Ca. 25

Hjemmemekka kort. OK, frihåndsklipping er ikke min greie. Men det er gjort i beste mening! (Og du og du som jeg savner hobbylering...)

Mens andre par ofte veit nøyaktig når de møttes, ble sammen, forlova, gift osv., så er det ikke helt sånn for Mannen og meg. Her er det snakk om litt mer glidende overganger. 

Ved en tilfeldighet havnet vi på samme russebil siste året på videregående. Men det tok lang tid før jeg skjønte hvem denne fyren som stadig hilste på meg var. Jeg kjente ham rett og slett ikke igjen. Noen gang. Helt fram til 1. mai -87. Da, i lettere russerus (sikkert veldig lett) falt jeg plutselig og uventet. Jeg vet ikke helt når Mannen falt, men jeg ga tydeligvis ikke opp og med litt glidende overgang ble vi omsider kjærester. (Og foreldre sånn ca. et kvarter seinere, men det er en annen historie...) Vi har ingen dato for når dette skjedde, men etter å ha vært sammen i 20 fant vi ut at det var greit å ha en dato. Og siden sankthans allerede hadde en dato, valgte vi den. Som jeg siden har husket, men som alltid kommer overraskende på Mannen. 

I dag har vi altså vært sammen i ca. 25 år. 25 år! Det er lenge. Det er mer enn halve livet. Vi er ikke så veldig romantiske, så vi kommer trolig ikke til å gjøre så mye ut av dagen (grilling hvis været holder), men jeg vil si som Bill Nighys rollefigur Billy Mack i MANNENS favorittfilm (en av dem, helt sant!) Love Actually:

It's a terrible, terrible mistake, Chubs, but you turn out to be the fucking love of my life. And to be honest, despite all my complaining, we have had a wonderful life.