En pinne her og en pinne der...

Diller kommer og går. I sommer har det uten tvil vært Instagram som har vært hoveddillen. Og mange var det som lot bloggene sine ligge brakk for istedet å dele bilder på og med mobilen. Been there, done that, men nå er det jammen på tide å gå videre. Til neste sosiale medie. Og for øyeblikket er det Pinterest som frarøver meg deler av fritiden. Det hele dreier seg om deling av bilder og videosnutter på en slags digital oppslagstavle. Man lager "boards" med ønskede temaer som interiør, prosjekter, smykker, DIY, bøker, what ever ( og for eksempel ugler!), man "pinner" ting man finner interessante, man følger mennesker som lager boards som faller i smak og man liker, kommenterer og repinner bilder. Egentlig ganske genialt. Og absolutt ganske avhengighetsskapende... Klar for ny dille?

En klokke, en ring - en unyttig ting? Ukens ugle #43

Jeg vil selvfølgelig på det sterkeste avvise at det er en unyttig ting! Men om den er særlig brukervennlig er en helt annen sak. Men det er en ugle, samt en klokke som går - kan man egentlig forlange noe mer?

Ugleklokkering fra Glitter (tror jeg).

Unge talenter

Man bør muligens til en viss grad begrense skryt av egne barn på nett. Selv om de selvfølgelig er de vakreste, flinkeste og mest unike vesener på jord. Men når det gjelder egne barns venner, da kan man skryte fullstendig uhemmet.

Fjortisene stikker stadig ut for å ha "photo sessions". Det er slett ikke alltid jeg får se resultatet av fotograferingen, men i dag ble ett av bildene lagt ut på facebook. Jeg spurte pent om jeg fikk lov til å legge det ut på bloggen, og det fikk jeg. I tillegg til at jeg fikk en liten bunke bilder til. Og at min egen vakre, flinke og unike (ups!) fjortenåring har ei venninne med et stort fototalent, det finnes det ikke snev av tvil om!

Foto: alicephoto.blogg.no/

Foto: alicephoto.blogg.no/

Foto: alicephoto.blogg.no/

Foto: alicephoto.blogg.no/

Verdens lengste

Chris Walton skal visst for tiden være den heldige innehaver av verdens lengste (kvinne)negler. I følge henne selv, funker det helt utmerket både å vaske og lage mat, bruke datamaskin og spille piano.

(Bildet er lånt fra Dagbladet)

Men sånn helt personlig lurer jeg veldig på hvordan hun gjør det når hun skal på do...

For spesielt interesserte

Helgene bør inneholde et aldri så lite innslag av kultur. Derfor ble søndagsturen i dag lagt innom et museum!

Tydelig merking i riktig retning.

Vel framme med brodd i...

Myggmuseet er ikke spesielt stort, så man trenger ikke sette av så mange timer for å komme seg rundt.

Gratis inngang er alltid et pluss.

Her kan man få den informasjonen man trenger.

Naturens eget kunstverk, varierer etter tid og vinkel.

Instrument for å klappe for, eventuelt på, myggen.

Og det er alltid betryggende når sikkerheten blir satt i høysetet!

Jeg kan forøvrig informere om at hovedattraksjonen selv var hjertelig tilstede!

Septembersangen

Endelig en månedens sang jeg kan gå god for! Fin låt, dog litt lang video. Green Day med Wake Me Up When September Ends.

All ære!

I morgen går startskuddet for Paraolympics i London. Jeg kommer til å sitte med dyp skamrødme i sofaen med både syn og alle lemmer intakt. Skamme seg, skulle man (les; jeg), som skusler bort sin egen, relativt friske kropp!

The Artist - en anbefaling

Det må jo nærmest kunne kalles risikosport å lage en svart-hvit stumfilm i dag. Og det er garantert en mengde mennesker som rynker skeptisk på nesa. Men det behøver de så absolutt ikke å gjøre. Fjorårets Oscar-vinner for beste film, The Artist, er en nydelig film. Tro mot sjangeren, med dyktige skuespillere med god, men ikke overdreven mimikk. Historien er enkel. Stumfilmstjernen George Valentin nekter å tro at stumfilmens dager er over, men må snart innse at han blir utkonkurrert av Hollywoods nye, talende stjerne, Peppa Miller. Alt er veldig godt gjennomført med musikk som setter stemning i scenene og tekstplakater de få gangene det trengs og skuespilleri og mimikk ikke forteller alt. Stort pluss også til hundetreneren til filmens tredje stjerne, The Dog - mesterlig skuespill på Jack Russel-terrieren Uggie.

Filmen varer i drøyt halvannen time og anbefales på det varmeste!

Salt og pepper - ukens ugle #41 og #42

Tro meg, jeg bestemmer meg stadig for at nå! NÅ! er det nok med ugler. Helt til jeg ramler over noen nye eksemplarer av arten som er nødt til å bli med meg hjem. Og for kort tid siden var det altså et sett salt- og pepperbøsse som ble tilføyd til samlingen. For salt og pepper må man jo ha!

Salt og pepper - fra Kremmerhuset.

Hvem lages reklamen EGENTLIG for?

I går satt jeg i ro og fred og halvkikket på tv. Plutselig helkikket jeg. Jeg tror det må ha vært på grunn av de fine fargene!

Stillbilde av reklamen som gikk på tv i går. Fine farger!

En tidligere reklame fra Dressmann. Fine farger her også!

PS. Dette innlegget burde selvsagt gått dypere ned i reklamematerien. Om bruk av kropp i reklame og sånt. Men jeg har dessverre ikke tid. Skal tross alt på jobb!