Togegg

Vi har en viss tradisjon for eggmaling her i huset. Det skjer kanskje ikke hvert år, men det har skjedd såpass ofte at unga forbinder eggedosis med påske. Vi skal trolig i gang med maling i år også, men denne gangen blir det på egg av keramikktypen (kjøpt på Kid).

Mannen er selvfølgelig også med på eggmalingen, men det hender at hans kreasjoner blir litt annerledes enn de tradisjonelle. Og når man da har en interesse for tog, hvorfor da ikke lage et togegg? Vet ikke helt om det er en skiftetraktor eller en annen type lokomotiv, men egget har iallefall stått i skapet vårt i flere år.

Og når vi nå først er inne på egg; en viss datter ble noe fornærmet da jeg i forrige innlegg la ut Pias og mitt ullegg UTEN å vise fram hennes! Så derfor Linn, her er det fantastiske egget du laget! Veldig fint det også!

Ullegg

Etter en seanse med noen juleengler for et par år tilbake, bestemte jeg meg for at jeg ALDRI noensinne skulle nålefilte igjen. Men "aldri" er vel ikke et konstant begrep?

Iallefall, med halv pris på hobbypakker på Kid, faller man for fristelsen til å prøve igjen. Og med bare to egg i pakka, føles det adskillig mer overkommelig enn de 12 englene (eller muligens bare sju...) jeg var nødt til å lage sist.

Det er egentlig ganske enkelt å nålefilte. Man bare surer litt ull rundt isopor og foretar så en massiv prikking med nål på ulla slik at den filtrer seg sammen og fester seg til isoporen. (Man trenger egentlig ikke isopor, ulla filtres om man bare lager en kule av ull og prikker den med nål også. Men det tar MYE lengre tid - hersens engler...)

Og resultatet kan ende opp som dette her. Oransje egg med gule dotter er laget av mor selv, mens Pia gjorde seg mer flid med oppgaven og laget et intrikat mønster.

Slipp Heidi løs med et bankkort

- og VIPS! i løpet av et par timer har hun klart å brenne av - 209,- kroner!

Shoppegenet mitt er ikke like dårlig uviklet som husmorgenet. Men noen storshopper har jeg egentlig aldri vært. Jeg har mange ganger vært med venninner i butikken og blitt oppriktig imponert over innkjøpsiver og -evner. De trenger ditt og behøver datt, og den matchet det andre og sånn har de vært på utkikk etter lenge osv, osv.

Men mine 209,- kroner da altså. Først falt jeg for en bakebok med enkle grunnoppskrifter til den nette sum av 69,-

- med festlige eksempler på kaker jeg trolig aldri kommer til å lage. Blant annet fordi jeg har unger som vel har vokst fra sånne kaker for lenge siden.

Deretter bar turen til Kid hvor det nå var halv pris på påskeartikler. Og de som er relativt raske i hoderegning, kan fort finne ut hvor mye jeg la igjen her. Iallefall ble det både påskeduker, et ullete egg og hobbyartikler.

Resultatet av hobbyartikkelinnkjøpene kommer seinere. Følg med, følg med!

Mannen med lasersyn

Vi er et hus fullt av linselus og brilleslanger. Nå har også yngste blad i familien nettopp fått konstatert noe redusert syn med anbefaling om å begynne med briller etter hvert. Det viser seg imidlertid at dette yngste bladet har gått litt motsatt vei av oss andre og istedet for å være mysende nærsynt, er hun ørlite langsynt på det ene øyet. Dette har selvfølgelig medført skulende blikk på mor og jeg ser at tankene spinner rundt hvem som kan ha vært postbud i dette området for snart 13 år siden. Jeg later selvsagt som ingenting... 

Nå har forøvrig Mannen bestemt seg for at han vil ut av de bebrilledes rekker. Han påstår hardnakket at dette ikke er en utseendemessig greie, men at det dreier seg om jobb. Men etter å ha levd med en mann med mer eller mindre konstant 40-årskrise i 20 år, er jeg ikke helt sikker. Ikke for det, Mannen har pene, blå øyne med en uforskammet tett, mørk og lang krans av øyevipper, noe som helt klart kommer bedre til sin rett uten ramme rundt. Så derfor, uansett jobb eller utseende, for snart to døgn siden lot Mannen seg laseroperere. Hele seansen tok godt under en time, men timene etterpå har vært på grensen av hva en stakkars mann kan tåle. Det sier sitt når han stort sett tilbringer tiden på et mørkt soverom med mørke solbriller på, fordi han for øyeblikket er ekstremt lysømfintlig. Og han kun våger seg ut en liten tur etter mørkets frembrudd for å få litt frisk luft. Smertene han beskriver er som om noen konstant står og kutter opp løk.

Vel, enn så lenge sitter Heidi i stua og er ene og alene konge over fjernkontrollen. Og jeg behøver ikke å fortelle at det er jeg nesten alltid uansett...

Ikke helt brilleløs enda. Og jeg er veldig nysgjerrig på hva slags dokument jeg har klart å fange nederst på brilleglasset der...

Og så var gulen i gang!

Da regner jeg med at de fleste nå har avviklet sine respektive gulefester? For gulefester er et must for å markere inngangen til guletiden!

Enhver gulefest med respekt for seg selv har et godt og gjennomførbart program:

Enkelte drar den noe lengre enn andre hva antrekk angår! Og kreativiteten er stor. Til og med øredobber blir laget spesielt for anledningen:

Et ekte gulebord må være guledekket. Og det serveres gulebrus, gulemat, gulefrukt og gulekake. Bordkortene er selvfølgelig hardkokte egg:

Og som seg hør og bør på et gulebord, kommer gulenissen og deler ut guleposer med gulegodis:

Og selvfølgelig er det gulturelle innslag!

En liten snutt fra gulebandet her:

Og med dette kan jeg ikke gjøre annet enn å ønske alle

en riktig god gul!

Klar for årets guleste fest!

Da kan vi fastslå at årets gulebordsesong er i gang! Og vi skal selvfølgelig ha gulelunsj på jobben i morgen. Dermed tror jeg også at vi snart må innse at romjulen er over (puh, den har vært lang i år!)og ta noen grep i den forbindelse. Men det er en annen sak... 

Men nettopp på grunn av den lange romjulen, var fjorårets guletopp en smule ubekvem. Så derfor takk til H&M som hadde et lite utvalg i guleklær.   

Guletopp for kyllingfans.

Og når man først har gått til anskaffelse av en ny guletopp, må man jo ha matchende tilbehør! Gulebriller er jeg litt usikker på behovet for, men man kan aldri vite hva man trenger på en gulelunsj. Men guledobber og gulekjede er et must! Nå påstår riktignok familien at jeg har investert i gule perlekjeder før, men altså, kan man egentlig få for mange guleperler?

Gult er kult!

Nå ser det dessverre ut til at vi ikke finner igjen gulelakken jeg brukte i fjor, men jeg har ikke gitt opp helt ennå. Til nød vet jeg at vi har en gul markeringstusj et eller annet sted.

Perfekt gul manikyr.

Andre som er klare til gulebordsesongen?

Om blogging for bloggingens skyld

Det er merkelig dette her med blogging. Dette behovet for å meddele seg til verden både titt og ofte. Akkurat nå har jeg egentlig ingen ting å blogge om. Allikevel sitter jeg her og skriver. Og ikke nok med det, jeg har allerede forkasta minst ett innlegg fordi det vandra så langt ut på viddene at jeg ikke fant noe som lignet en rød tråd i det lenger. For så vidt ingen tråd i noen annen farge heller når jeg tenker meg om.

Og akkurat her hadde jeg begynt å vandre ut på viddene igjen. Men klarte å treffe delete-knappen tidsnok til å spare verdsveva for enda mer vås. Derfor avslutter vi dagens blogging nå. Presis her. Men kan jo legge ut et bilde før jeg stopper? Sulten?

Hils på Sherry!

For noen uker siden ble vi tilbudt å overta en hund, en liten valp av typen kinesisk nakenhund med hår(!). Vi tenkte litt, men valgte å si nei. For det første har vi hund, vi har egentlig ikke lyst på ny hund enda og vi har lyst til å velge rase på evt. ny hund selv. I går fikk vi derimot forespørsel om vi kunne passe den nå 11 uker  gamle valpen mens de som har den er i selskap. Og det kunne vi jo ikke si nei til. Men kanskje vi burde ha gjort det? For selvfølgelig er Sherry aldeles bedårende. Liten, spretten, kjærlig og leken. Og alle som én i huset er selvsagt solgt. Bortsett fra Vicky da, selvfølgelig. Som har gjort sitt beste for å overse inntrengeren hele kvelden.

Er jeg ikke skjønn kanskje?

Nakenhund med pels og "genser".

Kose kose kose kose!

Gamle hunder vil også kose! Samt vise at man ikke bryr seg det minste med små, masete hårtuster. Da er det greit å ha Benjamin som foretrekker gamle kommodebikkjer framfor feminine veskehunder.

Eventyrland?

Det er egentlig litt underlig at historien kalles Alice i eventyrland siden stakkars Alice egentlig befinner seg i et mareritt! Men dette er en digresjon allerede før jeg har begynt å fortelle om filmen...

I anledning bursdag, dro vi tirsdag på kino for omsider å se Alice in Wonderland. En film flere i familien hadde gledet seg lenge til å se. Vi valgte å se den i 3D-versjon, selv om det koster skjorta for en familie på fem. (Pluss på en middag på Egon og man har fort vinka farvel til et par tusenlapper.)

Hadde Alice vært den første 3D-filmen jeg hadde sett, hadde jeg trolig vært fra meg av begeistring. For 3D er fascinerende og effektfullt. Og det er pent selv om det til tider også er litt marerittaktig. Men så var det historien da. Av en eller annen grunn så blander jeg sammen Trollmannen fra Oz og Alice, men sistnevnte er altså den hvor Alice faller gjennom et hull i bakken og havner i riket der Hjerterdronningen regjerer og belønner all motstand med hodeavkutting. Og forøvrig får jeg egentlig ikke særlig tak i historien bortsett fra at det dreier seg om kampen mellom det gode og det onde.

 Johnny Depp har flere ganger før spilt sære figurer, så intet nytt her egentlig. Alan Rickman er behagelig tilstede som kålorm. (Jeg likte Dagbladets omtale der de beskriver stemmen hans som fløyelssarkastisk!) Filmen i seg selv er slett ikke dårlig. Det er bare det at den liksom mangler litt. Det tar aldri helt av og man venter på en måte på noe mer, selv om jeg ikke klarer å definere hva det er. At Mannen duppet av et par ganger under filmen, er kanskje ikke spesielt god reklame. Men da snakker vi om en mann som lett sovner med fingrene på piltastene mens han surfer...

Bursdag med tortur

I går var det minstejentas tur til å feire år. Eller minst og minst, hun rager iallefall snart over sin eldste søster. I anledning dagen skulle hun omsider få hull i ørene. Og med to storesøstre som ondskapsfullt fortalte skrekkhistorier om ørehullstaging, var det nesten så bursdagsbarnet trakk seg fra hele seansen. Men etter å ha gått noen runder med seg selv og muligens hørt på sin småkjeftende (på de to eldste) og trøstende mor, lot hun det stå til.

Noe nervøs bursdagsjente i torturstolen.

 

Klar for skudd!

Ferdig og med øredobber. Og det hele var mye mindre vondt enn fryktet.

Forøvrig har Heidi nå nådd bunnen hva kortlaging angår. Men jeg har laget det selv. Puttet papir i skriveren og kuttet til. Rulleskøytejenta på kortet indikerer at Pia skal få rulleskøyter når disse er å finne i butikken. For rulleskøyter må vite, er et sesongprodukt som selges når det er rulleskøytesesong. Hører dere det, Cubus?