Men uansett, et av Norges aller største loppemarkeder finner sted i Skedsmohallen, i regi av Lillestrøm skolekorps. Og noe i meg dras mot loppemarked. Drømmen er å oppdage verdifulle skatter og fine ting - sånne som man alltid kan lese om i interiørblader. Men enten så finnes aldri sånne skatter på loppemarked, eller så har disse interiørdamene vært ute før meg. Eller så mangler jeg rett og slett genet for gullfynd. Eller kanskje ikke helt - jeg tok en runde rundt alle bordene i dag, og så meg ut noen ubrukte små krukker, noen greie terracottaskåler og noen glass som så ut til å være av god kvalitet. Det er bare det at jeg aldri lærer! På loppemarked må man grabbe tak i ting man liker med én gang. Da jeg begynte på runde nummer to for å plukke med meg tingene jeg hadde sett meg ut - da var de selvsagt borte!
Folk. Mye folk. Flinke skattejegere.
Er det noe gull her, da?
Det ble ingen kjøp på meg i dag, men det forhindrer ikke at jeg kan krysse ut nok et nyttårsforsett!
Heidi - uten loppemarkedgenet
Ja, ikke gå fra noe! Jeg solgte en gammeldags symaskin... og da jeg merket den for kunden, kom en desperat mann og sa at han skulle ha den. Han hadde ikke sett noen av oss, og hadde gått for å ta tak i en, og i mellomtiden... vips!
SvarSlettEtterpå kom han med en diger strålevifteovnkamin i armene og freste "nå holder jeg på den". Og det må man gjøre.
Det er mange skatter. Det er gull blant gråstein, men man må ha en ide om hva man vil ha, se forbi søpla og innstille seg på å jobbe litt med ting. Pusse hagemøbler, bengalakke vaser etc.
Og - det er fullt av folk kl 10 når vi åpner, og de løper fort! Mye rutinerte loppefolk og samlere og erfarne entusiaster. Men, det bæres inn nytt hele tiden... Velkommen igjen på høsten!
SlettJoda, jeg stikker sikkert innom til høsten også! Jeg veit jo litt hva jeg er på utkikk etter på loppemarkeder (fine flasker, krukker og lysestaker), men jeg kommer nok aldri til å stå først i entusiastkøen! ;)
Slett