Bursdag med tortur

I går var det minstejentas tur til å feire år. Eller minst og minst, hun rager iallefall snart over sin eldste søster. I anledning dagen skulle hun omsider få hull i ørene. Og med to storesøstre som ondskapsfullt fortalte skrekkhistorier om ørehullstaging, var det nesten så bursdagsbarnet trakk seg fra hele seansen. Men etter å ha gått noen runder med seg selv og muligens hørt på sin småkjeftende (på de to eldste) og trøstende mor, lot hun det stå til.

Noe nervøs bursdagsjente i torturstolen.

 

Klar for skudd!

Ferdig og med øredobber. Og det hele var mye mindre vondt enn fryktet.

Forøvrig har Heidi nå nådd bunnen hva kortlaging angår. Men jeg har laget det selv. Puttet papir i skriveren og kuttet til. Rulleskøytejenta på kortet indikerer at Pia skal få rulleskøyter når disse er å finne i butikken. For rulleskøyter må vite, er et sesongprodukt som selges når det er rulleskøytesesong. Hører dere det, Cubus?

Før og nå

At tidene forandrer seg er udiskutabelt. Og for å si det sånn, kanskje ikke alltid til det verre. Jeg kom over noen gamle ukeblader fra begynnelsen av 60- og begynnelsen av 70-tallet som har ligget her og støvet ned en stund. Jeg hadde egentlig tenkt å kaste dem, men etter å ha bladd litt, fant jeg ut at de har såpass stor affeksjonsverdi at de kanskje er verdt å ta vare på.

Den gang som nå hadde ukebladene bli ny-spalte og i Alle Kvinner fra 1974 var det Eldbjørg sin tur til å bli oppgradert. Dette er altså etter-bildet hvor damen har blitt antrukket i beige langbukser, vest til 95,- kr og bluse til 119,- kr. Og så over til 1000-kroners spørsmålet: Er det noen som tør tippe damens alder?

Eldbjørg moteriktig antrukket etter 70-tallets normer.

Edit: Dere som har kommentert innlegget har selvfølgelig forbausende rett. 19 var kanskje litt ungt, men Eldbjørg som er antrukket omtrent som min mor på 74 kunne finne på å kle seg, er hele 34 år gammel. Nå skrives det i artikkelen at ukebladet la opp til en ung og smart mote! Det er også forbausende hvor ofte det trekkes fram at damen har fyldig og vanskelig fasong. Tror ikke det hadde blitt skrevet på den måten i dag.

Moren min var forøvrig 32 da jeg ble født. Hvis hun fulgte den unge og smarte moten, er det kanskje ikke til å undres over at noen lurte på om hun var bestemoren min?

Jentene på tur

Siden Mannen foretrakk å dra på skitur uten meg i dag (vel, en sannhet med visse modifikasjoner...) kom vi jentene oss istedet ut på en etterlengtet søndagstur i det nydelige vårværet.

Det er så deilig når det sildrer og renner og smelter på alle kanter!

I tillegg er det relativt greit med søndagsåpne (blomster)butikker sånn at man kan få kjøpt de frøene, blomstene og ikke minst påskeegget man hadde sterkt behov for å kjøpe akkurat i dag!

Påsken har såvidt begynt å gjøre sitt inntog i huset.

Og sist, men ikke minst, etter middagen fant jeg det for godt å smelle sammen ikke mindre enn to kaker. Begge nye oppskrifter, begge vellykket. Yum!

Sjokoladekake og banankake med valnøtter.

Vårblues

Høstdepresjon er for meg et totalt ukjent begrep. Jeg liker høst, mørket plager meg ikke og jeg synes det er mye å se fram til. Når våren kommer derimot, har tungsinnet en større tendens til å sige inn. Ikke voldsomt og ikke altoverskyggende, men merkbart tilstedeværende i form av tiltaksløshet og mangel på energi.

Nå er det slett ikke sånn at jeg vil tviholde på vinteren, for jeg fryder meg over sollys, lengre dager og dryppende istapper. Og jeg holder skarpt utkikk etter gule bustehoder i form av årets første hestehov.

For noen år tilbake leste jeg et innlegg skrevet til en spørrespalte i Norsk Ukeblad, der innskriveren beskrev nøyaktig de samme "symptomene" som jeg selv føler. Stor var derfor overraskelsen da jeg leste svaret fra psykologen som mente at dette var noe hun aldri hadde hørt om før! Hun mente derimot at det innskriveren beskrev, var angsten for kommende bikinisesong!

Ikke visste jeg at vårslapphet var et ukjent begrep og ikke har jeg voldsom angst for bikinisesongen heller av den enkle grunn at bikini og dets like er IKKE-plagg for meg uansett. Hadde bikini vært obligatorisk, derimot...

Erfaringsmessig er mitt lille vårproblem et snarlig forbigått fenomen og mitt sprudlende og energiske (hahaha...hrkf...) alter ego tilbake på plass. Derimot er det noen andre her i huset som har tatt vårens komme adskillig tyngre enn meg:

GOD SØNDAG OG FORTSATT HYGGELIG VÅR ALLE SAMMEN!

Mimrestund

I kveld har jeg benket familen sammen for å se på det som jeg husker som en av de fineste TV-seriene ever. Centennial kom på norske TV-skjermer i 1979 og for de som hverken husker den eller har hørt om den, kan jeg fortelle at serien omhandler amerikansk historie fra slutten av 1700-tallet og fram til 1970-årene. Mannen og jeg har mimret og moret oss over gjensyn med en relativt ung Richard Chamerlain samt vakre Barbara Carrera i Clay Baskets skikkelse. Og det er overraskende hvor mye vi husker av serien selv etter så mange år!

Nå skal det innrømmes at unge nr. 1 ga opp serien etter en halvtime (MÅ jeg se på dette her?) og unge nr. 2 når første episode hadde vart halvannen time (kunne ha sett på det hvis episodene hadde vart litt kortere...), så Mannen og jeg må nok fortsette mimringen alene. Og vi har god tid på oss, siden serien varer i over 20 timer. Personlig ser jeg fram til gjensyn med Jim Lloyd (William Atherton) som jeg var dypt og inderlig forelsket i for 30 år siden...

Man trenger ikke dra til Sverige...

Lønningsdag og tid for litt impulsshopping!

Man kan for eksempel bråbestemme seg for å kjøpe en ny vaskemaskin:

 

Eller iallefall en boks til vaskepulver!

Og når man kommer på Rema og finner kakestrøssel i dinosaurusfasong, så må man jo kjøpe! Og siden det er bursdag her i huset neste uke, passer det jo bra. At jenta blir 12 og at det er ca. 8 år siden hun elsket dinosaurer over alt på jord, er ikke så nøye.

Og sist, men ikke minst så fant Heidi ut at det var tid for økning av uglebestanden i heimen. Derfor fikk denne glamorøse (?) ugla fra Cubus lov til å bli med hjem i dag.

At jeg i tillegg i det siste har gått til anskaffelse av en haug interiørblader, kan vi kanskje komme tilbake til ved en annen anledning...

Størrelse og forvirring

Altså, alle vet at det viktig å mosjonere. På den ene eller andre måten. Nå skal ikke jeg akkurat skryte på meg at jeg trener noe særlig. Men jeg liker å gå tur. Og det var jo også et av nyttårsforsettene mine selv om det virker som om det tar veeeldig lang tid å komme i gang. (Er romjula over, sier du?)

Når man skal trimme, er det kjekt å ha et passende antrekk å trimme i. Nå går det fint an å gå tur i olabukse, det er ikke det. Allikevel, et skift hadde vært greit å ha. Men så er det det da, hvis man er noe over middels størrelse, så er det jammen ikke lett å få tak i klær til treningsøktene! Sportsforretninger, kan det virke som, selger kun treningstøy til de som allerede er veltrente. Og altså ikke til de som virkelig trenger å trene. Og når vi så går inn på størrelsestabellen i sportsforretninger, kan man også begynne å undre seg litt.

H&M er kanskje snille når de definerer størrelse 44-46 for L:

Men G-sport og Intersport er ikke snille og kaller str. 46 for XXXL! (Hvor blir det av EUs rettningslinjer for størrelser?)

Og for å si det kort, det er slett ikke festlig å spørre den unge, spreke ekspeditøren bak disken etter størrelse XXXXXXXXL (OK, litt overdrevet...), noe de helt sikkert ikke har uansett.

Derfor, mitt tips til sportsforretningene: Skaff litt grilldresser i festlige farger (eller vanlig treningstøy i nøytrale farger) til oss som virkelig trenger mosjon og vi vil alle legge lykkelig ut på våre vandringer.

Små og store prinser

I helga som var, leste jeg hele to bøker. Og det er ganske imponerende for ei som faktisk klarte å bruke 2 måneder på Dan Browns Det tapte symbol. Nå er det kanskje ikke de største og tyngste verkene jeg har pløyd igjennom, men to bøker er to bøker!

Den lille prinsen er en av mine absolutte favorittbøker. Jeg har lest den flere ganger og kommer sikkert til å lese den igjen. Og jeg håper at jeg aldri vil komme over en analyse av boka... For de som ikke kjenner historien, så handler den kort og godt om en liten prins som bor alene på en liten planet sammen med tre vulkaner og en blomst. Etter en uenighet med blomsten, bestemmer han seg for å reise og havner til slutt på jorda. I Sahara møter han en pilot som har vært nødt til å nødlande med flyet sitt.

Denne utgaven er en pop-up-utgave og jeg er litt usikker på hvor nødvendig det er. Men heldigvis er det originaltegningene som er brukt, noe som også egentlig er ganske nødvendig for handlingen. Er den ulest, så sørg for at den ikke forblir det. Les den, med eller uten pop-up!

Forfatterens egne, litt naive tegninger.

Å kalle Kristopher Schau en prins, er vel kanskje en sterk overdrivelse, men at mannen har flere sider kan det ikke være tvil om. Nå har jeg i utgangspunktet ingenting i mot Kristopher Schau, men med boka På vegne av venner tror jeg han vil vinne sympati hos langt flere. Det er rett og slett nært og deltagende uten at det blir sentimentalt om ensomme menneskers avslutning av livet.

Fra en nattøvelse til en annen

Ikke før er OL over, så har man atter benket seg opp i sofaen med pledd (som om det hadde vært noe nytt denne vinteren...) for en ny nattøvelse. Oscar-utdelingen går for første gang direkte på NRK i natt og i skrivende stund er det enda godt over to timer til selve utdelingen begynner. Det er vel ren utopi at man skal klare å holde seg våken så lenge, men med fjernsynet durende i bakgrunnen, kan det hende at man i glimt får med seg store øyeblikk.

Jeg har med skam å melde så langt kun sett tre av de ti filmene som er nominert til beste film. Men som sagt tidligere, jeg tror prisen for beste mannlige birolle går til Christoph Waltz (Inglourious Basterds).

Edit: Og Christoph Waltz vant selvfølgelig Oscar!

Listemennesker og andre mennesker

Jeg er en sånn person som liker å lage lister. Ikke bare handlelister, men lister over hva som skal gjøres, hva som skal leses, hva som skal pusses opp, større anskaffelser, gaveinnkjøp osv. Spesielt før jul og  ved andre større anledninger er disse listene et must. Og ikke er jeg bare glad i å lage lister for meg selv, Mannen blir også til tider bombadert med to do-lister som jeg selvfølgelig forventer at skal fullføres.

I hele dag har jeg forsøkt å skrive en liste. Heidi-heimen blir håpløst rotete på et blunk og vi må (atter) skaffe oss en oversikt over hva og hvem og når ting må gjøres. Problemet ar bare at nå har prokrastineringsspøkelset også inntatt listeskrivingen min! I løpet av dagen har jeg klart å skrive opp én (1) ting på lista. Og den ene tingen vil garantert ikke føre til særlig mer orden og system!

Derfor skal jeg nå lage en helt egen liste som jeg legger ut her på bloggen. Og den lista skal kun inneholde ett punkt:

• Fullføre to do-lista!

God søndagskveld, alle sammen!