Denne uka har jeg vært i begravelse. For andre gang på åtte måneder. På ingen måte en unik hendelse, alle må i begravelse fra tid til annen. Og da helst til gamle fjerne eller nære slektninger. Og slik er jo bare livet! Men jeg har altså vært i begravelse for andre gang på åtte måneder.
I oktober døde min søster brått og fullstendig uventet. Hun hadde vært syk i mange år, men på ingen måte slik at hun bare skulle bli borte. Hun rakk å bli litt over 50 år. For knapt to uker siden skjedde det igjen. Broren min bare falt om. 52 år gammel. Borte. Det føles usigelig tomt og trist. Og ikke minst urettferdig.
Jeg har bladd litt i gamle album for å se etter bilder. Det er ikke mange jeg har av mine søsken og meg sammen. Men jeg velger å legge ut noen få jeg fant...
Liten Heidi og tenårings-Anita
Anita, Geir og meg, trolig på julaften
Min bror og meg på min konfirmasjonsdag
Jeg føler så utrolig med deg! Det jævligste som finnes i verden er å miste folk som står deg nær, ekstra vanskelig er det når man ikke forventer det, når det bare skjer helt plutselig. Livet er sinnsykt urettferdig til tider. Så unge folk skal ikke gå bort. Det virker så meningsløst. Jeg mistet selv min lillesøster før jul, det er det jævligste jeg noensinne har vært med på, det eneste jeg finner trøst i er å vite at hun nok er på et bedre sted nå. Håper det ordner seg for deg! Stor klem :)
SvarSlettDet er forferdelig når sånt skjer, når man mister noen man er så inderlig glad i, og så altfor tidlig. Men det er sikkert godt å skrive om det også, ville i hvertfall jeg tenkt. God klem
SvarSlettVerden er urettferdig og vanskelig ja!!! Hvorfor?? Det får vi aldri vite!! Livet må gå videre uansett hvor tøft det er!! jeg tror det hjelper å skrive ned sine følelser og tanker!! Stor trøsteklem fra meg!!
SvarSlettja, livet er både tøft og til tider veldig urettferdig. Kan bare si at jeg føler med deg, Heidi. Jeg håper bare at du tar med deg mange gode minner om søsknene dine, bildene dine vitner jo om det..
SvarSlettellers kjenner meg igjen i temaet manglende fotografering, ja. Ikke mange bilder som ble tatt på 70-tallet. Det var jul, bursdag og en ferie i ny og ne...
Kondolerer. Helt forferdelig at du har mistet to søsken på så kort tid.
SvarSlett:-( Bilder og minner blir ekstra betydnigsfulle når man ikke lenger har sine kjære rundt seg. Jeg tenker ofte på det - jeg håper du har mange gode minner å se tilbake på.
Jeg vil bare si tusen takk for at dere bryr dere!
SvarSlettHeidi