Sommer er uten tvil lesetid, iallfall en sommer som denne. Nå er ikke jeg av typen som pløyer gjennom et ukjent antall bøker på kort tid, men når ei bok først treffer, kan det gå ganske radig.
Karin Fossum skuffer aldri! Jeg tror ikke jeg har lest én dårlig bok av henne. Hun har en egen evne til å bygge opp stemninger og hun lar alltid det utenkelige skje. Man blir kjent med personer og selv om man vet at det verste kommer til å hende, sitter man og håper på at det ikke skal skje allikevel. Helvetesilden begynner med drap på en mor og en sønn og gjennom tilbakeblikk får vi historien som forklarer hvordan det kunne ende slik.
Hva gjør man når ens egen sønn blir beskyldt for drap på en klassekamerat? Og når det i tillegg er far som i første omgang leder etterforskningen på drapet? Dette er et rettsaksdrama hvor mye av handlingen foregår i rettsalen, men vi blir også vitne til en familie som faller sammen på grunn av det pågående dramaet. Hva skal egentlig til for at noen skal bli tiltalt? Hvor mye bevis må man ha for at noen skal bli dømt? Og Jacob er vel uskyldig, er han ikke? Eller?
Nå skal det sies at jeg elsker jeg rettsaksdramaer (og jeg kom akkurat på at det er lenge siden jeg har lest noe av John Grisham...). Men dette er rett og slett knallgod krim, hvor vi muligens både ledes og villledes framover i historien, irriterer oss over ubetenksomme (eller bevisste) handlinger og ikke minst - iallfall for en nordmann - sjokkeres over at en 14-åring kan stilles for retten som en voksen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar