For å yte rettferdighet

Jeg skjønner at gårsdagens innlegg kan ha ført til en aldri så liten misforståelse. Innlegget antydet kanskje at jeg ikke fikk kyss av Mannen, bare av bikkja. Dette stemmer selvfølgelig ikke! Etter først å ha mottatt kjeft for at jeg dro kofferten gjennom snøfonnene istedet for å bære den, fikk jeg både et hei og et kyss på kaia da jeg ble hentet i går.

Det jeg mente i går var vel heller det at det muligens var bikkja som hadde savnet mamma med tre store m-er og to store a-er MEST. Og som i yr glede over at jeg faktisk kom tilbake og ikke var forsvunnet for godt, ikke klarte å la meg være i fred den første halvtimen jeg var innenfor døra hjemme. Det hadde muligens vært litt slitsomt om det hadde vært Mannen som hadde holdt på sånn...

Og bare for å understreke det: Det både kysses og klemmes i Heidiheimen. Faktisk i så stor grad at 12-åringen til tider holder seg for øya og utbryter Blææhk! på en måte som bare en pretenåring kan. Som billedbevis vedlegger jeg et bilde som minst må være fra i fjor. Ja kanskje til og med enda eldre...

Full harmoni i heimen