Så var vi her igjen...

Racletten er fortært 

- og nå gjør jeg et halvhjerta forsøk på å fortære de siste julegodtrestene.

Men ut fra mengdene som er igjen av sistnevnte, tror jeg jeg vet hva som kommer til å befinne seg i påskeegeene 2015...

2014 er straks passé. Mannens og min raske oppsummering av året på vei hjem fra butikken i går, endte med enighet om at 2014 hadde vært et helt greit år, uten store, personlige nedturer og med en stor, personlig besteforeldreopptur helt på slutten. Dessuten hadde været oppført seg ganske så eksemplarisk store deler av året!

Og med disse velvalgte ord avslutter jeg 2014 og ønsker 2015 velkommen. Jeg er klar!

Godt nytt år til alle!

Velkommen Hedwig!

De som følger meg på facebook eller Instagram, har selvfølgelig allerede fått med seg nyheten. Og siden det nok for det meste er de samme menneskene som kunne tenkes å ramle innom bloggen, burde det nesten være unødvendig å gjenta det. Men det er så stort og unikt at det må sies igjen:

Jeg har blitt mormor!

En aldeles ny liten Hedwig Ilona!

Det er litt underlig å ta de ordene i munnen sin. Mormor er jo moren min! Og før det, moren til moren min. Nå er det altså jeg som skal bære den tittelen. Helt mentalt forberedt er man kanskje ikke og man føler seg muligens en ørliten smule eldre. Men det er bare å innse at dette er livets gang og forstå at ting går seg til. Men mest av alt er jeg veldig stolt av datteren min og samboeren hennes som har laget dette flunkende nye mennesket som jeg, og mange med meg, skal bli så uendelig glad i!

Mor og datter - datter og datterdatter