for når det føltes riktig å begynne å blogge vanlige innlegg igjen etter tragedien forrige fredag, resten av årsaken er rett og slett innholdsrike dager, seine kvelder og til tider noe dårlig nett. Akkurat nå er det forsåvidt også sein kveld, men antydning (ANTYDNING? Hah!) til feriemage, gjør at jeg trolig kommer til å holde meg våken en liten stund til.
Frokost på ekte, fransk manér: Juice, café au lait og croissant. Supplerer med grovere brød, ost og syltetøy. Det er neppe dette som har gitt meg feriemagesymptomer.
Det naturlige er vel å begynne med hotellet vårt. Eller da kanskje heller utsikten fra hotellet vårt. Det skrytes nemlig av at de fleste rommene på hotellet har havutsikt. Vi er da så heldige å ha et av disse rommene.
Ofte er utsikten sånn som dette. Og for all del, jeg synes det er koselig å ha besøk.
Ser vi rett fram, er utsikten som dette. En helt vanlig fransk blokk med familier som spiser middag, sitter på terrassen og ser på TV eller hygger seg med å spille kort. For eksempel. Og Heidi må huske på at naboene har like god sikt inn som hun har ut, før hun begynner å vrenge av seg klærne...
Kikker vi mot høyre, ser vi en helt normal bygate:
Men når vi lener oss over rekkverket og skuer mot venstre, det er da det magiske skjer og vi får øye på HAVET. Og ikke et hvilket som helst hav, men selve middelhavet. Nesten så vi hører bølgeskvulpet inn på hotellrommet...
Når det er sagt, så skal det innrømmes a hotellet slett ikke er av de verste, men heller ikke verdt mer enn sine tre stjerner. Hotellfrokosten er til å bli mett av, men ikke så mye mer enn det, og vi savner et uteområde. Det siste burde vi jo tenkt på før vi bestilte. Det er egentlig veldig kort vei til vann og strand, og når man først har kommet seg dit, strekker det seg milevis bortetter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar