Å hildrande du

En uhorvelig mengde med spørsmål!

Telefonselgere har i mange år vært bannlyst fra mitt kontaktnett. De få som fortsatt våger seg til å ringe, kan risikere å bli møtt med relativt uhøflige motsvar. Hvis de da ikke er så heldige å treffe på Mannen. Han har MYE vanskeligere for å si nei... Men så har man dem som fortsatt har tillatelse til å forstyrre privatlivets fred. Som veldedige organisasjoner. Og spørreundersøkelser. Hver gang jeg skjønner at det er en spørreundersøkelse på gang, håper jeg alltid at det ikke er meg som er den over 15 år som hadde bursdag sist. Men av en eller annen grunn så blir det nesten alltid jeg som blir den som må svare. Og fortelle hvilke ostereklamer jeg har sett på TV de siste 14 dagene eller nevne merker på sportsklær. De verste spørsmålene er allikevel der man skal rangere noe på en skala fra 1-6 der 1 betyr nei og 6 betyr ja og alt i mellom betyr kanskje. Eller noe sånt. 

For et par ukers tid siden kom spørreundersøkelsestelefonen igjen. Og selvfølgelig var opptil flere av husets beboere som nettopp hadde hatt bursdag på helt andre steder enn hjemme. Og siden det kunne ta både en og to dager før noen av dem ville vise seg igjen, ble det jeg som måtte i ilden. (Jada, jeg VEIT at man kan si nei. Det hender jeg gjør det også). Selvfølgelig var det spørsmål om sportsklær og TV-reklamer. Og er det noen gang man ikke husker et eneste sportsklærmerke, er det iallefall i en sånn situasjon. Og man får en følelse av at personen i andre enden av telefonen oppfatter en som en komplett idiot. Men, vi kom oss da gjennom undersøkelsen og spørsmålet om både husstandens inntekt og antall beboere ble sånn omtrentlig korrekt besvart. Så da oppfølgingsspørsmålet kom om jeg ville delta på en videre undersøkelse med tilsendt skjema til å fylle ut, var jeg på såpass opptur at jeg svarte ja! Kanskje ikke et jublende JA! men iallefall et greit OK.

Og skjemaet kom. Og har deretter blitt liggende i noen dager. Men med vissheten om at et par andre familiemedlemmer tidligere har mottatt sånne skjemaer uten å klare å gjennomføre dem, beit jeg tenna sammen og begynte avkryssingen i går. Og du verden hva MMI ønsker å vite om meg. Ikke bare skal de vite hvor ofte jeg vasker håret eller hvilke bilmerker jeg kjenner til eller hvilke banker jeg har brukt. Det er spørsmål om matvarer, holdninger og sjokolademerker. (På det siste der skal jeg nok skåre høyt.) De lurer på hvor mange timer jeg bruker på forskjellige medier (og her kan jeg jo ikke svare ærlig?), hvor lenge jeg var i dagligvarebutikken i går og hvor lenge jeg var på kino (her begynner skalaen på 15 minutter. Da har man akkurat rukket å se reklamen. DA må det være dårlig film, da, hvis man går før den begynner.) Og så er det selvfølgelig spørsmål om alkohol. For eksempel hvor mange alkoholenheter jeg inntok før jeg bada sist. Nå husker jeg ikke når jeg bada sist, men jeg kan garantere at jeg ikke hadde en eneste alkoholenhet innabords da. Heller ikke da jeg hadde ansvar for andre som bada. Men muligens da jeg var på et arrangement med jobben...

Vel, jeg får forsette med mine nesten 150 sider fullpakket med spørsmål. Og svare med ære og samvittighet så godt jeg kan. Helt til jeg gir opp og krysser i vilden sky... 

Og ikke hadde jeg drukket da jeg selv førte en fritidsbåt heller. Men så har jeg vel egentlig aldri ført noen fritidsbåt.