Det store sokkemysteriet

Nå kunne jeg selvsagt skrevet et innlegg om det velkjente fenomenet med sokker som på et eller annet merkelig vis forsvinner på et tidspunkt mellom fot og ferdig vaskemaskin. Dét problemet er så velkjent her i huset, at jeg for lengst har opprettet en egen singelsokkskuff. Der ligger de single sokkene og venter på livspartneren sin som - kanskje/kanskje ikke - en eller annen gang kommer til å dukke opp igjen. Forøvrig er jeg noe usikker på om singelsokkene er særlig trofaste. Det skulle ikke forundre meg om det iblant oppstår varme følelser mellom umake sokker. Og skuffen forblir dermed ganske så full med en uforståelig mengde ulik fotbekledning.

Men, det var ikke det problemet jeg skulle ta opp nå. Mitt problem er av en litt annen karakter. De fleste er vel enige om at en sokk som sitter på foten skal omtrent se ut som dette:

Problemet mitt er at etter relativt kort tid ser føttene mine ut som dette:

Sokken på spesielt høyre fot vrir seg rundt sånn at undersiden havner opp. Og hadde det enda vært slik at sokken fortsatte å rotere i løpet av dagen. Men neida, har undersiden havnet opp, så forblir den der.

Fenomenet er relativt nytt uten at jeg vil påstå at jeg har lagt meg til en eller annen ny og merkelig gangart. Ikke sliter jeg skoa på noen annen måte enn før heller. Fordelen er selvsagt at jeg nå sliter sokker jevnere rundt det hele. Men jeg kan ikke dy meg for annet enn å tenke at dette er sokkenes hevn. De viser meg rett og slett ryggen fordi jeg det meste av året velger å gå sokkeløs i mine kjære sandaler...