12.3.12

Tur! Tur, sa jeg!

De aller, aller fleste bikkjer blir sjeleglade når de hører ordet TUR! Da hoppes og sprettes og logres det så man nesten ikke skulle tro at dyret hadde et eneste ledd i hele kroppen. Den forrige bikkja vår (iallefall i yngre år) sto planta ved døra før vi rakk å si -UR! 

Men hvordan er det så med Krapylet? Ord som MAT fører til stor begeistring, ordet UT (å tisse) har også ganske rask og god effekt for da skal vi - eller først og fremst bikkja - ut på gårdsplassen i løpestreng. Men hva skjer så når vi roper TUR!? Mulig ordet blir forvekslet med "nå skal vi leke gjemsel" for saken er at bikkja forsvinner!

Dere klarer ikke å finne meg her?

Her kan dere IALLEFALL ikke se meg!

Jeg har en mistanke om at det muligens kan være selve påkledningsprosessen som er avskrekkende for dyret, for når vi først er ute, er vi særs lykkelige. Og jeg kan jo glede Krapylet med at hvis vårværet som vi har nå fortsetter, slipper vi iallefall genser de neste 5-6 månedene.

Resignasjonen...


4 kommentarer:

  1. Ha ha ha... Nesten som meg, når jeg hører ordet TUR!

    SvarSlett
  2. Ha, ha! Ler av bikkja, - og av Pia sin kommentar.

    SvarSlett
  3. Du kan jo ta henne med opp til meg slik at hun får mistanke om smitting, da slipper hun jo å gå tur;o)

    SvarSlett