Det våres

Ingen tvil om at det både våres og lysner utendørs. Heidi har nå tatt konsekvensene av det og bleket bloggen litt. Forsøket mitt på å våre opp innomhus ellers, kan vel sies å ha blitt noe mislykket:

Engelsk pelargonia, 1 uke gammel:

Nesten avgått ved drukningsdøden, prøver å redde den med uttørking.

Perleblomst, 1 uke gammel:

Burde ha fått litt av overskuddsvannet til den engelske over her. Fikk det ikke og redning anses som nytteløst.

Fra 12 til 13

Det er én ting jeg har "glemt" å dokumentere midt inne i bloggtåka. Nemlig det at Snart 13 slett ikke er snart 13 lenger, men rett og slett 13. Og dermed tenåring. Med det kan vi vel trygt si at småbarnsperioden er et forlengst tilbakelagt stadium i det Heidiske hjem. Selv om tenåringsnykkene til en viss grad er tilstedeværende, er de ikke særlig utpreget og jeg kan stolt skryte av at jeg (så langt) har en stort sett snill og grei, men dog litt lat 13-åring i huset. Som fortsatt er veldig flink til å fortelle mammaen sin at hun er veldig glad i henne!

Forunderlig nok har min lille guttejente - som da hun var liten aldri lekte med dokker, men elsket dinosaurer - utviklet seg til å bli en særdeles feminin og moteinteressert jente som kan adskillig mer om sminke enn sin mor. Og som, til sin mors frustrasjon, kan bruke timer på å rette ut det fantastiske, krøllete håret sitt for å få en glatt og rett look.

Så, litt på etterskudd bloggmessig, gratulerer med vel overstått dag, jenta mi!

Aww - vil ha!

Kanskje ikke så overraskende at jeg ønsker meg en sånn?

Garasjebygging

OK, da er det på tide å komme seg ut av bloggtåka og oppdatere seg selv og (andre?) om litt av det som har skjedd den siste tiden. Mannen er trygt(?) tilbake om ikke i det fjerne så heller i det midtre østen, og Heidi må nå vente til midten av mai på nok en runde med hete netter, ømme blikk og dype samtaler - eller da en mann som slukner på sofaen på grunn av hardt kroppsarbeid. For Mannen og svigerfar var nemlig veldig flinke gutter ei drøy uke i Mannens hjemmeperiode og fikk reist den tidligere omtalte garasjen.

Det var litt synd at tredjemann som hadde meldt seg frivillig til å delta i arbeidet allikevel måtte melde avbud, for prosjektet ble ikke helt ferdig. Men snille svigerfedre som min, kommer til å stikke innom med ujevne mellomrom og klikke på plass en taksten eller to.  

Garasje pr. 24. mars

Det er meg - og Kim Jong

Man on board

Burde man nevne at man har herrebesøk? Hvis det var av det litt mer dulgte slaget, burde man kanskje la være å si noe, spesielt på en blogg. Men siden alt foregår i sømmelige former og det er min egen mann det gjelder, kan jeg jo nevne at han er hjemme på en aldri så liten visitt fra det store utland. Og det var unektelig godt å få ham hjem en tur nå. Jeg synes denne vinteren har vært usigelig lang og relativt tung (og til tross for det har jeg vært flink og ikke skrevet et eneste syteinnlegg siden 11. januar!) . Nå er en tredjedel av utenlandsoppholdet tilbakelagt, det går mot mye lysere tider og ikke minst, det SKJER ting i heimen! Eller rettere sagt, hagen. Garantert mer om dette seinere!

Gave fra Mannen fra det store utland. Ugle i fake turkis.

Navnet skjemmer ingen?

Dette er selvfølgelig en pen og pyntelig blogg uten ukvemsord. Den er dessuten relativt upolitisk. Derfor er det helt uten baktanker at jeg legger ut et aldri så lite bilde av Libyas utenriksminister Musa Kusa. Sånn, da var det gjort.

Musa Kusa

(Det er nesten så jeg tror det er en spøk. Jeg har sett det skrevet som Mussa Kussa også...)

VM er best på TV!

Sikkert veldig mange som er uenig med meg i akkurat dét på VMs siste dag, men så skal det innrømmes at jeg ikke har vært i Kollen, heller. Bare i Oschlo. Vi dro inn for å få med oss litt av den mye omtalte VM-stemningen, men det er mulig jeg er mindre av et flokkdyr enn mange andre. Jeg klarer ikke helt å se sjarmen i å stå i kø, gå i kø, samt skue en storskjerm langt, laaangt borte. Det hjelper kanskje heller ikke så mye når man har med seg en noe uinteressert 19-åring samt en relativt motvillig snart 13-åring. Men vi har iallefall vært der! Og i dag skal 5-mila nytes(?) på skjermen.

Mye folk. Men fine is- og snøskulpturer.

I nattens mulm og mørke

Mens alle andre latsabber satt og så på VM-studio eller Tore på sporet (jada, det heter noe annet nå) gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på litt over 13 år! Jeg spente på meg skia og for bortover skisporet i en forrykende fart (les; stavrende som en 3-åring på sine første ski). Nå har jeg brukt to år på å få fullt skiutstyr (vi snakker ski og støvler her. Staver viste det seg at jeg hadde...), så nå var det på tide å prøve utstyret. At jeg brukte en halv time bare på å få på meg skia mens jeg forbannet Mannen for å ha kjøpt ski med ukomplette bindinger til meg samtidig som Snart 13, som klarte å få på seg sine ski, forsvant langt uti "mørten" lar jeg rett og slett være å nevne. Også det at jeg hadde så bakglatte ski at jeg omtrent gikk mer bakover enn forover skal være unevnt. At jeg slett ikke falt, kan derimot gjerne gjentas i det uendelige...

Nå skulle man kanskje tro at det er det pågående VM som har påvirket meg til denne sportslige utskeielsen, men det mer korrekte er nok heller fryktelig dårlig foreldresamvittighet overfor en unge som skal ha skidag med skolen på mandag og som egentlig aldri har fått noen god opplæring på dette området. Og man får ingen unge som elsker ski når hun utrent sendes ut med kakao, appelsin og ski én gang i året. Resultatet har vel heller vært at hun har erklært et hatforhold til sporten. Dette prøvde mor nå i kveld å rette på. Og saken er at mor faktisk til en viss grad lyktes. Snart 13 syntes det var morsomt og lurte på om vi kunne gå på ski i morgen også! Så bare det blir mørkt nok og ukjente muskler forsatt fungerer, er det slett ikke umulig at nok en halv kilometer kan tilbakelegges!

Snart 13 i fin stil.

Avholdenhet

Jeg leser for tiden, med stor beundring, bloggkollegers evne til å ta seg blogg- og nettfri. Ikke bare én dag, men to og flere og kanskje opp til ei uke eller to. For en selverklært nettnerd høres dette bortimot umulig ut! Når jeg kommer hjem fra jobben og middagen er fortært, da er det meg, te og verdsveva som gjelder. Gjerne hele kvelden, bortsett fra eventuelle nødvendige ærender og kveldstur med bikkja.

Men så bestemte jeg meg, gårsdagen skulle være helt nettfri, totalt uten formålsløs surfing. Vel, et mål med noen modifikasjoner i og med at jeg har en jobb som består av søk og finn. Men bortsett fra et par helt nødvendige søk og en liten tur innom ski-VM på nett-TV, holdt jeg meg faktisk helt unna pc og nett - eller, jeg måtte hjelpe snart 13 med å overføre noen bilder fra kameraet, men bortsett fra DET, så holdt jeg meg faktisk HELT unna dataverdenen. Abstinensene tok meg litt utpå kvelden, men jeg kjempet og sto imot. Og jeg må jo innrømme at det faktisk er litt godt å kunne lese uten å stadig måtte sjekke et eller annet eller å se på TV med mer enn bare ett øye. Det er veldig fristende å gjøre et forsøk på å skaffe seg litt bedre nettvaner.

Og uten egentlig sammenheng forøvrig, så gjorde jeg også noe ganske annet og litt uventet i går, men se det, dét er en helt annen historie...

Hvordan er det med deg og dine nettvaner?