Heidis øyeblikk

Dadadadadadadada dadadadadadadada

2012-02-13T17:41:00.000+01:00

Batman!

Har en sang på hjernen! Blir ikke kvitt den. Har nynnet på den i hele dag. Det fantastiske er jo at det er en hund som synger den!

Feiring av mor

2012-02-12T22:03:00.000+01:00

Familien samles for å feire mor. Og ingen, INGEN er opptatt av andre ting. Som for eksempel ordkrig...

Familien i dyp og fortrolig samtale.

Men sånn bortsett fra dét har dagen vært fylt av blomster (30 tulipaner fra far) og glede og middag (laget av mor) og dessert (laget av mor) og kake (laget av mor) og kake (kjøpt av far). Og fine og til dels uglete gaver. Til mor. Fra wf-familen.

Hypokonderens våte drøm

2012-02-04T12:43:00.000+01:00

Jeg elsker tabloidavisenes oppslag à la "Ti tegn på at du holder på å dø!" Denne saken er sakset fra Dagbladet for et par dager siden. Og nei, jeg leser IKKE denne type artikler. Foretrekker å leve i uvisse...

Februarsangen

2012-02-01T15:00:00.005+01:00

Jobbkopp med boks. Ukens ugle #20 og #21

2012-01-31T23:35:00.000+01:00

Jeg drikker egentlig ikke særlig mye te på jobb. Og når jeg sier "ikke særlig mye" tilsier det sånn ca tre kopper. Totalt. På fire år. Det betyr ikke det at jeg ikke liker te, det er bare det at te har en tendens til å føre til plutselige og nødvendige - hm - pauser. Derfor foretrekker jeg å drikke te hjemme. Iallefall fram til nå! Dessuten, det går faktisk an å drikke vann av kopp også. Og kakao!

Alle kommer til å vite hvem koppen tilhører! Og boksen skal få erstatte blomsterpotta jeg til nå har brukt til oppbevaring av penner og annet rask.

Sånn!

2012-01-24T22:11:00.000+01:00

Måtte bare få det ut. Og nei, det handler ikke om å tape i Wordfeud...

Smykkejungelen. Ukens ugle #19

2012-01-24T12:00:00.002+01:00

Et av de veldig mange. Husker ikke hvor det kjøpt, men det er det helt sikkert!

Ekte jugle. I duse farger.

Helt over?

2012-01-22T22:56:00.000+01:00

Betyr det at jula er helt, helt over nå? På tide kanskje...

Dagens

2012-01-20T20:21:00.000+01:00

Til mine medsøstre:

Gå til google og søk på udugelig dame. Sjekk resultat.

Naturstridigheter

2012-01-19T23:48:00.002+01:00

I dag har vi vært i begravelse. En relativt ung nabo har gått bort. Det føles naturstridig at en tilsynelatende frisk person på 38 bare plutselig ikke er mer. Kirken var stappfull og presten holdt en fin og rørende minnetale. Og selv om vi ikke var nærmere enn det en hyggelig nabo er, ble vi sterkt beveget.

Jeg gjengir et vakkert dikt fra talen.

Gud har plukket blomster.

han så seg om og sa:

den vil jeg ha-og den!

Jeg vet nok at det smerter, for dem som er igjen.

Men jeg har mine planer, som bare jeg forstår,

men kanskje noen aner, ettersom tiden går.

At Gud er glad i blomster, er både visst og sant.

Nå har han atter plukket den fineste han fant.

For bokelskeren. Ukens ugle #18

2012-01-17T12:00:00.001+01:00

Nå er det sjelden at jeg bruker bokmerke. Jeg har en tendens til å bare lukke boka for så å åpne den på omtrent samme sted for å fortsette å lese. Men det vil ikke si det samme som at jeg ikke kan eie et bokmerke eller fler. Spesielt hvis de er en smule uglete.

Én av opptil flere uglebokmerker.

20 den 13.

2012-01-13T22:40:00.000+01:00

På denne fredag den 13. er det temmelig nøyaktig 20 år siden et vakkert pikebarn så verden for første gang. Vel, vakkert og vakkert, det var vel kanskje ikke førsteinntrykket. Dessuten "så verden" kan vel også modifiseres i og med at hun valgte å komme med bakenden først. Men med tiden vil jeg påstå at hun har grodd seg til og blitt et vakkert pikebarn.

Som slett ikke møter verden med bakenden til.

Men har blitt målbevisst, selvdisiplinert og egenrådig.

Og selvfølgelig helt unik.

Gratulerer så mye med 20-årsdagen til verdens beste Ida!

To be prepared - ukens ugle #15, #16 og #17

2012-01-10T12:00:00.001+01:00

Neida, jeg venter slett ikke små. Selv om jeg selvfølgelig er ung og sprek nok til det! Ikke heller er det barnebarn nær forestående så vidt vites. Men jeg HAR to voksne døtre, og med tre døtre totalt regner jeg det som relativt sannsynlig at minst én av dem med tid og stunder kommer til å formere seg. Og hva er det viktigste når jeg i framtiden får barnebarn? Jo selvfølgelig å få uglifisert dem så fort som mulig. Før idretten og korpset tar dem!

3 X uglebody for drøyt hundrelappen, en framtidig uglemormor klarte ikke å dy seg. Gal, jeg?

BRB

2012-01-08T19:43:00.000+01:00

Jeg lover å komme sterkere tilbake med bloggingen bare jeg har fått unna noe nødvendig og viktig arbeid!

Januarsangen

2012-01-05T12:00:00.001+01:00

Nattkunst

2012-01-04T07:59:00.000+01:00

Det har visstnok lenge vært planer om å opprette en kunstpark i nærområdet vårt. Og i 2009 kom det første objektet på plass. Men så skjedde det ikke noe mer og Hammering Man har lenge stått alene og hamret.

Hammermannen

Men så, i desember skjedde det noe. Plutselig kunne vi skue en lysinstallasjon på andre siden av elva. Veibrua er opplyst med rødt på undersiden, jernbanebrua lyser blått og midt mellom der lyser et enormt sagblad opp i hvitt. Rett og slett et flott syn i nattemørket!

Lysende sagblad

Andre som har opplyste nærområder?

Uglejulesmykke. Ukens ugle #14

2012-01-03T12:00:00.001+01:00

Ukens ugle er litt julete. Men siden jula nå er på hell og jeg ikke rakk å bruke den denne jula, tror jeg at jeg kaller den et helårsuglejulesmykke. Og bruker den når jeg har lyst.

Rød og litt morsk. Kjøpt på Liseberg.

Nedtur? Eller opptur?

2012-01-02T22:05:00.001+01:00

At vekten viser noe mer nå enn for ei uke siden, er det en nedtur eller opptur?

Godt man ikke har noen (offisielle) nyttårsforsetter på det området. Og at det kjennes greit ut at det nå er nesten helt hverdag igjen...

Tjälknöl, godteskåltømming - og nyttårsforsetter

2012-01-01T23:25:00.001+01:00

Først og fremst -

Riktig godt nytt år, folkens!

Håper alle hadde en hyggelig feiring fri for øyeskader og andre uhumskheter.

Rakettbilde tatt med kompaktkamera - øyeblikksflaks, kalles det.

Nyttårsaften ble ei rolig feiring i det heidiske, med datter, svigersønn og svoger på besøk. Begrensede mengder alkohol ble inntatt, selv om dagens hodepine skulle tilsi adskillig større mengder. Til mitt forsvar kan jeg legge til at hodepinen begynte før gårsdagens feiring, og kun det at det var nettopp dagen det var, hindret undertegnede i å krype til køys i ti-tiden.

Og fra en feiring til den andre, 1. nyttårsdag pleier vi alltid å invitere til middag. Og i dag serverte jeg den velkjente retten tjälknöl. Hva? Ikke hørt om det før, sier du? Det er rett og slett langtidsstekt steik av okse (eller feks. elg) som etter stekeprosessen legges noen timer i lake. Veldig godt og kan virkelig anbefales hvis man har god tid. Jeg slang steika inn i ovnen klokka 02.00 natt til fredag og regnet med at den skulle være ferdig i god tid lørdag formiddag. Da klokka begynte å nærme seg seks på nyttårsaften og steika ennå ikke hadde nådd riktig kjernetemperatur begynte jeg å bli ørlite bekymret. 16 timer i ovnen burde strengt tatt holde. Og den ble ferdig og den ble god, men som sagt, god tid må beregnes!

Tjälknöl med fløtegratinerte poteter, grønnsaker og baslamicosaus.

Resten av 1. nyttårsdag har forøvrig gått med til iherdige forsøk på å tømme godteskåler og kakebokser. Det er viktig at det er TOMT før hverdagen begynner igjen. Men hard jobbing til tross, det er ALTFOR mye godis igjen. Og da får man heller sette inn det som visstnok kalles selvkontroll. Jaja, vi får se...

Og så over til det aller viktigste: Nyttårsforsetter! I fjor hadde jeg ett helt nyttårsforsett. Det gikk ut på at jeg skulle bli uendelig mye bedre til å planlegge. Og jeg kan vel meddele at jeg har strøket med glans! Nei, jeg har ikke blitt det snev bedre til planlegging. Derfor gir jeg meg selv ett år til med akkurat dét forsettet. Og kan nevne at jeg allerede har tenkt ut NÅR jeg vil he ferie og omtrent HVOR vi har lyst til å reise i år. Så da er jeg iallefall i gang!

Nytt år, ny bok, men foreløpig ikke ett ord skrevet. Men det kommer! For 2012 skal bli planleggingens år!

Og forresten, én annen ting ble innført i heimen i fjor. Det var riktignok ikke et nyttårsforsett, men det kunne like gjerne ha vært det. Nemlig gjeninnføring av lørdagsgodis. Ikke konsekvent og ikke uten unntak, men som en god regel og se, det har faktisk gitt positive utslag! Så det er noe som skal videreføres i 2012!

Oppsummeringen

2011-12-31T00:26:00.000+01:00

2011 ser ut til å ikke ha blitt det helt store bloggåret for mitt vedkommede. Nå synes jeg ikke ca. 155 innlegg på ett år høres så veldig lite ut, men det er faktisk nesten 100 innlegg mindre enn i de to foregående årene. Men uansett, det hører med til god bloggkutyme å komme med en aldri så liten oppsummering på slutten av året. Fort og "gæli"...

Januar: Jeg kom med en sleivbemerkning om at bikkja var bedre til å kysse enn Mannen. Dette ble ikke tatt nådig opp og jeg måtte komme med et motinnlegg som viste at Mannen faktisk kunne kline han også.

Om klining er hyggelig, var det ikke fullt så hyggelig at Mannen dro fra meg for å avtjene sin andre periode i Afghanistan. Det var ikke hyggelig i det hele tatt og det var urolige tider både her og der.

Februar: Snart 13 (den gang da) fikk installert metall i tennene sine

og vi fikk ENDELIG garasje (vil bare tilføye at vi til dags dato ennå ikke har parkert en bil der inne, men Mannen jobber med saken...)

Mars: I slutten av februar/begynnelsen av mars var det ski-VM i Oslo. Vi var en snartur innom og så masse mennesker og fine isskulpturer.

Og muligens noe inspirert av ski-innsatsen i Oslo-området: Snart 13 og jeg snek oss til noen små stavtak i nattens mulm og mørke.

April: Påsken kom sent, men godt. Vi visste det ikke da, men i ettertid skulle det vise seg at den perioden ble omtrent den varmeste i hele 2011. Begrepet påskesommer ble lansert.

Og vi har vel aldri grillet så tidlig som det vi gjorde i år.

Mai: 17. mai hører med og gleden var stor over at både Mann i Afghanistan og datter i Bodø hadde perm og kunne komme hjem og vise fram de fine uniformene sine.

Og påskesommer ga tidlig blomstring av de vakre epleblomstene mine.

Juni: En epoke var over da 13-åringen avsluttet barneskolen.

Og som enhver god husmor har gjort dette året: Knekkebrødbaking!

Juli: Det er ikke til å unngå å nevne 22. juli i denne sammenhengen. Akkurat den dagen skulle egentlig være en gledens dag i Heidi-heimen. Datter var ferdig i Bodø, Mannen kom hjem fra utlandet. At et galt, galt menneske alene skulle klare å ødelegge så mye for så mange, er fortsatt helt ufattelig.

August: Vi dro på ferie i slutten av juli og kom hjem i begynnelsen av august. Kort oppsummert: Sol, sommer, shopping, opplevelser og god mat.

Og godt og vel hjemme fra ferie ble husstanden kraftig redusert. To av mine tre favorittdøtre fant ut at de var store piker nå og at det var på tide å flytte ut. Favorittmammaen deres tok dem med på shopping på Ikea for en aldri så liten startpakke.

September: Slangehunden Cherry viser sine kunster

og jeg kunne stolt vise fram et nesten ferdigoppusset hobbyrom.

Oktober: Mannen foreviger sin store kjærlighet

og mørke høstkvelder medfører spennende kveldsturer i ukjent terreng...

November: En ny vaskemaskin lyser bokstavelig opp i heimen

og en ny tidstyv begynner å slåss om den dyrebare fritiden min.

Desember: En deilig førjulstur som frister til gjentagelse ble foretatt til Gøteborg/Liseberg.

Og vi kan til slutt konstatere at det faktisk ble jul i år også!

Mye unevnt og enda mer glemt: Takk for det gamle!

Uglejulekule 2. Ukens ugle #13

2011-12-27T12:00:00.003+01:00

Det var ikke bare én uglejulekule som fikk bli med hjem fra førjulsturen til Sverige. Denne noe mer fargerike utgaven pryder også årets juletre. Tenk å ha et helt juletre fylt med uglejulekuler da dere! Neste prosjekt?

Regnbueuglejulekule. Åhlens, Gøteborg.

Julepynt. Ukens ugle #12

2011-12-25T23:45:00.002+01:00

Hah! Nå var det sikkert noen som trodde (fryktet? håpet?) at jeg hadde glemt denne ukens Ukens ugle, men det har jeg selvfølgelig ikke! Jeg måtte bare vente til jeg klarte å ta et fint bilde av den og det klarte jeg først da den hang på juletreet.

Uglejulekule. Kjøpt på Åhlens i Gøteborg.

The day after

2011-12-25T20:45:00.000+01:00

Vi kom oss i mål i år også. Riktignok med nød og neppe og med noen gjenglemte punkter, og med Mannen fortsatt vaskende på badet idet julegjestene ankom. At jeg glemte å skru ned temperaturen på ovnen og med et nødskrik klarte å la være å svi ribba og at en av julegjestene en halvtime før hun egentlig skulle hentes, kom på at hun både måtte få levert en julegave på veien samt svippes en tur innom kirkegården, er vel sånt som må regnes med. Men ribba ble perfekt og kirkegårdsbesøket ble utsatt til i dag. Legger ved et lite bildedryss fra gårsdagen. Kunne trolig lagt ut bilder fra i fjor. Ingen hadde sett forskjell uansett...

Ferdigdekket bord. Røde servietter i fjor, lyse i år.

Julepynten går litt i rødt og gull. Er det inn? Ut? Opp? Same shit, rødt er julefargen her i huset uansett.

Juletreet var vel et av de minste og spedeste vi noen gang har hatt. Og dyreste. Men det lyser da fint opp i mørket!

Kanskje greit at juletreet var lite, gavehaugen var ENORM! Noen fikk større pakker enn andre...

Godtetrauet er som vanlig proppfullt. Kanskje ikke så smart siden det nå bor to personer mindre i huset? Moren min brukte forøvrig å fylle frukt i det trauet til jul. Frukt, liksom!

Nytt av året var denne flotte lykta ute. Ikke at lykta var ny, har bare glemt litt bort at jeg hadde den.

Note to self: Husk å kjøpe julekrans til neste år! Har glemt det flere år på rad og må improvisere et eller annet hver lille julaften. I år ble kransen altså et hjerte. Med rutete sløyfe.

Det ble veldig lite familiebilder i år. Pia får representere familien med dette heldige bildet. Siden jeg ikke får lov til å legge ut det fantastiske bildet jeg tok av Mannen. Med bart...

God jul

2011-12-24T01:49:00.000+01:00

Benytter en aldri så liten pause i nattarbeidet til å ønske alle en riktig, riktig god jul og en strålende julehelgsfeiring!

Program for dagen

2011-12-23T10:32:00.000+01:00

Pakke inn gaver
Panikkløpe ut for å kjøpe gaver jeg har glemt
Koke saus
Koke rød saus (og ikke forveksle disse)
Koke grøt
Spise grøt med mandel (var det i år jeg skulle jukse til meg mandelen?)
Lage riskrem
Planlegge å bake julekake (men trolig ikke rekke det)
Planlegge å brenne mandler (se over)
Vaske (nei, jeg er ikke av dem som er ferdig i god tid)
Rydde (bør foretas før vask)
Handle
Sjekke om alt nødvendig er handlet inn (er det nok sjokolade og snacks?)
Plutselig komme på at jeg trenger lys
Kjøpe blomster
Mase på Mannen og 13-åringen (i skrivende stund har de fortsatt ikke stått opp)
osv, osv, osv...

Ha en riktig god og produktiv lille julaften alle!

Juletre

2011-12-21T19:58:00.000+01:00

Mens mora henger langt etter med sine juleforberedelser (bortsett fra kakebaksten), er dattera ferdig med pynting av sin originale utgave av et juletre. Selvsagt med hjemmeheklede kuler.

Bildet stjålet fra twitter med håp om tilgivelse i ettertid.

Bildebevis

2011-12-20T22:33:00.000+01:00

Nå anser jeg kakebakingen for fullført! Seks slag på drøyt fire timer er trolig ny rekord, iallefall her i huset. Ikke har vi jukset og brukt samme deig eller kjøpedeig heller. Mitt ellers manglende husmorgen får klappe seg sjøl litt på skuldra. Nå blir det beina på bordet, og vasking av kjøleskap og bak sofaen får vente til i morgen!

Sandnøtter, pepperkaker, serinakaker, biscotti, nøttetopper og havreflarn.

Nei, så sitter man her da

2011-12-17T11:17:00.000+01:00

- og titter ut av vinduet.

Det er vel ikke noe merkelig med det?

Men hva fikk man egentlig gjort?

2011-12-16T23:32:00.001+01:00

Selvfølgelig ble ikke dagen fullt så effektiv som man hadde hadde håpet på. En times middagslur var en av tingene som definitivt ikke var med i planene. Men noe har man da fått unna! Man har for eksempel:

Handlet julegaver - på nett. Så får man bare håpe at posten gjør jobben sin og leverer tidsnok.

Vasket hylla under salongbordet. Slik at man har fått plassert diverse tidsskrifter i sirlige hauger.

Funnet et gjenglemt stearinlys bak gardina. Der har det stått i sola og kost seg. Det var sikkert fint på 90-tallet en gang...

Vannet blomster. Evt. begått drukningsforsøk.

Skjønt at det ikke er håp for amaryllisen fra i fjor.

Irritert seg over sokker som "noen" hadde "glemt igjen" på gulvet.

Båret opp ting som den samme "noen" synes det var greit å oppbevare i stua.

Åpnet julegaven fra i fjor(!) for å høre på julemusikk.

Sprayet -

og pusset vinduer på enkleste vis.

Plassert Mannens bladsamlere på et strategisk sted sånn at han måtte fjerne dem fra stua for å innta yndlingsposisjonen sin.

Gått ut med papirinnsamling.

Joda, det gjenstår masse ting ennå. Men helga er da ennå ung!

To do-day

2011-12-16T08:34:00.000+01:00

I dag har jeg fri fra jobben. Såkalt kosedag. Men med ei gjøre-liste så lang som herfra til månen. Som kommer til å gjøre at huset framstår som en bedre utgave av seg selv innen kvelden. Så framt jeg ikke på sedvanlig vis klarer å prokrastinere bort hele dagen... Men aller først: Dagens andre tekopp.

Forfattere i julemodus

2011-12-15T12:00:00.001+01:00

Jada, nå har jeg vel snart brukt opp begrepet "julemodus". Men det passet så bra til denne videosnutten. For ikke bare kan forfatterne våre skrive, jammen meg kan de ikke synge også! Eller...?

Tvillingene. Ukens ugle #10 og #11

2011-12-14T12:00:00.001+01:00

Adskilt ved fødselen, gjenforent hos meg. En som bursdagsgave, den andre som kalendergave (ja for tenk, jeg har gavekalender!) Og begge er klare til å ta vare på småmyntene mine. Kjekt å ha!

Tipp og Topp, Molly og Polly, Ugle og Bugle... Foreløpig uten navn, men valgmulighetene er mange!

Rosa på ball

2011-12-13T19:01:00.000+01:00

Man kan vel ikke si annet enn at man er ganske stolt

og relativt rørt

når man sender en rosakledd 13-åring på juleball!

Julekortbilde - og julemodus

2011-12-10T16:29:00.000+01:00

Det er nesten så jeg fikk lyst på sylte og sennep her, så i julemodus er jeg.

Julekortbildet er nemlig i boks, det er garantert blant et av de nesten 70 bildene vi var ute og knipset i dag. En medgjørlig13-åringen samt et ikke fullt så medgjørlig bikkjekrek kommer i år som i fjor til å pryde familiens julehilsen til slekt og venner. Nå gjenstår bare å klikke og bestille hos FotoKnudsen eller dets like samt unngå samme tabbe som ble gjort forrige år. Da klarte jeg å bestille julekortene med Mannens navn feilstavet...

Blant de 70, men ikke helt julekortmateriale disse her...

Prøver å komme i julemodus

2011-12-09T22:40:00.000+01:00

I år sliter jeg seriøst med å komme i julemodus. Ikke har jeg begynt å handle gaver (er halvveis ferdig med én nevø, det er alt), har ikke begynt med noen matforberedelser bortsett fra at ribba ligger i fryseren og har ikke engang tenkt på hva jeg skal bake. Jeg har lånt med mange juleplater fra jobben og lagt dem inn både på Mac'n og iPhonen, men ikke begynt å høre på dem ennå. Men i morgen, i morgen skal jeg begynne. Jeg MÅ ta julekortbilde og jeg MÅ begynne litt med julegavene. Jeg bare må!

"Walking In The Air" er ikke den ultimate julesangen for meg, men den er veldig vinter og veldig, veldig vakker. Og den er kanskje ett skritt nærmere julemodusen tross alt...

Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra! Ukens ugle #9

2011-12-06T12:00:00.001+01:00

~~Et krav til alle mine ugler, er at de på et eller annet vis er nyttige~~... Ugler er fint uansett, har de en nytteverdi i tillegg er det bare et pluss!

Noen ugler ble med hjem fra Gøteborg også. Denne lille saken kan hjelpe meg med å passe tida når jeg for eksempel koker pasta. Eller poteter. Eller egg. Nei, ikke egg, da bruker jeg eggkoker...

En ugletimer.

Gøteborg-helg

2011-12-05T12:15:00.000+01:00

En vellykket helg i Gøteborg er da tilbakelagt. Og til tross for at ingen julegaver ble innkjøpt, er lommeboka adskillig slankere. Værgudene, som var spådd å være ganske imot oss, viste seg fra en ganske så vennligsinnet side tross alt: Regn da vi var innendørs, opphold da vi beveget oss ut.

Gøteborgshjulet

Vi hadde opprinnelig ønsket oss hotell midt i sentrum, men det var fullt alle steder. Derfor havnet vi litt utenfor istedet, på Hotel 11. Vi var forespeilet en fergetur på ca. 10 minutter inn til sentrum og det tenkte vi var greit. Det viste seg imidlertid at fergeturen tok 30 minutter samt at ferga kun gikk én gang i timen. Det var helt uaktuelt, så da ble det bilbruk istedet. Med et kvarters kjøring og masse parkeringsplasser funket det helt greit.

Hotellet var var forresten bra. Rommet vi fikk er vel et av de største vi noen gang har hatt på et hotell. Med tv både til "master bed" og ekstrasenga. Selv om vi aldri brukte dem. Frokosten var rikholdig, men noe kaotisk med litt for få bord til mange gjester. Det hadde kanskje gått greiere hvis vi hadde spist frokost litt tidligere på morgenen...

Hotellrom i vinkel, ja nesten helt rundt.

Juleutstillingene i butikkvinduene var av det gamle, gode slaget, da man som liten sto med nesa trykket inn mot glasset.

Nisser i bevegelse.

Lørdag "formiddag", med regnet øsende ned, ble for det meste tilbrakt på dette kjøpesenteret. Kjempestort og med uhorvelig mange mennesker på julehandel. Det hjalp sikkert ikke at det ble avholdt et Idol-arrangement samtidig som vi var der.

Noen...

Hovedmålet for turen for mitt vedkommende, var helt klart Liseberg (13-åringen satte nok shopping øverst). Det hadde sluttet å regne da vi kom dit og noen få varmegrader gjorde iallefall at vi slapp å fryse. Det hadde sikkert vært vakkert med snø, men alle lysene som lyste opp i mørket gjorde det flott og stemningsfullt uansett. Mange mennesker til tross, det var aldri trengsel og eneste gangene vi sto i kø, var for å få tatt ut penger av minibanken. (De fleste bodene og billettautomatene burde vel strengt tatt hatt kortautomat...)

Masse stemning og lys og deilig, men altfor dyr varm sjokolade.

Fra godishyllene. Mer julete får det vel neppe blitt!

Kanskje det?

2011-12-05T01:01:00.001+01:00

Om jeg har vært på Liseberg?

Det er slett ikke umulig!

Sånn helt pedagogisk sett

2011-12-03T12:00:00.002+01:00

Man har jo ikke lyst til å framstå som ei snerpete, gammel tante! Så hvis Trekant kan, kan jeg også. Selvsagt kun i pedagogisk øyemed...

For den som har for lite å gjøre

2011-12-02T18:00:00.000+01:00

De fleste har jo masse tid til overs i disse dager. Hvorfor ikke slå ihjel tiden med å åpne en masse luker i diverse julekalendere?

Julekalenderoversikten 2011

Den ultimate julegave?

2011-12-01T21:49:00.000+01:00

I siste liten

2011-11-29T23:12:00.000+01:00

De siste dagene har det vært satt fokus på adventskalendere. At foreldre kjøper dyrere og dyrere kalendergaver for hvert år og at barna istedet for å bli glade, bare blir kravstore. Jeg veit ikke hvor riktig dette er eller hvor mange det gjelder, men det er ikke mange dagene siden ei venninne fortalte at hun blant annet ga klær etc. i kalendergave, og da var det ikke snakk om truser og sokker. Og det er klart at DA blir kalenderne dyre!

Jeg har ikke holdt på med kalendergaver i så veldig mange år, vi greide oss lenge med vanlige sjokoladekalendere. Men ett år fikk også jeg veldig lyst til å lage "ordentlig" kalender. Og har fortsatt siden. Selv om jeg hvert år sier at i ÅR er det siste gangen jeg gjør det. Det er til tider noe slitsomt, men jeg synes det er så innmari morsomt! I fjor tok det helt av og jeg lagde hele sju kalendere. Og 7 X 24 er ganske mye! Spesielt når man skal pakke inn. I år er antallet noe redusert, samt at iallefall én av løsningene ble litt enklere.

Jeg prøver å holde prisen pr. gave på kroner 20,- eller under (unntaket har vært truser og strømpebukser) selv om det ikke alltid holder (men i så fall blir neste gave billigere...) og jeg har prøver så langt jeg kan å unngå å kjøpe søpleting. For det er faktisk mulig. Og for den som nå bråbestemmer seg for å lage adventskalender til ei god venninne, her kommer et lite knippe forslag til kalendergaver, alle til kroner 20,- eller under.

Fra fjorårets venninnekalender: skumbadreinsdyr, lilla adventskjøkkenklut, julerødt filtunderlag, julemuffinsformer, organisk såpe, kakao og marshmallows, gløggte, sukkerpinner, pepperkakeform med oppskrift.

Polakken min. Ukens ugle #8

2011-11-29T07:33:00.000+01:00

Som tidligere nevnt så har familiemedlemmer begynt å se etter og ikke minst kjøpe med seg ugler når de er ute og reiser. Stor stas for meg! Ukens ugle kommer fra Polen og ble kjøpt av min svigerfar for en tid tilbake. Og bare for å ha nevnt det, det var den eneste gaven han kjøpte med seg hjem. Favorittsvigerdatter? Jepp! Dog også den eneste for tiden...

En sjarmerende liten sak.

Den enkle løsningen

2011-11-28T12:00:00.003+01:00

Da kan jeg krysse av for én kalender ferdig! Litt søl ble det, men minimalt med innpakking. Og dessuten så vellykket at jeg vurderer å innføre denne løsningen til ALLE neste år. Innholdet kan jo varieres med feks Cola til far og julebrus til barna. Evt. konjakk til bestefar.

Denne kalenderflasken er fylt opp med sherry og ble i går gitt til min mor. Gamle damer tåler en liten skvett sherry om dagen.

Sherry-kalender

Kjøtt, stjerner og nedtelling

2011-11-27T21:43:00.000+01:00

Det er 1. advent og jeg har tenkt å bryte en uskreven bloggregel - jeg kommer IKKE til å vise fram adventsstaken min! Istedet kan jeg vise fram Linn. Som kom ens hjem for å se julegatetenning sammen med mammaen sin.

Linn - klar for julegatetenning.

Dessuten kan jeg vise fram selve julegatetenningnedtellingen samt selveste julegatetenningtenningen!

10, 9, 8....

Men før selvejulegatetenningen var vi en tur hos moren min og spiste årets første pinnekjøttmiddag. Og siden vi ikke har større tradisjoner angående pinnekjøtt enn denne ene førjulsmiddagen, ble det muligens også årets eneste pinnekjøttmiddag. Men veldig godt, det er det!

Pinnekjøtt og kålrotstappe.

Og siden jeg altså ikke viser fram adventsstaken min, kan jeg istedet vise fram adventsstjerna. Den første adventsstjerna jeg noen gang har eid. Siden den tidligere nevnte mor aldri har hatt sans for adventsstjerner, adopterte jeg automatisk samme innstilling. Helt til Mannen i år innrømmet at HAN egentlig hadde sans for adventsstjerner. Etter 24 år, altså.

The one and only.

I gang

2011-11-26T23:29:00.000+01:00

Jeg kan slett ikke si at jeg er ferdig, ikke i nærheten av halvveis engang. Men jeg kan iallefall si at jeg har begynt!

1, 2, 3, 4...

Let the jul begin!

2011-11-26T12:52:00.000+01:00

Årets jobbjulebord er avholdt og selv om plussgrader og manglende snø ikke akkurat påkaller julestemningen, er det ikke å fornekte at julefølelsen er litt for oppadgående etter avviklingen av gårsdagens arrangement.

Velkommen inn i peisstua vår!

Ja nettopp, peisstue! Varmt og godt var det også...

Bordet var selvfølgelig vakkert dekket med damaskduker og granbar.

Og adventsstjerna var på plass.

Lysslynger ble hengt opp på kreativt vis.

Og selv et tidligere industribygg kan oppnå en lun og hyggelig stemning.

Tradisjonell og veldig god julemat sto på hovedmenyen, julequiz fungerte bra som et mellommåltid før kvelden ble avsluttet på anstendig vis med kaffe og kaker. Ingen fyllerølping her nei!

Men hva er dette? Et spøkelse? Eller muligens 1/4 av festkomiteen i fint driv...

Interiørblogging. Ukens ugle #7

2011-11-22T12:00:00.003+01:00

Noen husker kanskje at jeg noe beskjemmet viste fram lampa som hadde hengt på soverommet vårt - vel - en stund. Den ble - etter denne stunden - byttet ut med en midlertidig lampe som egentlig skulle få henge der til rommet skulle pusses opp.

Rååååsa elefant.

Men så, til bursdagen min, fikk jeg ei ny lampe av yngstedatter. Og da selvfølgelig en med UGLER.

Uglelampe!

Det er nok ikke helt sikkert at lampa får følge med inn på det etterhvert oppussa soverommet vårt, men enn så lenge skal den få lov til å henge der!

På tide å sette i gang?

2011-11-21T22:11:00.000+01:00

Da jeg i forrige, forrige innlegg skrev at jeg ikke hadde kjøpt noen julegaver ennå, var ikke det helt sant. Nei, det var vel nærmest rett ut sagt LØGN. For sannheten er jo selvfølgelig at jeg er svært tidlig ute. Ja, vi snakker ÅR her. Faktisk drøyt to år.

Jeg, som sikkert mange andre, har ei mor som har alt og som kun ønsker seg "snille barn" til jul. Men en eller annen gang, i en bisetning, nevnte hun at hun kunne tenke seg en brodert juleduk. Og da, som den snille datteren jeg selvfølgelig er, fikk jeg den strålende ideen at JEG skulle brodere den juleduken. Som sagt, det er over to år siden. På de to årene har jeg kommet så langt:

Har jo brodert litt av borden, da...

Det er under fem uker igjen til jul. Noen som har lyst til å vedde om jeg blir ferdig?

Altfor lenge siden

2011-11-19T22:30:00.000+01:00

OK, det er kanskje ikke så lenge siden jeg la ut et ugleinnlegg her, men jeg må bare dele denne filmsnutten som jeg for litt siden fikk postet på facebook-veggen min (takk, Greta!):

Vil, vil ha!

Panikk? Allerede?

2011-11-18T23:18:00.000+01:00

Når jeg blar tilbake i bloggen min, kan jeg se at sånn ca på akkurat denne tida hvert år, begynner jeg å innse at jula faktisk nærmer seg. Ikke med stormskritt, men absolutt litt raskere enn hva som er komfortabelt. Det er bare én uke igjen til julebord på jobben samt kun ei drøy uke igjen til 1. advent og jeg er ikke i nærheten av å ha kjøpt en eneste julegave ennå (- eller, det er ikke helt sant, men akkurat den skal jeg ta opp litt seinere). Og jeg føler litt på det når jeg i andre blogger leser at de skal starte pyntingen allerede neste helg!

Nå har et par stykker på jobben fått det for seg at jeg er veldig opptatt av jul. Og jo, jeg synes jul er en strålende tid, men så opptatt av jul er jeg faktisk ikke. Det er ikke få 1. adventer jeg plutselig har kommet på at det nettopp nå er 1. advent, for så å storme ned i kjelleren på jakt etter adventsstaken. Og adventslysene er derfor slett ikke alltid lilla. Også var det denne pyntinga til jul: Jeg kjenner egentlig INGEN som er så seint ute som meg. Selv om intensjonene hvert år er å starte litt tidligere, er og blir det lille julaften som er den store vaske- og pyntedagen her i huset.

Men ikke i år! I morgen den dag skal jeg begynne planlegging og listeskriving og grunnrydding og gavekjøping og - nevnte jeg planlegging?

Ord og diller

2011-11-16T23:46:00.000+01:00

Jeg er veldig glad for at jeg er en smule gnien, ikke er så veldig glad i alkohol og at det iherdige forsøket på å begynne å røyke strandet allerede på slutten av barneskolen. (Og her skal jeg la være å nevne sjokolade...) Jeg har nemlig en lei tendens til å bli hekta på ting. Og akkurat nå er jeg VELDIG hekta på Wordfeud. For den uinnvidde kan jeg kan opplyse om at Wordfeud er et slags scrabble som lastes ned som en app og spilles via smarttelefoner. Man kan da spille mot noen man kjenner eller man kan la telefonen finne - på godt norsk - en RANDOM spiller til deg. Og det beste er jo at spillet kan gå over flere dager. Man skriver et ord - og venter på at motstanderen skal svare. Noe som kan ta TIMER. Er man som meg, litt utålmodig, starter man likesågodt et nytt spill med en ny RANDOM. Og ja, jeg har for øyeblikket NOEN spill på gang samtidig...

Telefon-scrabble. Blir du lett hekta på spill?

Smykkeskrinet. Ukens ugle #6

2011-11-15T12:00:00.001+01:00

OK, da kan jeg så smått starte på den aller største ugleposten, nemlig uglesmykkene mine. Det er for tiden ingen tvil om at det er kjøpers marked på uglesmykker. Og jeg har kjøpt dem alle! Eller, det har jeg faktisk ikke. Det hender utrolig nok at jeg klarer å gå forbi et uglesmykke uten å kjøpe det, selv om det hører til sjeldenhetene. Og det beste er jo at de aller fleste av smykkene er relativt rimelige. Jeg har ingen "ekte" eller kjempedyre av arten. Og hvis jeg skulle komme til å betale såpass som 199,- kroner for et smykke, kan du banne på at det samme smykket ligger til den nette sum av 6,- kroner på etsy eller ebay.

Ett av de tusener på tusener av uglesmykker fra samlingen min. Kjøpt for 199,- på Taxi, trolig sett til en brøkdel av prisen på etsy.

Glede seg!

2011-11-14T23:01:00.000+01:00

Den heidiske familie er som regel ganske trege på avtrekkeren. Vi er sånne som kan planlegge ferie i god tid, men uka før vi skal reise er verken fly eller hotell på plass (OK, det var LITT overdrevet, men...) I år hadde vi bestemt oss for å ta en førjulstur til Göteborg og Liseberg. Men uten tanke på at det var noe alle andre hadde tenkt å gjøre også! Da vi så omsider bestemte oss for å finne et hotell, viste det seg å være fullt over alt. Nesten... Til vi tilslutt fant et hotell som ikke var så sentrumsnært som vi hadde ønsket oss. Men en 10-minutters fergetur fram og tilbake til sentrum i desemberkulden kommer sikkert bare til å bli en fornøyelse! Uansett, nå gleder jeg meg MASSE til en tur med shopping, tivoli og champagne sammen med mann og yngstedatter sånn omtrent i det førjulsstria setter inn!

Au!

2011-11-10T21:21:00.000+01:00

Spørsmålet er om man skal gå ut og klage åpenlyst for kanskje å oppnå litt sympati eller om man skal være martyr og lide i stillhet. Nå har jeg egentlig aldri vondt i ryggen, så strengt tatt burde jeg bare holde kjeft...

Neida, det er ikke meg, men kunne selvsagt vært det! Bare ikke i dag...

(Har lånt bilde herfra)

Rosa kanin

2011-11-09T07:30:00.000+01:00

Jeg ønsker bare å komme med en uforbeholden unnskyldning til eldstedatteren som kom hoppende hjemom i går:

Jeg syntes selvsagt lua di var aldeles strålende! Og jeg LOVER å ikke knekke sammen i latter neste gang du stikker innom!

Kooz og klemz

Mamzen

En dings. Ukens ugle #5

2011-11-08T07:30:00.000+01:00

Ingen ugler er for små eller ubetydelige!

Denne ukens ugle er en liten bonusgave som fulgte med uglekoppen (ukens ugle #4) jeg fikk i bursdagsgave. Nytteverdien er kanskje ikke stor, hvis man da ikke tar med at den faktisk er en liten bjelle! Som jeg kan ringle med når jeg ønsker en kopp te til...

Ringlende ugle.

Vaskemaskin - eller kjøleskap?

2011-11-05T13:05:00.000+01:00

Jepp, da er ny vaskemaskin båret ned skummel kjellertrapp og satt i arbeid. Og, for å si det sånn, det blir nok en del overtidsarbeid på den denne helga!

Ny vaskemaskin!

(Bilde er sterkt beskåret for å hindre at noen skal få glimt av mitt noe begredelige vaskerom...)

Nå må jeg innrømme at jeg ikke har fulgt særlig godt med på vaskemaskinmarkedet de siste årene. Jeg kaster meg liksom ikke over de ukentlige reklameavisene fra Elkjøp for å studere de nyeste modellene. Og selv om det nå kanskje er vanlig for vaskemaskiner av i dag, fikk jeg meg en overraskelse da jeg åpnet døra på vår nyanskaffelse. Det ble nemlig tent lys inne i trommelen! Som når man åpner ei kjøleskapsdør. Jeg undret noen sekunder på om det faktisk var et hightech-kjøleskap vi var gått til innkjøp av, men forkastet tanken på grunn av det noe upraktiske oppbevaringsrommet.

Trommelbelysning - et must i våre dager!

Jeg fulgte imidlertid spent med da jeg startet maskinen i dag morges, kanskje ble det arrangert et lysshow under selve vaskeprosessen? Men jeg kan meddele forsamlingen om at lysene ble slukket ganske raskt etter at forestillingen begynte. Og at jeg dermed slapp å tilbringe vel to timer nede i kjelleren for å se på...

Stonehenge

2011-11-02T19:39:00.000+01:00

Ja, what's the point, liksom?

Jeg er stor fan av brødrene Ylvis! Og blir ikke mindre imponert når de spyr ut låter som til forveksling ligner store hits - hadde det ikke vært for all humor og ironi!

Fordelen ved å ikke ha vaskemaskin

2011-11-02T09:00:00.002+01:00

- er at man slipper å vaske klær!

Men det må innrømmes at det medfører en del ulemper også...

Neida, min haug er ikke riktig så diger - ennå...

(Bildet er lånt herfra)

Gammel vaskemaskin har bestemt seg for å slutte å tømme ut vann, manuell tømming av vann er uaktuelt i lengden. Til jubel og glede blir ny vaskemaskin installert før kommende helg og om litt har den heidiske familie rene og pene klær igjen.

Ukens ugle #4

2011-11-01T12:00:00.002+01:00

En uglekopp er selvfølgelig et must for en ugloman, men det tok lang tid før jeg fikk det. Dette eksemplaret fikk jeg i bursdagsgave av mellomstedatter. Men jeg har ennå ikke hatt hjerte til/turt å bruke den til mine daglige kopper med te.

Koppen er nettkjøpt på Etsy, i Feisty Owl Studio sin nettbutikk.

Klar, ferdig, HALLOWEEN

2011-10-31T18:36:00.002+01:00

Litt av entusiasmen for halloween forsvinner når man har store barn. Men helt borte er den definitivt ikke! Jeg er iallefall barnslig nok til å fryde meg litt. Og til å gjøre bittelitt ut av dagen.

Fake-gresskar à la sinkbøtte funker fint!

Petter Edderkopp har jobbet intenst med spindelvevspinning i ettermiddag.

Typisk grønne fingre.

En ikke helt pen og ryddig gang kamufleres godt ved å kun bruke stearinlys.

Du verden hva grønne fingre kan!

(Muffins velvillig donert av ei bakeglad venninne av eldstedatter)

Så er det bare å håpe på at INGEN monstre, spøkelser og prinsesser ringer på vår dør. Sånn at vi kan fortære alle godsakene helt selv!

Happy Halloween!

Edit: Trodde jeg måtte kommentere dette innlegget med at vi ikke hadde sett snurten av en eneste halloweenster hele kvelden, før det lovlig seint (kl. 21.10) sto fire relativt unge av arten på trappa vår. Fire relativt unge og grådige halloweenstere. Som tømte halve godisbollen med et svusj! Greit nok, spesielt da de kommenterte at "dette var det kuleste stedet de hadde vært på!"

I serien: Rare sovestillinger...

2011-10-29T23:35:00.001+02:00

Jeg begynner å bli ganske overbevist om at vi har skaffet oss ei bikkje uten ledd i kroppen...

Må man så må man...

2011-10-27T22:56:00.000+02:00

Når Mannen ikke er hjemme og kan overtales, og man slettes ikke har lyst til å jage 13-åringen ut i mørket, og bikkja bare MÅ det som bikkjer iblant bare må, har man ikke noe annet valg enn å henge på seg refleksen, putte lydboka på øret og komme seg ut i natten. Til tross for at sofaen skriker etter samvær. Men det må jo innrømmes at det slett ikke alltid er så ille å være ute en mild høstkveld i slutten av oktober. Man kan for eksempel:

Beundre et opplyst tre.

Møte en pen, men ikke helt vennligsinnet katt.

Bli forfulgt av den pene, men ikke helt vennligsinnede katten.

Konstatere at vi har langt igjen å gå før vi for eksempel kommer fram til Riihimäki.

Beundre lysspeiling i vannet.

Velge opptil flere retninger på helsestien.

Undre seg over om noen faktisk har hengt opp julepynten sin i vinduet allerede.

Møte skummel katt nummer 2.

Og SÅ gå hjem til den ventende sofaen.

Finn én feil

2011-10-26T09:03:00.000+02:00

Jeg har forståelse for at kiloprisen på mindre varer er høyere enn på økonomipakker. Men jeg kan på ingen måte se fornuften i at den minste varen faktisk koster MER enn varen som er større!

Fiskepudding fra Rema der 700 g koster 16 kroner (kilopris 22,86) mens den som er litt mindre sulten må betale 17,40 kroner for 400 g (kilopris 43,50). Er dette særlig smart, Rema?

Hilsen Heidi, økonomiansvarlig i heimen

Først som far, så som mor (et skryteinnlegg)

2011-10-25T09:00:00.001+02:00

En gang for lenge siden fikk vi ei tulle med øyne blå. Så lik pappaen sin som en baby kan bli.

Som barn flest var hun selvfølgelig aller mest til glede. Men også til litt bekymring. For hva skulle det vel bli av denne jentungen som skiftet mening fortere enn vinden? Men hun vokste til og stor var overraskelsen da hun bedyret at hun ville inn i forsvaret. Som sin far. Noe som imidlertid viste seg å passe bra for den nå ganske så voksne jentungen. Så bra passet det henne og så dyktig var hun at hun faktisk ble tilbudt engasjement i forsvaret etter endt førstegangstjeneste.

Men jentungen var nå litt lei. Ikke militærlivet i seg selv, men livet i Bodø. Langt vekk fra kjæreste og venner. Og ikke minst mammaen sin. Hun ville hjem. Og nå kom den neste overraskelsen. For jentungen bestemte at hun skulle begynne på skole igjen. Ikke at dét var så overraskende i seg selv, men valget av utdannelse gjorde mor litt ekstra glad. For per i dag er hun i gang med bibliotekarutdannelsen på Høgskolen i Oslo og Akershus, akkurat som moren hennes gjorde for noen år tilbake!

I dag har dette prakteksemplaret av en datter bursdag.

Og en stolt mamma og en ikke mindre stolt pappa, gratulerer så masse med dagen!

Hipp, hipp hurra!

Bli sett! Og Ukens ugle #2 og #3

2011-10-24T20:47:00.001+02:00

Siri oppfordrer i dag alle til å bruke refleks, en oppfordring jeg støtter til fulle. Selv er jeg ganske flink til å henge på meg refleksbrikkene mine, noe som for meg også er en gyllen anledning for uglelufting. Og hermed presenteres Ukens ugle nummer 2 og 3.

Uglen til venstre er fra tiden før uglemanien tok meg, den til høyre er kjøpt på -nille

denne høsten til den nette sum av kroner 10,-

Rotter er også ålreite dyr

2011-10-23T21:39:00.000+02:00

(Jeg har lånt bildet herfra fra en som trolig har lånt bildet fra et annet sted igjen)

Neida, rotter er slett ikke i ferd med å erobre Heidis hjerte framfor ugler. Det er bare det at jeg blir så mektig imponert over hva dyr kan lære og samspillet mellom dyr og mennesker. Nå har ikke jeg brukt dagen til å se på tv i forbindelse med tv-aksjonen, men jeg regner med at det har vært stort fokus på hunder og bruk av disse i forbindelse med minerydding. Veldig, veldig imponerende! Men jeg blir ikke mindre fascinert over at man også bruker rotter til den samme jobben.

Ære være flinke dyr og ikke minst evig tålmodige dyretrenere!

Hilsen hun som slett ikke klarer å lære dyret sitt den relativt enkle kommandoen "kom!"

Nedtelling

2011-10-22T18:01:00.001+02:00

OK, da har iallefall jeg offisielt begynt på nedtellingen. Til julaften altså. Det er tross alt bare litt over to måneder igjen og med et program som allerede har begynt å tettpakke seg, er det bare å brette opp ermene og sette i gang!

Din egen nedteller, på godt norsk kalt countdown, kan du for eksempel få her:

http://www.christmascountdown.org/

Uten sammenligning forøvrig

2011-10-20T22:14:00.000+02:00

- men det er da virkelig en viss likhet?

Men selv om bikkja kan både sitt, dekk, bli, high five og "danse", skal vi ikke se bort fra at godeste Albert var hakket smartere...

Sweet dreams - for noen

2011-10-19T12:00:00.002+02:00

Det er da fryktelig urettferdig at dette sengesettet kun finnes i barnestørrelse, er det ikke?

Bildet er frekt og freidig og ganske snurt stjålet fra Jysk sine sider.

Ukens ugle #1

2011-10-18T12:00:00.003+02:00

Jeg nevnte at jeg ikke får så mange kjedelige kjøkkenting lenger. Men det betyr slett ikke at jeg ikke får kjøkkenting. For det finnes så definitivt morsomme ting til kjøkken også! Ukens ugle er en kjøkkenklut, kjøpt på DesignTorget, gitt til mor av eldstedatter. Kluten kommer mest sannsynlig til å forbli ubrukt i all evighet.

Kun til bruk i veldig, veldig, VELDIG nødsfall!

Ugledamens ugleri

2011-10-17T20:08:00.000+02:00

Kan det noen gang bli for mye ugler? JA, sier sikkert noen. ABSOLUTT IKKE, sier jeg. Og dermed vokser uglesamlingen til Heidi jevnt og trutt.

Det blir ingen kjedelige gaver på meg lenger, kjøkkenting og andre trivielle nødvendigheter er nesten fraværende. Det har blitt sånn at svoger på ferie i Danmark, kjøper med ugler til Heidi. Og svigerfar, som har to sønner og fem barnebarn, kjøper med seg én gave hjem fra Polen - ugle til Heidi. Samme svigerfar tråler markeder av forskjellig slag - etter ugler til Heidi. Til og med moren min ("holder du på med de uglegreiene ennå?") - har nesten kjøpt ugle til Heidi. Og selvfølgelig, mann og barn - og ikke minst Heidi selv - kjøper ugler til Heidi.

Her forleden spurte en av døtrene mine meg om jeg har kontroll på uglesamlingen min. Og på det kunne jeg bekrefte at nei, det har jeg OVERHODET ikke! Og det har jeg tenkt å gjøre noe med! Og herved er en fast spalte født i bloggen til Heidi, en spalte som trolig kan holde liv i bloggen i årevis. Til glede (evt. irritasjon) for mine medbloggere.

Tidligere framviste ugler på bloggen til Heidi. Det kommer flere, mange flere. Kanskje til og med ukentlig!

Høstfarger - og nødvendigheter

2011-10-16T23:30:00.000+02:00

I dag har vi vært en liten tur på landet og Heidi fikk omsider trimmet speilrefleksen sin litt. Det var lenge siden sist jeg hadde brukt det og da jeg først holdt i det, kjente jeg at det var savnet. Men når det er sånn at man har et godt kompaktkamera, blir speilrefleksen nesten overflødig. Iallefall i hverdagssituasjoner. Ikke alle bildene i kollasjen er tatt med speilrefleksen, det fant det for godt å lade seg ut ganske raskt. Og det blir ganske tydelig da at bildekvaliteten til kompaktkameraet kan måle seg med speilrefleksen sin.

Den egentlige grunnen til at vi var en tur på landet var imidlertid denne:

Flinke Mannen.

I disse jakttider

2011-10-12T07:20:00.000+02:00

Love of his life

2011-10-06T21:10:00.000+02:00

Jepp, her er Mannens kjærlighet den STORE. Så stor at han altså ville prege symbolet dens inn på kroppen. Volvo Amazon 121

Mannen og bror, lett antrukket, foran bilen på slutten av 70-tallet.

Bilen ble kjøpt inn av familien til Mannen i 1977 for deretter å bli solgt igjen på begynnelsen av 80-tallet. Og borte var den helt til de faktisk klarte å kjøpe tilbake samme bil i 2005! Dette er bilen som er årsaken til Mannens store bilinteresse (og Heidis nesten like store frustrasjon...) og det er klart at en slik kjærlighet kan ikke en gang Heidi utkonkurrere!

Gammal ama, gammal ama, gammal amazooon....

Ingrid: Du hadde helt rett selv om du ikke trodde det selv!

Greta: Det første nummeret hans i militæret var faktisk 101, så det var ikke så langt unna det heller!

Pia: Forslag om hjertetatovering over rumpesprekk skal drøftes på neste familieråd!

Kjærlighetsmerke

2011-10-05T13:11:00.000+02:00

Mannen har ønsket seg det lenge, Heidi er litt sånn halvveis motstander. Mot tattiser. Spesielt når Mannens første idé om en tatovering så omtrent slik ut:

For de uinnvidde så er dette altså en leopardmotor. For de som forsatt ikke er med, kan jeg fortelle at leopardmotor er motoren som sitter i en stridsvogn, på godt norsk kalt tanks.

Når så ideen om leopardmotortatovering falt bort, så Heidi for seg at Mannen skulle markere sin kjærlighet til sitt hjertes utkårede med et vakkert symbol, noe à la:

Men neida, når Mannen først skal la sin kropp risses for evigheten, er det den evigvarende og ekte kjærligheten som skal markeres. Og dermed er det dette symbolet han ender opp med. Kred til den som vet hva symbolet står for!

Ikke er det antall barn, ikke er det antall år vi har vært sammen... Hmmm...

Helgestrikk - julegavetips?

2011-10-02T20:42:00.000+02:00

På fredag hadde vi bokgjennomgang på jobben. En av bøkene vi så nærmere på, var Trine Angelsens (mest kjent for serielitteratur) nye strikkebok Lune masker. Boka er full av enkle strikkeoppskrifter og flere på jobben falt for halsen som er avbildet på forsiden av boka. Og vips, så ble vi halvveis enige om å ha en liten strikke-along.

Om Heidi er treig med det meste annet, KAN hun være veldig rask når det gjelder strikking. Tjukt garn, pinner nr. 7 og noen kveldstimer seinere er halsen er ferdig. Selv om jeg faktisk er usikker på om jeg muligens kan ha misforstått den 9-linjers oppskriften på et par punkter.

Årets julegave til slekt og venner - kanskje?

På tide å komme i gang! Vi er jo langt inne i oktober allerede!

(Noen bemerkninger til strikkeoppskriften i boka: Det er oppgitt garntype, men ikke strikkefasthet, det er avbildet vridd rettstrikk på halsen, men det står ikke nevnt i oppskriften og jeg er usikker på om lengden som er oppgitt i oppskriften, er på selve halsen totalt eller kun øverste delen...)

Mobil kommunikasjon

2011-09-28T21:40:00.000+02:00

Tidlig kommunikasjon i heimen onsdag for to uker siden. Sendt fra rommet vegg i vegg, en halv time før undertegnedes vekkerklokke er innstilt på vekking. Og førti minutter før undertegnede har planer om å stå opp...

Hvem orker egentlig å stå opp ti på seks om morgenen hvis man ikke må? Vel, mor våknet tilfeldigvis. Og ramlet temmelig gretten ut på badet slik at avkommet på 13 (med perfekt hud og nydelige farger), fikk nok tid til å påføre seg dagens livsviktige makeup.

Og årets vinner er:

2011-09-16T23:11:00.000+02:00

-nille!

Kanskje litt dårlig gjort å utrope -nille til vinner når jeg verken har besøkt Plantasjen eller Ikea, men det som iallefall er helt sikkert er at julegodisen begynner å komme på plass på -nille! Og det er ca. 99 dager igjen til jul. Huzzah!

Min by,

2011-09-13T19:53:00.000+02:00

min bank og - eeh - min mann...?

Valgets kval

2011-09-12T22:31:00.000+02:00

Jeg har gjort som jeg skulle. Men jeg synes ikke det er så lett. For ved å stemme sånn som jeg kanskje hadde hatt lyst til å stemme, kunne jeg vært med på å påvirke resultatet i motsatt retning av hva jeg egentlig ønsker. Innlysende, ikke sant?

Forøvrig kan Radioresepsjonens valgvake som i skrivende stund sendes på NRK P3, anbefales på det sterkeste!

Statisk

2011-09-09T21:17:00.000+02:00

Ikke min hund denne gangen, men jeg vurderer sterkt å bytte ut skinnsofaen med en av mikrofiber for å oppnå samme effekt!

Alt det handler om

2011-09-06T20:30:00.000+02:00

- er å finne seg en skikkelig god hvilestilling!

(Jeg kan forsikre om at dyret er i live og at alle handlinger er frivillige. Ingen ble skadd under fotoseansen.)

Oppussingsoppdatering

2011-09-04T21:57:00.000+02:00

Jeg vil tro at det er mange (Neivel? Ikke??) som til tider setter seg ned og undres: "Hmm, lurer på hvordan det går med alle prosjektene i det heidiske hus?"

Mens andre river ned og bygger opp et kjøkken i løpet av ei helg og atter andre bygger hus i løpet av få uker, går ting en SMULE treigere i Heidi-heimen. Nå kan jeg lett kaste skylda over på Mannen som jo har vært særdeles fraværende i perioder. For selv om Heidi mestrer sparkling og maling relativt greit, så er det Mannen som må stå for de grunnleggende arbeidene. Og det er mye grunnarbeid som må foretas i Heidi-heimen. Men nå er Mannen hjemme igjen og etter noen uker med rekreasjon og ferie er han nå kommet i siget. Eller siiiget. Men det går framover! Og mens Heidi nå har jobbet i tre uker, har Mannen fortsatt to ukers ferie igjen å ta av.

Garasjen er jo ett av prosjektene som pågår. Mens vi venter på at det skal bli oppholdsvær lenge nok til at vi får kasta litt maling på veggene, har elektrikermannen vært og gjort jobben sin.

Garasje i dagslys, UTEN maling, MED nye utelamper.

Garasje i "mørten" med tente lys (med og uten blits).

For godt og vel ett år siden kunne jeg gledestrålende formidle at nå, NÅ, var vi i gang med med å pusse opp hobbyrommet innenfor soverommet vårt. Og så blei det plutselig stopp. Og så skjedde det ingenting. Lenge. Men også her er ting i gang igjen. Alle gulvbjelker er på plass og isolering pågår. Og som sagt, to uker til med ferie vil forhåpentligvis medføre ytterligere framgang.

Fint?

Og så et bilde fra soverommet vårt. Inntil en vegg. Der vi har stabla ting i påvente av andre steder å plassere det. Der prinsippet er at det som ramler ned blir kasta øverst i haugen igjen. Det er kanskje sånne bilder man ikke publiserer på verdsveva?

Unikt stablesystem.

Jørgen + Anne = sant

2011-09-03T20:53:00.001+02:00

Ukas varmeste filmanbefaling!

Jørgen + Anne = sant er absolutt en av de bedre, om ikke den beste, norske barnefilmen jeg noen gang har sett! Ungene spiller så naturlig og sjarmerende at det er en fryd og med et ordforråd som vel må sies å være naturlig for dagens 10-åringer (ja, det bannes). De voksne blir heldigvis ikke framstilt som parodier på seg selv (noe som dessverre er vanlig i barnefilmer), men fungerer naturlig i bakgrunnen i filmen. Handlingen dreier seg om kjærlighet og forelskelse og her maktes det virkelig å ta ungene på alvor med alle de følelsene dét innebærer.

"Veldig bra, søt og skummel på en gang!" var 13-åringens kommentar. Jeg er helt enig med henne. Løp og lei, eller gjør som meg, lån på biblioteket!

Forandring - og stabilisering

2011-08-28T23:12:00.000+02:00

Antallet av hjemmeboende individer i Heidiheimen har vært særdeles varierende de siste årene. Siden høsten 2008 har vi kun i kortere perioder vært fulltallige. Nå ser situasjonen omsider ut til å stabilisere seg - dog med varige endringer.

I juli i år kom datter i Bodø hjem for godt. Og etter eget utsagn skal hun aldri tilbake til Bodø igjen. Men hjem er ikke lenger HJEM for en 22-åring, hjem er nemlig der kjæresten bor. Heldigvis er ikke dette så veldig langt unna mammas trygge favn, noe flere av oss er veldig glade for.

Den må tidlig krøkes som god utflytter skal bli.

Men det er ikke bare eldstedatter som har slitt seg løs fra navlestrengen denne seinsommeren. For datter med kjæreste er ikke lenger datter med kjæreste, hun er nå datter med samboer. Mor hadde slett ikke hatt noe imot at 19-åringen hadde bodd hjemme litt til, men 19-åringen er en bestemt ung dame som godt veit hva hun vil. Og når mor ser tilbake på hvor hun selv sto da hun var 19, så vel - da har hun ingenting hun skulle ha sagt. Heldigvis bor også 19-åringen i grei avstand fra morsfavnen.

På full fart ut i verden.

Så langt, så vel.

Og så var det Mannen da. Siden 2009 har han totalt vært hjemmefra i nesten halvannet år. I konstante kamphandlinger som han selv påstår. I så kraftige kamphandlinger som en funksjonær får vært, sier jeg. Men kamphandlinger eller ei, det må innrømmes at det ikke alltid har vært like enkelt å ha Mannen utplassert i Afghanistan. Det har jo skjedd ugreie ting der borte med jevne mellomrom. Men nå er han hjemme. Og kampene som heretter skal bekjempes, dreier seg mer om oppussing og eventuelle familiære uenigheter.

Mannen hjemme fra krigen - også kalt førstegangstjenesten - anno 1989.

Fløy en liten gulfugl

2011-08-16T00:10:00.002+02:00

Stua vår har vinduer på motstående vegger. Det vil i praksis si at folk som går forbi ute på gata, kan se gjennom stua vår og ut i hagen. Iallefall hvis de rager over middels høyde og har spesiell interesse for å stirre gjennom stuer og ut i (vanskjøtte) hager. Dette er stort sett uproblematisk. For oss. For småfuglene derimot er det ikke like uproblematisk. De har ikke helt skjønt konseptet vinduer, men ser heller en snarvei fram til et epletre. Med ujevne mellomrom deiser det derfor fugler inn i glassruta vår. Noen sammentreff ender høyst sørgmodig, andre ganger er bokstavelig talt fuglen fløyet før man får undersøkt resultatet.

For noen dager siden hørte vi igjen det velkjente klasket mot ruta. Mannen brettet opp ermene og gikk ut for å sjekke tilstanden, rede til å begå et barmhjertighetsdrap om det skulle vise seg å være nødvendig. Men dette fuglekreket var usedvanlig heldig. Bortsett fra å være veldig fortumlet, virket den uskadd. Og den satt en lang stund på hånda før den gjorde forsøk på å fly.

Veit ikke om det er en gulfink, gulmeis, gulspurv eller lignende. Noen som veit?

13-åringen i fortrolig samtale med gulfuglen.

I morgen, i morgen...

2011-08-14T23:42:00.000+02:00

Er slett ikke klar, men har vel strengt tatt ikke noe valg. Tre uker flyr aaaltfor fort. I morgen er det tilbake til hverdagen.

Godt å vite da at det tross alt bare er halvannen måned til julemarsipanen er å finne i butikkene!

Jeg tør påstå at jeg har fått ganske fin farge i sommer

2011-08-13T23:25:00.000+02:00

- dog på et noe begrenset område...

Brun og blid

Hvorfor (noen) menn ikke trenger veske

2011-08-12T15:36:00.001+02:00

Nå har jeg en mann med en nogenlunde veltrent kropp og en godkjent sprettrumpe (OK, kjære?), men det er slett ikke alltid det er spesielt synlig. For han må jo ha med seg ting! Nå er det jo ikke så veldig uvanlig å se menn (de unge) med skulderveske, mens andre menn (de eldre - og ja, noen damer) foretrekker magebelteveske. Og bare så det er sagt, det siste alternativet er sikkert både praktisk og greit, men nei, det er ikke fint!

Min mann bruker da altså verken skulderveske eller mageveske. Så hva gjør han da når han må ha med seg lommebok (minst 7 cm høy), kamera (9 cm), mobiltelefon, nøkler, tannpirkere, diverse verktøy, klesskift og toalettsaker (OK, de to siste alternativene er fritt føyd til av undertegnede)? Jo, en mulighet er å tre mest mulig ting inn på beltet sånn at han må gå opp minst en størrelse i overdel for i det hele tatt å kunne ha klær på overkroppen. Eller, som i dette tilfellet, kjøpe bukser med store og gode sidelommer.

Ser dere sprettrumpa?

Frankrike - en oppsummering

2011-08-11T00:21:00.002+02:00

OK, nå er det vel én uke siden vi kom hjem fra Frankrike. Og jeg har hele tida tenkt at jeg skulle skrive en rekke innlegg fra turen. Men siden prokrastinering både er for-, mellom- og etternavnet mitt, har jeg utsatt det helt nå og derfor blir det istedet ett laaangt innlegg med mange bilder. Here we go:

Ville veier, lavendel og Moustiers-Sainte-Marie

Våre vestlandsveier kan være både strie og vanskelige, men du skal ikke langt oppi den franske fjellheimen før det både blir trangt og guffent. På en strekning på rundt 12 mil, var det ifølge GPS-en beregnet at vi skulle bruke i underkant av 2,5 timer. Vi brukte 4. På samme strekning kjørte vi forbi to adskilte trafikkulykker der biler hadde snurra rundt på taket, og minst tre steder der det var lagt ned blomster etter tidligere ulykker. Vi angret litt i etterkant på at vi hadde plottet inn kjøreruten som var uten bompenger.

Smale veier og saktegående turistbuss. Men innimellom var det imponerende natur!

Grønt, grønt fjellvann.

Et tydelig tegn på at man er på vei opp i fjellheimen. Ikke visste jeg at det var reinsdyr i Frankrike, men denne grønne utgaven er vel bevis nok?!

Ett av målene med den noe strabasiøse bilturen, var at Heidi skulle oppleve noe hun har drømt om lenge. Nemlig en bugnende lavendelåker. Nå var ikke åkeren vi fant spesielt stor, men stor nok til at ønsket er krysset av på lista som oppfylt.

Lavendelåker. Duften slo mot meg da jeg gikk ut av bilen. Og bare så det er sagt, jeg er ikke spesielt glad i lavendelukt.

Hovedmålet med kjøreturen var den lille fjellandsbyen Moustiers-Sainte-Marie. En sjarmerende, liten by som er kjent for sin fajanse. Vi skulle gjerne brukt litt mer tid her, men et relativt kraftig regnvær og en noe uvel datter gjorde oppholdet litt forkortet. På hjemveien valgte vi kjøreruta med bompenger og adskillig bedre kjøreforhold.

Smale gater, fajanse og en fascinerende kirke oppe i fjellskrenten.

St. Tropez

St. Tropez er vel mest kjent som de kjente og rikes lekeplass. Vi så ingen kjendiser (bortsett fra 13-åringen som var ganske overbevist om at hun hadde sett John Cusack - jeg så ikke Johnny Depp...), men vi spottet helt klart eldre herremenn som leide rundt på sine troféfruer med velfylte lepper.

St. Tropez var vel egentlig ikke så spesiell som vi hadde ventet. Det var mye turister, og mye trafikk der det var biler. Vi tok etter anbefaling båten over dit, da det skal ta kortere tid enn å kjøre. Det skal visst dessuten være få parkeringsmuligheter der.

St. Tropez - uten kjendiser.

Men en vakker, ung dame oppdaget vi iallefall.

Strandliv

Det slett ikke vanskelig å finne badesteder langs rivieraen, strendene strekker seg milevis bortover. Nå er verken Heidi eller Mannen spesielt glad i verken soling eller bading, men med mor og far trygt plassert med vann og lesestoff i skyggen, fikk jentene noen etterlengtede timer i strandkanten.

"Alle" var på stranden.

Cannes

Mannen og Heidi har vært i Cannes før, men jentene hadde lyst til å oppleve byen og ikke minst trappen. Cannes er vel foruten å være en filmby som storbyer flest. Pene bygninger og fine gater. Og mange designbutikker.

Trappa mm.

Og ved trappa er det mange håndavtrykk etter kjente personer.

Jeg fant ikke Johnny her heller...

I en butikk oppdaget vi denne uglevesken som INGEN ville kjøpe til meg...

Et smykke av en veske? Bokstavelig talt...

Og bare så det er klart: Også ved den franske riviera forbereder man seg på vinter. I juli! Og det i et område som neppe kan forvente noen særlig vinterlige forhold før november er passert. Og knapt nok da.

Gjennomsnittstemperatur i Cannes i desember er 13 grader. Av plusstypen, altså...

Picasso

Som kulturelt innslag i ferien, valgte vi å besøke Picasso-museet som ligger i Antibes. Picasso bodde en periode i byen og deler av samlingen hans ble donert byen i ettertid. Bildene og skulpturene skal gjenspeile en glad periode i livet hans. Vel verdt et besøk!

Nå var det, naturlig nok, ikke lov til å ta bilder inne i museet. Da tok vi noen bilder utenfor istedet.

Skulpturen øverst til høyre er ikke laget av Picasso, men av en kunstner som er tydelig inspirert av ham.

Legg forøvrig merke til hva godeste Pablo holder i hånden sin! (Litt vond vinkel på bildet...) Ugle var motiv på flere av arbeidene hans. Ja takk, vil gjerne ha!

St. Paul de Vence

En av de skikkelig fine oppturene på reisen, fikk vi da vi besøkte byen St. Paul (de Vence). Dette er også en liten landsby som klatrer litt i fjellskrenten, men i motsetning til Moustiers-Sainte-Marie, ligger St. Paul en knapp halvtime fra Antibes. Her er det smale gater og trange smug, vakre dører og spennende trapper, fine blomster og morsom arkitektur. Og ikke minst, mange spennende og annerledes butikker, spesielt innen kunst. Skal jeg tilbake til Sør-Frankrike så skal jeg også tilbake til St. Paul!

På avstand ser det ofte litt grått og sammenklemt ut.

Men bak fasaden er det bare vakkert!

Maten

Frankrike er vel i utgangspunktet kjent for å være et gourmet-land. Der er jeg ikke alltid helt sikker. Bestiller man for eksempel entrecôte, så får man rett og slett et kjøttstykke servert midt på tallerkenen. Ingen saus, ingen grønnsaker. Bare en skål med pommes frites ved siden av. Og da har vi slett ikke glemt å bestille side orders.

Nå tok riktignok ikke vi oss råd til å gå på de dyreste restaurantene, så vi spiste stort sett samme italiensk-inspirerte måltider som de fleste andre turister: Pizza og pasta. Og sjømat, franskmennene er stort sett gode på sjømat.

Mer fransk kan man ikke bli! Bakverkene er forøvrig alltid gode!

Ida spiste en fantastisk god honningglassert andefilet. Blåskjellene ga også mersmak. For ikke å snakke om makronene!

Ren luksus å spise med føttene stukket ned i sand. Litt dyrere, men veldig god mat.

Pasta med sjømat, nesten med mer sjømat enn pasta. Nydelig, men også muligens det som ga meg et snev av feriemage...

Jeg ble derimot litt mer skeptisk da jeg fikk servert dette ! Fritto Mixto - heretter kalt friterte "gullfisk", spises med hud og hår. Iallefall hode og bein...

Lunsj må man også ha. Fikk den største og beste bruschettaen jeg noen gang har spist.

Det var én restaurant vi besøkte to ganger. Grunnen var svært rask og servicevennlig behandling, i tillegg til lave priser og god mat. Da vi så restauranten på dagtid, så den død og nedlagt ut.

Konkurs?

På kvelden derimot var det fullt av folk og yrende liv!

Ikke konkurs.

Monaco og Monte Carlo

Dagen før hjemreise dro vi til Monaco og Monte Carlo. Og det er veldig pent og rent og flott og fint der, men vi var nok ganske slitne, for det ble nesten litt kjedelig. Altså, Monaco er veldig pent, og det er en fryd å oppholde seg i gamlebyen ved fyrstepalasset. Men de eneste butikkene som finnes der er souvenierbutikker med t-skjorter og dill. Og de ligger med fire meters mellomrom bortetter.

Utsikt fra gamleby.

Monte Carlo er virkelig lekestedet for de rike. Det kryr av flotte biler der, selv om Pia ikke fikk oppleve "guttedrømmen" sin og se en Bugatti Veyron. Ikke fikk vi spilt på casinoet heller i og med at det er 18-årsgrense bare å komme inn. Også jeg som følte at spillelykken var på min side den dagen også! (Men jeg har vært inne der før og vært vitne til folk som VIRKELIG har brukt penger!)

Biler, biler og biler. Og rent og pent.

Om vi skal tilbake til Frankrike? Slett ikke umulig! Selv om det neste år blir et helt annet reisemål.

Juan-les-Pins/Antibes

2011-08-02T01:38:00.000+02:00

Vi har nå altså oppholdt oss i byen Juan-les-Pins i ei uke. Juan blir forøvrig omtalt som partysted for de unge, så det er en selvfølge at det er nettopp hit vi valgte å dra som de særdeles unge partymenneskene vi er.

Juan-les-Pins

Jeg må innrømme at jeg ikke helt har fått med meg om Juan-les-Pins er en egen by eller om den egentlig bare er en del av det noe større Antibes. Overgangen mellom de to stedene er relativt uklar og det er kun 2 km fra bysentrum til bysentrum. Faktum er iallefall at begge stedene er rikt befolket med turister i sommermånedene og at spesielt Juan er relativt død i vinterhalvåret. I området nær stranden er det flust med restauranter og små butikker, da spesielt klesbutikker. Det er ikke så mange suvenirbutikker, men selvfølgelig en hel rekke boder bergnet på turister.

Antibes - gamlebyen

Antibes er mer for en storby å regne. Vi har ikke oppholdt oss så mye der i denne omgang, men gamlebyen med sine vakre bygninger og trange smug er vel verdt et besøk. I tillegg har Antibes en særdeles rikholdig båthavn med såvel "vanlige" yachter i millionklassen for vanlige millionærer som yachter på størrelse med danskeferga for sultaner og andre milliardærer...

Danskefergeyachter

Sånn for at man ikke skal ta feil og tro at det muligens er danskeferga...

A room with a view

2011-08-01T02:44:00.000+02:00

Det har gått litt sløvt med ferieblogginga mi så langt i år, til tross for at vi nå snart har tilbakelagt ei hel uke i de herlige sørligere deler av Frankrike. Litt av årsaken skyldes usikkerheten for når det føltes riktig å begynne å blogge vanlige innlegg igjen etter tragedien forrige fredag, resten av årsaken er rett og slett innholdsrike dager, seine kvelder og til tider noe dårlig nett. Akkurat nå er det forsåvidt også sein kveld, men antydning (ANTYDNING? Hah!) til feriemage, gjør at jeg trolig kommer til å holde meg våken en liten stund til.

Frokost på ekte, fransk manér: Juice, café au lait og croissant. Supplerer med grovere brød, ost og syltetøy. Det er neppe dette som har gitt meg feriemagesymptomer.

Det naturlige er vel å begynne med hotellet vårt. Eller da kanskje heller utsikten fra hotellet vårt. Det skrytes nemlig av at de fleste rommene på hotellet har havutsikt. Vi er da så heldige å ha et av disse rommene.

Ofte er utsikten sånn som dette. Og for all del, jeg synes det er koselig å ha besøk.

Ser vi rett fram, er utsikten som dette. En helt vanlig fransk blokk med familier som spiser middag, sitter på terrassen og ser på TV eller hygger seg med å spille kort. For eksempel. Og Heidi må huske på at naboene har like god sikt inn som hun har ut, før hun begynner å vrenge av seg klærne...

Kikker vi mot høyre, ser vi en helt normal bygate:

Men når vi lener oss over rekkverket og skuer mot venstre, det er da det magiske skjer og vi får øye på HAVET. Og ikke et hvilket som helst hav, men selve middelhavet. Nesten så vi hører bølgeskvulpet inn på hotellrommet...

Når det er sagt, så skal det innrømmes a hotellet slett ikke er av de verste, men heller ikke verdt mer enn sine tre stjerner. Hotellfrokosten er til å bli mett av, men ikke så mye mer enn det, og vi savner et uteområde. Det siste burde vi jo tenkt på før vi bestilte. Det er egentlig veldig kort vei til vann og strand, og når man først har kommet seg dit, strekker det seg milevis bortetter.

Mitt - og alle andres

2011-07-23T17:00:00.000+02:00

Dette skulle bli en fin dag

2011-07-22T21:32:00.000+02:00

Plutselig så var den ikke fin lenger.

Det er en syk verden - jeg har ikke ord.

Vi tar litt til...

2011-07-21T23:53:00.002+02:00

Pføy - detta går ikke lenger!

2011-07-20T22:21:00.000+02:00

Jeg jobber med saken...

Er 4 større enn 17?

2011-07-04T23:12:00.000+02:00

De fleste vil forhåpentligvis svare benektende på det spørsmålet, men det er ingen tvil om at 4. juli konkurrerer med 17. mai om å trekke folk ut i gatene her i byen.

De heldigste har selvfølgelig skaffet seg plasser på uteserveringen.

De fleste andre står godt plassert bak politisperringene. Onkel og tante politi passer på.

Og årsaken er selvfølgelig den årlige cruisingen der brumlebasser av noen flak fyller gatene. Og hvis opplysningene jeg har funnet på nettet er riktige, er det 23. gang cruisingen arrangeres og i tillegg er den Europas største samling for amerikanske biler med over 3000 eksemplarer av arten.

Nå har det seg sånn at Heidi ikke er spesielt begeistret for denne type bil, mens Mannen derimot ELSKER dem. Men så var det det da, at Mannen for andre gang på tre år ikke hadde mulighet til å være tilstede på arrangementet. Derfor trosset Heidi sofaens lune hi og kom seg ut i gatene for å ta noen bilder. (Nå kunne hun selvsagt rebrukt bilder fra i fjor eller forfjor, Mannen hadde trolig ikke merket forskjell. Men som det gode koneemnet hun tross alt er, er bildene helt nytatte og ferske.)

Flak på flak. Til ære for Mannen.

Ca. 24

2011-06-23T21:33:00.003+02:00

Det er litt underlig, for ikke å si uvirkelig, å tenke på at hvis Mannen og Heidi hadde vært gift, så hadde de kunnet feire sølvbryllup neste år. Vel og merke om de hadde giftet seg med én gang de ble kjærester. Og dét gjorde de jo ikke. De fikk barn istedet... Men altså, sølvbryllup er da for gamle folk! Iallefall godt voksne! Betyr det at...? Nei, gamle er vi jaffal ikke!

Mannen er fortsatt langt, langt unna, så langt unna at google map slett ikke ville lage en kjøreanvisning til meg. Så dagen markeres relativt alene med et stykke brownie(s?) og et glass Pepsi Max. Og med vissheten om at det er i underkant av en måned igjen til Mannen er hjemme igjen. For godt!

Bloggifisert brownie, slett ikke verst det heller!