Sosialisering

Mennesket er et sosialt vesen. Til tross for at man oftere og oftere kan gjøre ting uten å ha direkte kontakt med andre mennesker overhodet, finner man stadig nye måter å møtes på. Nettdating er vel snart den vanligste måten å finne en ny partner på, jeg vil tippe mange finner hverandre (igjen) på facebook, jeg kjenner noen som ble gift etter å ha møtt hverandre gjennom et nettspill og jeg tror jeg vet om noen som møtte hverandre gjennom twitter.

Men nå var det egentlig ikke dating jeg skulle snakke om, men om sosialisering. For i dag har jeg vært med på noe nytt, noe jeg for kort tid siden ikke hadde hørt om: Instawalk! Altså, mennesker som via Instagram møtes for rett og slett å gå rundt og ta bilder sammen.

Første møte for instawalkerne.

Vi var faktisk 18-20 personer som møtte opp til denne første instawalken og det er litt spesielt å gå sammen med en haug ukjente mennesker og fotografere. Noen brukte mobilen, andre dro fram speilrefleksen og enkelte, som meg, brukte begge deler. Ei tok til sammen fire bilder, en annen klarte å knipse nærmere 350 bilder. Turen i dag endte på Thon Hotel hvor vi ble vist rundt og invitert med i en fotokonkurranse. Til og med litt småsnacks ble vi servert.

Småsnacks, på hotellets regning.

Jeg er definitivt ikke en sånn person som kaster meg med på alskens arrangementer, det var ei venninne som dro meg med (hun som tok nærmere 350 bilder...), men jeg må jo innrømme at det er artig å ha blitt med på noe sånt. Og mest sannsynlig blir det en ny instawalk med gruppa til høsten. Dessuten satser jeg selvfølgelig på å vinne hotellfotokonkurransen...

Grønn uke

OK, det er på tide å fortsette kampen mot/med/for nyttårsforsettene. Og nå er tiden inne for å ha en mattemauke. (Er ikke helt sikker på hvordan man egentlig burde skrive det, mulig det blir mer forståelig hvis jeg skriver mat-temauke, altså ei uke med et spesielt tema matmessig...) 

Jeg spurte tenåringen hva slags tema hun ønsket (og håpet vel kanskje at hun skulle si italiensk eller mexikansk eller noe) og hun var veldig rask med å svare "vegetar". Vel, vel, vi gjennomførte ei vegetarisk uke i fjor da tenåringen lukta på muligheten til å konvertere til vegetarianer og vi skal vel alltids klare det igjen. Når jeg tenker etter, så har vel alle tre jentene mine vært gjennom vegetariske perioder. Eldstemann holdt ut i drøyt 50 dager, yngstemann noe lenger, men ingen av dem endte opp i det grønne sporet.

Sånn helt personlig er jeg slett ikke overbevist om at mennesket er skapt til å leve av plantefôr alene, men jeg er helt klart for det å spise mer grønt og ha grønne dager innimellom. Nå er ukemenyen spikra, oppdateringer kommer muligens underveis. Iallfall på Instagram...

Grøntfôr. Og rødtfôr. Og oransje- og hvittfôr...

Her bli det liv -

RAI RAI!

En aldri så liten oppdatering fra frøklekkeriet: en drøy uke etter såinga så ser det ut til å være liv i de fleste av rommene i miniveksthuset. Selv årgangsfrøa ser ut til å slå rot, til tross for at flere av dem hadde utløpsdato i 2010. Det dusjes og observeres og omplanting er under vurdering. Nå er også pallekarm anskaffet og den skal snart klargjøres for utplanting. Dette er stas!

Timian og gule- og røde cherrytomater har meldt sin ankomst.

Fortsettelse følger...

Våronn og årgangsfrø

Ferie til tross, her har man ikke ligget på latsida! Her har man gjort en innsats for å øke familiens matforråd utover seinsommeren. Forhåpentligvis kan vi med tider høste både gule og røde cherrytomater, sukkererter og jungelagurker(!). Noen frø er ekstra krevende, sånn som for eksempel persillefrø. De vil gjerne legges i vann noen døgn før de havner i jorda og i tillegg ha nytt vann en-to ganger. Makan til kravstorhet! De fikk ligge i vann et par døgn, det er så, men vannbytte ble det ikke snakk om. Må ikke skjemme bort frøa heller!

Nå får vi bare vente å se om det blir noe spiring i nærmeste framtid. Noen av frøene er nemlig skikkelige årgangsfrø. Såing har stått på programmet i flere år, men tydeligvis ikke blitt gjennomført. Spurte ekspeditøren i butikken der jeg investerte i nye frø, plantebriketter og et aldri så lite vindusdrivhus om hun trodde det gjorde noe om frøa hadde gått ut på dato. Det trodde hun ikke. Men jeg nevnte ikke for henne HVOR lenge det var siden frøa hadde gått ut på dato...

Grønnsaker, krydderurter og blomster i skjønn forening - kanskje...

Nå får man bare smøre seg med tålmodighet, passe på å dusje frøene jevnlig og la være å tenke på hvor mye tomater man kunne ha kjøpt for sånn ca. 500,- kroner. Dessuten, jeg kan krysse av nok en ting på nyttårsforsettlista mi!