Det har blitt sånn at hvis jeg går sammen med andre i butikken - og da spesielt Mannen - og vi tilfeldigvis kommer over ei ugle av et eller annet slag, så kommer spørsmålet: Skal du ikke kjøpe den da? Men nei, jeg kjøper ikke alle ugler jeg kommer over. Jeg har ikke lyst til å eie alle ugler. Men Mannen synes jeg skal ha.
I forrige uke var vi innom en lekebutikk, som forøvrig har veldig mye fine og "riktige" leker i stoff og tre. Den hadde selvfølgelig også en del ugler. Nå unngikk jeg å få både uglerangle og trekkoppuglespilledåse, men denne fine uroen lot jeg meg villig forære. Trolig passer den godt på et barnerom, men den er også godkjent som vinduspynt i heimen.
Treugleuro i brunt og grønt fra butikken jeg ikke kommer på navnet på...
Ha ha, hver gang jeg kommer over en eller annen uglepynt på nettet, tenker jeg på deg "Denne skulle Heidi ha sett!". Men kanskje like greit at du ikke eksponeres for alt...
SvarSlettDet er tanken som teller, er det ikke? ;o)
SlettVeldig sunt både for psyke og lommebok at jeg ikke eksponeres for alt!
Denne var da super søt !
SvarSlettOg, ja, jeg tenker også på deg, hver gang jeg ser en ugle i en eller annen butikk, og ikke har jeg møtt deg engang...haha
:))