Mens alle andre latsabber satt og så på VM-studio eller Tore på sporet (jada, det heter noe annet nå) gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på litt over 13 år! Jeg spente på meg skia og for bortover skisporet i en forrykende fart (les; stavrende som en 3-åring på sine første ski). Nå har jeg brukt to år på å få fullt skiutstyr (vi snakker ski og støvler her. Staver viste det seg at jeg hadde...), så nå var det på tide å prøve utstyret. At jeg brukte en halv time bare på å få på meg skia mens jeg forbannet Mannen for å ha kjøpt ski med ukomplette bindinger til meg samtidig som Snart 13, som klarte å få på seg sine ski, forsvant langt uti "mørten" lar jeg rett og slett være å nevne. Også det at jeg hadde så bakglatte ski at jeg omtrent gikk mer bakover enn forover skal være unevnt. At jeg slett ikke falt, kan derimot gjerne gjentas i det uendelige...
Nå skulle man kanskje tro at det er det pågående VM som har påvirket meg til denne sportslige utskeielsen, men det mer korrekte er nok heller fryktelig dårlig foreldresamvittighet overfor en unge som skal ha skidag med skolen på mandag og som egentlig aldri har fått noen god opplæring på dette området. Og man får ingen unge som elsker ski når hun utrent sendes ut med kakao, appelsin og ski én gang i året. Resultatet har vel heller vært at hun har erklært et hatforhold til sporten. Dette prøvde mor nå i kveld å rette på. Og saken er at mor faktisk til en viss grad lyktes. Snart 13 syntes det var morsomt og lurte på om vi kunne gå på ski i morgen også! Så bare det blir mørkt nok og ukjente muskler forsatt fungerer, er det slett ikke umulig at nok en halv kilometer kan tilbakelegges!
Snart 13 i fin stil.
Hahaha, herlig ;)
SvarSlettMor skal ihvertfall ha for omtanken og pågangsmotet!
Snart 13 er helt sikkert glad for at dere begynner i mørket, men hvem vet, neste VM i Oschlo, går dere på ski til kollen.