Halvsjuk vs. helsjuk

På høstens kick off-seminar i forbindelse med jobben, fikk vi høre at vår seksjon har særdeles lavt sykefravær, ja kanskje til og med for lavt. Dette må jo være veldig hyggelig for virksomheten, for lavt sykefravær er som regel ganske så forenlig med trivsel på jobben. 

Jeg er vel blant dem som iallefall ikke trekker sykefraværet opp. Fjorårets forkjølelse ble unnagjort i en helg og (bank i bordet og tvi, tvi) omgangssjuken har holdt seg borte i flere år. Så da jeg i forrige fikk vondt i halsen, regna jeg med at det bare var litt vondt i halsen. For jeg blir jo ikke sjuk! (Bortsett fra stadig tilbakevennende symptomer på tildels dødelige lidelser - thank you, Dagbladet!) 

På fredag var jeg sjuk. På selveste fridagen min. Dagen jeg skulle pusle og sysle og få rønna til iallefall å minne om ei velutstyrt hytte. Den gang dog. Jeg fikk hengt opp nye gardiner. Noe som i seg var en bragd siden det bare var planlagt en måneds tid. Og sånn gikk nå helga.

I går var jeg på jobb. Selvsagt var jeg det. Og hevdet med dyp whisky-røst at, joda, formen er ikke så ille. Men kan vel kanskje vedgå at det ble litt illere utover dagen og kvelden. 

Så i dag sitter jeg hjemme. I sofaen. Og det går egentlig ganske greit. Og man kjenner litt på samvittigheten at man kanskje kunne ha gått på jobb i dag også. Helt til man får ei hostekule som bytter plass på innvollene. Eller prøver å bevege seg. Og kjenner at man trenger en pause underveis på de tre meterne fra sofaen til kjøkkenet.

Men i morgen, DA skal jeg på jobb...

Illustrasjonsfoto, arrangert for dagen. Neida. Joda. Neida...