Mitt ufullstendige kjøkken

Noen har kanskje fått med seg at vi det siste året har holdt på med å pusse opp kjøkkenet vårt? Et kjøkken som nå nesten er ferdig. NESTEN ferdig! Det mangler noen smådetaljer som nærmest bare er for kosmestiske å regne og i tillegg så mangler jeg en viktig ting. Eller rettere sagt, TO viktige ting! Jeg mangler nemlig Rationell karusell for hjørneskap!

Dypt savnet! Rationell karusell!

Problemet er at Ikea har manglet denne løsningen siden april i år. Til tross for at det gjentatte ganger har stått på hjemmesiden at varen skal være lagerført. Sist onsdag sjekket jeg igjen. Og yess! Ikea hadde fått den inn! Det sto oppført at det var mer enn 50 eksemplarer på lager. I dag dobbletsjekket vi før vi dro hjemmefra at det virkelig sto at den skulle være der. Og jepp, rundt 18 eksemplarer skulle det være. Da var det bare å kaste seg i bilen og krysse fingra hardt. Vel framme på Ikea styrter vi rett opp i kjøkkenavdelingen og bort til skranken:

- Nei, Rationell karusell? Den har vi ikke sett!

Det var nesten (bare nesten!) så jeg ble ufin! Men nå kan jo ikke dama på kjøkkenavdelingen noe for at hjemmesideansvarlig fører opp at de skal ha en vare de faktisk ikke har! Men hvordan kunne antall karuseller falle fra over 50 til ca. 18 på to dager HVIS DE I UTGANGSPUNKTET IKKE HAR VAREN?? Men vi fikk iallefall vite at det gikk rykter om at karusellen muligens kanskje trolig kanskje ville komme om en uke eller to!

Hrmf, som før nevnt, jeg er en tålmodig sjel. Men jeg hadde lyst til å nikke meg enig med Mannen i det vi forlot varehuset (selvfølgelig etter å ha kjøpt en softis): IKEA SUGER BALLE! Og det er vel kanskje det styggeste jeg noen gang kommer til å nikke meg enig i i denne bloggen... Forøvrig, nå er karusellen atter oppført som ikke lagerført.

Hjørneskap med mangler! Noe sier meg at plassen ikke blir tilstrekkelig utnyttet i dette grytehjørnet.

Praha - here we come!

Karlsbroen i Praha (bildet er lånt fra prahaguiden.no)

Vi hadde planlagt å ta en liten feriereise mens Mannen var på hjemmebesøk. Planen innbefattet i utgangspunktet London, med København som et godt valg nummer 2. Men så viser det seg at England for øyeblikket er overfylt med infiserte svinepelser og at man derfor bør unngå å reise dit hvis man kan. Og tre netter i København for fem personer ble uanstendig dyrt! Fy, Danmark! Men så sa dama på reisebyrået: Hvorfor reiser dere ikke til Praha? Eh, ja, hvorfor gjør vi ikke det? Tenkte vi. Og etter litt tenking til gikk vi bare rett og slett og bestilte tur i dag. Prisen vi fikk oppgitt økte riktignok gradevis utover bestillingen og begynte etterhvert å nærme seg den Københavnske prisen, men vi havnet uansett nesten tre tusen kroner under. Og jeg vil tro at Praha er en adskillig billigere by å oppholde seg i! Så, neste uke blir det tre netter i Tsjekkia mens huset vårt blir passet på og bebodd av en snill hundepasser. Og en flytur på bare to timer er noe også Heidi kan leve med! Blir nok verre da seinere på høsten når vi muligens skal en liten tur til Gran Canaria...

My man is home!

I dag kom Mannen omsider hjem fra det store utland. 12 dager framover nå må utnyttes til fulle med forhåpentligvis både en kort feriereise samt fullstendig ferdigstillelse av kjøkken. Det har dessuten (som seg hør og bør?) drysset en anstendig haug med gaver over oss hjemmesittere i dag. Vi er ganske så fornøyde!

Et utvalg av sjalene vi har fått. Flere av dem er skal være pashminasjal, forhåpentligvis ekte...

Et teppe Mannen har fått i gave. Vi har prøvd med mange trylleformler for å få det til å fly, men så langt ikke lykkes!

Et smykke med det vi tror kan være turkiser. Er ørlite skeptisk til å bære kors fordi det har så sterk symboleffekt, men smykket var så pent at det får stå sin prøve.

Et matchende armbånd.

Ida fikk to ringer med lapis lazuli-stein.

Pia fikk et utskåret skrin.

Og Linn fikk plusset på vannpipesamlinga si med et nytt, lite eksemplar.

Husmorgenet

En gang i blant skulle jeg ønske at jeg var utstyrt med et husmorgen. Et gen som gjorde at jeg feide over hus og hjem med den største selvfølgelighet og som gjorde huset besøksvennlig til enhver tid. Nå er det sånn at jeg får panikk hver gang det ringer på døra i frykt for at det er noen uventede gjester som jeg må invitere inn. Heldigvis er det om oftest jentenes kjærester som kommer, og de vet hvordan vi har det. Eller så er det min mor. Som også vet hvordan vi har det. Men slett ikke godtar det. Hun drar herfra stort sett alltid med samme sluttreplikk samtidig som hun ser seg rundt "Ja, da skal jeg ikke forstyrre mer, jeg. Jeg ser du har mye å gjøre! "Dette sies altså hver gang. HVER GANG! Og Heidi reagerer som en umoden og furten tenåring, dumper ned i sofaen og har i alle fall ikke lyst til å gjøre mer den dagen!

Den samme mor mener nok også at det virkelig finnes et husmorgen. Og dette husmorgenet er selvfølgelig kjønnsbestemt. Hun kan komme med sånne bemerkninger som "Så du NN på tv i går? Så du hvor skrukkete skjorte han hadde? Hvordan kan kona hans la ham stille på tv sånn?" Hallo! Han har da vel ansvar for hvordan han går kledd selv! Selv om det nå skal innrømmes at jeg faktisk stryker skjorter. Men aldri uten kamp! Det begynner som regel sånn:

Heidi: Du kan da ikke gå med den skjorta der! Den er skrukkete!
Mannen: Er den? Kan du stryke den for meg?
Heidi: Nei ærlig talt, jeg er opptatt. DET får du gjøre det sjøl!
Hvorpå Mannen finner fram strykebrett og strykejern, kobler til og stryker noen tafatte tak.
Mannen: Jeg får det ikke til, jeg. Kan ikke du vise meg? Du er så flink til det!
Heidi: Hrmf, hrmf, du gjør bare sånn og sånn og sånn. OK da, la meg gjøre det ferdig…

Nå skal det innrømmes at jeg aldri har skifta et bildekk. Selv om jeg kan det. I teorien. Helt sikkert! Men jeg måker snø, klipper gress og klipper hekk. Hvis jeg må!

Men tilbake til det som egentlig er dagens tema: Rydding! Her er vi altså en offiser og en bibliotekar som bor sammen. Ser dere tegninga? Det burde jo virkelig bety orden, system og tellekanter! I alle fall ut fra alle (fordomsfulle?) forventninger til mennesker i denne kategorien. Men i stedet har man altså klart å koble sammen den aller mest rotete offiser med en lite systematisk bibliotekar. Resultat? Kaos! Ikke misforstå, jeg LIKER å ha det ryddig rundt meg og jeg trives definitivt best når det er orden. Det er bare det at jeg har en viss aversjon mot å rydde opp i andres rot. Sånn som når NOEN kler av seg og legger tøyet på gulvet ved siden av skittetøyskurven. Da lar Heidi det gjerne bli liggende der. Ved siden av skittentøyskurven. Og barnas rom er barnas rom. Det har blitt noen skippertak der opp gjennom åra, men stort sett så er det et rom de må ordne opp på selv. Nå er det altså the Masters Bedroom jeg prøver å få en viss orden på. Men vi har altfor lite hus og altfor mange ting. Og ikke minst, altfor få klesskap. Da vi flyttet inn her, eksisterte det ett! (1!) skap i hele huset til oppbevaring av klær. Dette er noe oppgradert gjennom årene, men fortsatt mangler det skapplass. Og NOEN (hvem kan denne NOEN være?) har altfor mange tidsskrifter og samleting og affeksjonsverdisaker enn godt er. Og aner dere hvor plasskrevende det er med militært utstyr? Nei uff, kan ikke sitte her å kaste bort tid. Må i alle fall opp og prøve å få tømt Mannens side av senga for rot. Han kommer tross alt hjem i morgen. Men jeg kan vel ta én kopp te til før jeg går opp? Bare én? Jeg har tross alt ferie! Og kanskje jeg burde hekle noen rader også…?

Heidis hekleri

Er ørlite bitt av heklebasillen må innrømmes. Nytt garn kjøpt og nytt prosjekt påbegynt. Burde egentlig heller bruke restegarn og hekle oldemorruter, men dét kan gjøres en annen gang. Dessuten, det er mye morsommere å hekle enn å rydde...

Grått, hvitt og lilla. Hva skal dette bli, tro?

Sprelliser = veskepynt og Pia har fått et oppdrag

Ida og jeg var innom Panduro i forrige uke. Bare for å kikke, selvfølgelig! Og der oppdaget vi en eske med søte sprelliser. Som vi fant ut at ville være veldig fine som for eksempel veskepynt. Siden vi syntes Pia trengte å ha noe å holde på med i regneværet, ble sprellisene med oss hjem. Og i kveld kom hun i gang med produksjonen.

Søte sprelliser.

Første sprellis ferdig. Den skal pryde Ida sin veske.

Done!

Åh, så flink jeg har vært! Riktignok er jeg lam i en tommel og har gnagesår på en pekefinger, men jeg er ferdig! Med to grytekluter! Og alle tråder er festet og gryteklutene klare til bruk.

Jeg har telt og telt til jeg har sett mann med ljåen og greid å holde masketallet riktig hele veien. Dumt da at masketallet på blondekanten rundt ikke stemte med resten av arbeidet, men det er oppskriften sin feil og ikke min! Så da måtte man trikse og mikse litt. Og nå som jeg har bevist for meg selv at jeg kan hekle yttepytte, kan jeg vel gå over til andre heklerier? Et sengeteppe eller noe sånt?

Helt ferdige grytekluter!

Men finnes det noen litt mer erfarne heklere der ute? Som kan fortelle meg hva man gjør når man hekler med to farger? Klutene ser ikke helt pene ut på baksiden. Det hadde kanskje vært finere hvis jeg hadde kuttet tråden for hvert fargeskifte, men åh, så kjedelig å skulle feste alle de trådendene etterhvert...

Ikke helt pent, men det er jo baksiden, da. Og det er tross alt en gryteklut vi snakker om...

Regn, regn gå din vei!

Nå er vi lei regn! Nå har vi lyst til å gjøre litt uteaktiviteter! Det får bli dagens korte blogginnlegg...

Eksempel på inneaktivitet. Men nå vil vi ut!

Hekle grytekluter

- eller Heidi gjør ting hun egentlig ikke kan

Tidligere i sommer, eller rettere sagt, da det var sommer, klarte jeg å ødelegge de gode, heklede gryteklutene mine ved å legge dem for nærme grillen. Svusj, sa det og halve grytekluten var svidd av. Og siden vatterte grytekluter ikke er på langt nær så gode og leder varmen på en helt annen måte, spurte jeg ydmykt dama på Kid om de hadde noen heklede. Nei, sa dama, det må du nok hekle selv! Og etter å ha grunnet litt på dette en tid, gikk jeg i går til anskaffelse av litt garn (og nå er det nesten så jeg hører noen utenriks som sitter og rister på hodet og mumler "som om ikke du har nok garn fra før av. Både på kott og i kjeller.") Nå kunne jeg selvfølgelig ha strikket grytekluter, for jeg kan nemlig strikke. Jeg tror til og med jeg kan kan si at jeg en gang var ganske så god til å strikke! På 80-tallet var jeg blant dem som alltid hadde et strikketøy i hendene. Men så er det det da, at heklemasker er så mye tettere og mer kompakte enn strikkemasker og derfor må jeg hekle grytekluter. For å få tette og gode grytekluter. Og jeg kan altså egentlig ikke hekle. Nærmere bestemt, jeg vet hva luftmasker, fastmasker og halvstaver er, men jeg klarer ikke å telle dem. Derfor blir ethvert hekleprosjekt uformelig i mine hender og slengt veggimellom før det blir stappa ned i poser og glemt. Og satt på kottet under dekknavnet "garn".

Men jeg har ett selvlaget hekleprodukt jeg faktisk er fornøyd med. Og det må være mer en 20-25 år gammelt. Et dypdykk i barnas kosebamsehaug og jeg fant ham igjen: Snoopy!

Litt møkkete, men han har holdt seg usedvanlig godt, min mer enn 20 år gamle Snoopy.

Og dermed er det bare å fikse noen enkle grytekluter også! Nå har jeg heklet under hele "Mord og mysterier" og ikke fått med meg et fnugg av programmet. Sånn går det når man må telle hele tiden. En, to tre-firr, en to, tre-firr...

Litt babyishe i fargen, men så langt riktig masketall!

Heidis matblogg

Jeg føler at det har blitt vel mye matprat i bloggen min i det siste. Men det får stå sin prøve. I påvente av bedre vær som vil gjøre det hyggeligere å oppholde seg ute, må enkelte aktiviseres litt innendørs. I dag fikk Pia i oppdrag å lage familiens middag. Til tross for sine elleve år, har hun egentlig ikke tilbrakt så veldig mye tid på kjøkkenet. Noe skyldes selvfølgelig et tidligere manglende kjøkken, resten skyldes nok en noe laber interesse for kokkelering (bortsett fra en hang til å lage mystiske drinker...). Men i dag besto hun sin prøve med glans og lagde nesten helt alene smakfulle minipaier. Og mor gleder seg til å stadig komme hjem til ferdige middager utover høsten!

1. Det måles og veies 2. Det blandes 3. Det stekes 4. Og det fylles...

Og resultatet er tolv bacon- og ostefylte minipaier.

Bon Appétit!

Den kjedelige dagen...

Det må jo komme kjedelige dager i ferien også, men kanskje ikke allerede dag nummer tre? Vel vel, litt lei regn, litt lei bøker, litt lei film, veeeldig lei verdsveva... Men intensjonene er fortsatt gode, vi starter på nytt i morgen med positivt sinn!

Selv på kjedelige dager kan man gjøre morsomme ting! Ida og jeg har byttet på å spille Ceville i dag, et festlig pek og klikk-spill. Det er bare at på kjedelige dager er det EKSTRA kjedelig å ikke klare å løse oppgavene...

Dagens bilde: Det er iallefall én som ikke har noe i mot regn. Fjorårspelargoniaen min har store og fine grønne blader og flere knopper som er klare til å springe ut.

Harry Potter og Lille Thai

Neida, Harry Potter-fans trenger ikke å klø seg i hodet og lure på om de har gått glipp av deler av bok og film, Lille Thai er bare en restaurant.

I dag kom vi oss altså endelig på kino for å se Harry Potter og halvblodsprinsen. Jeg har gledet meg siden før jul da filmen egentlig skulle ha kommet og jeg ble overhodet ikke skuffet i dag! Åpningssekvensen er en hvilken som helst actionfilm verdig og resten av filmen klarer iallefall å la meg forsvinne inn i trollmannsverdenen for vel to og en halv time. Det er morsomt, det er spennende og kulissene er fantastiske. Og etter å ha sett filmen må jeg si jeg lar meg irritere av enkelte kritikere og fans kommentarer. Selvfølgelig mangler det en del i filmen som er med i boka, jeg satt også og ventet på sekvenser som aldri kom. Men hvor lang og detaljerik skal en film egentlig være? Vil man sitte i ti timer å glo for å få med seg alle detaljer? Ikke jeg iallefall. Og den stillstanden det var snakk om? Det at filmen bare bygger opp til de to avsluttende filmen? Dette var ikke stillstand! Film nummer fem, derimot, det var stillstand! Så hvis noen nå skulle være i tvil: Jeg anbefaler Harry Potter og halvblodsprinsen på det varmeste!

Kinogjengen

Etter kinobesøket gikk vi ut for å spise og det er her Lille Thai kommer inn. Restauranten er liten og søt, men akkurat nå litt bortgjemt på grunn av gravearbeider. Maten er selvfølgelig thailandsk, pen, litt sterk og god.

Pen mat spises med øynene!

Mette og fornøyde i dag også.

Build-A-Bear

Første ordinære feriedag er vel overstått og vi har valgt å være turister i eget nærområde. Det må være mange år siden sist jeg har vært på Metro-senteret i Lørenskog, det var så forandret at jeg knapt fant fram! (Det siste sier ikke så mye, jeg har en elendig stedsans...) Senteret var lyst og fint med, etter min mening, alt for mange klesbutikker. Men det beste med senteret var kanskje det relativt nye butikkonseptet i Norge, Build-A-Bear. Man velger en kosedyrskrott, får den fylt opp med passe mengde fyll, putter i et hjerte og evt. lyd, får den sydd igjen, registrer den og får til slutt en adopsjonsattest med navn og fødselsdato. Og da med tre jenter i rett alder(???), var det bare for mor å bla opp. Men helt ærlig, for Pia sin kanin betalte jeg 149,- kroner alt inkludert (bortsett fra klær) og spesielt for yngre barn tror jeg dette kan være en stor opplevelse!

Ikke lett å unngå å se inngangspartiet på Build-A-Bear.

Hele prosessen med å velge ut, puste liv i hjertet, tørrdusje og registrere. Butikken har i tillegg et enormt utvalg av klær og ekstrautstyr til bamsene. Dette er ikke billig!

Tre stolte og kanskje noe flaue nybakte mødre? Jeg vil tippe at det ikke er flest 20- og 17-åringer som frekventerer den butikken... Jeg er forøvrig nå blitt stolt bestemor til henholdsvis Emelie, Ruby og Caramel.

Vel hjemme med familiens nye tilskudd.

Og jeg har muligens noen døtre som ikke vil snakke med meg på lang tid siden jeg blogger dette...

En oreokake, 16 rundstykker, to filmer og nesten en bok senere...

Dag to av ferien begynner å lakke mot slutten. Lurer på om det skal legges inn en smule mer aktivitet enn gange mellom sofa og kjøkken i morgen?

Dagens bilde 1: Oreokake, farlig god, hemningsløst mektig! Allikevel har fem mennesker klart å spise opp nesten hele i løpet av en ettermiddag! Bare ett lite stykke igjen...

Dagens bilde 2: I tillegg til oreokaken har jeg bakt rundstykker i dag. Og jammen meg klarte vi ikke å fortære noen av disse også!

Oppskrift på oreokake:

3 pakker oreokjeks (ca 450 g)

100 g smør

1 pk Philadelphiaost naturell

2,5 dl melis

2 dl kremfløte

2 spiseskje sukker

1 pose Freia sjokolademousse (70% sjokolade) eller annen sjokolademousse tilsvarende ca. 3 dl

3 dl melk

Legg tilside 1/4 av oreokjeksen og legg resten i en pose og knus den godt (feks med et kjevle). Bland den knuste kjeksen med smeltet smør og trykk massen ned i en springform. Knus resten av kjeksen i litt større biter.

Pisk kremen med sukkeret. Bland Philadelphia-osten med melis til en luftig masse. Tilsett forsiktig halvparten av den piskede kremen (sett resten i kjøleskapet) i ostemassen. Smør massen utover kakebunnen og strø ca. 1/3 del av de knuste oreokjeksene over. Sett i kjøleskapet 30-60 minutter.

Lag sjokolademoussen etter anvisningen på pakka. Smør det utover kaka, strø over nok 1/3 av oreokjeksen og la det hele stå i kjøleskapet i 60 minutter.

Smør til slutt resten av den piskede kremen utover kaka. Strø over resten av oreokjeksen (eller pynt på annen måte) og la kaka stå i kjøleskapet noen timer. Kaka blir aller best hvis den lages dagen før den skal serveres.

Speilegg til frokost, marsipankake til lunsj

- ikke helt hverdagskost her i huset. Men så er det ikke hverdag heller, men ferie. F E R I E! Tre uker til full dyrkelse av lakenskrekken, før jeg skal prøve å komme inn i bedre vaner. Vi har ingen store planer bortsett fra Harry Potter (gleder meg), bursdag (MIN, gleder meg) og Mannens hjemmebesøk (GLEDER MEG). Og et lite håp om at vi kanskje skal få gjennomført en aldri så liten reise til et land nær oss. Ellers skal dagene fylles med hyggelige gjøremål og kos, bøker og ikke minst en haug med filmer. Så langt i dag har vi sett to, vurderer å sette på en tredje nå. Fordi jeg kan. Og har lyst! Og har ferie!

Dagens bilde: Første feriedag har hatt ganske greit vær med litt regnbygger innimellom. Vanndråper har festet seg til blader på hekken.

1001-prosjekter

Legg nå endelig merke til at det står 1001-prosjekter med bindestrek og altså ikke 1001 prosjekter. Det er en vesentlig forskjell der. Ikke for det, enkelte jeg kjenner vil vel kunne komme med påstander om at jeg har et sånt antall prosjekter på gang (ufullførte sådanne). Men ikke hør på dem! Og NEI, du får ikke komme inn på håndarbeidsoppbevaringskottet mitt! Nok om det...

Altså, 1001-prosjekter. Jeg er allerede godt i gang med 1001 bøker du må lese før du dør, men har funnet ut at det er feigt å bare ett prosjekt på gang om gangen. Og når det så finnes 1001 filmer, 1001 album og 1001 bilder man må visstnok må få med seg før man vinker farvel, så er det vel bare å kjøre i gang!

Er litt usikker på den der med 1001 bilder. Er det meningen at man skal oppsøke bildene og se dem live, eller holder det med at man for eksempel leter og finner dem på nettet? Jeg ser for meg en relativt heftig reisevirksomhet hvis det er det første alternativet som gjelder og det vil ikke forundre meg om det i tillegg vil koste en smule penger. Derfor lar jeg bilder ligge foreløpig. Tror jeg...

Og når det gjelder album, har jeg tenkt å trekke inn min kjære også. Han er ennå et par ukers vei hjemmefra, men når han kommer hjem, skal vi høre på musikk. Det er det lenge siden vi har gjort sammen. Nå venter jeg bare på at søteste Linn skal gå gjennom den kanskje noe beskjedne platesamlinga vi allrede har, sånn at jeg finner ut hva jeg må prøve å skaffe. Hører du, Linn?!

Og da er vi over på film. Jeg er kanskje noe over middels interessert i film, en interesse jeg for øvrig deler med resten av familien. Jeg er vel egentlig ganske mainstream og foretrekker, som mange, de middelstunge filmene. Men jeg ser gjerne smale filmer også, bare helst ikke på kino. På kino, hvor jeg har betalt dyrt for billetten, der vil jeg underholdes! Men hvis man skal gi seg i kast med ei liste på 1001 filmer, må man regne med å se litt av hvert. Blant annet en del grøssere jeg har unngått så langt jeg har kunnet. Er ikke spesielt glad i skrekk.

Jeg har ikke tenkt å liste opp alle de 1001 filmene her, iallefall ikke foreløpig. Men hvis noen er interessert i lista (som forøvrig går fra 1902-2003), kan man finne en her med engelske titler eller her med norske/originale titler. Jeg kommer enn så lenge bare til å noterer ned de filmene jeg har sett til høyre i bloggen. De med grønn farge er de jeg har sett før jeg begynte med prosjektet og en rask opptelling viser at jeg har sett minst 108. Da gjenstår bare 893...

Jeg innser at det vil bli vanskelig om ikke nesten helt umulig å få tak i en del av filmene. Jeg tenkte iallefall det om noen av de aller eldste. Men så finnes det jo en så fantastisk ting som youtube! Og som en kuriositet skal jeg legge ut de to eldste filmene her:

A Trip to the Moon - filmen er fra 1902 og regnes som den aller første science fiction-filmen.



The Great Train Robbery - en av de første (om ikke den første) westernfilmene. Kom i 1903 og er ikke minst kjent for sluttscenen.

Tordivelen flyr i skumringen

Hvis jeg noen gang skulle bli bedt om å nevne ett og bare ett minne fra bandommens somre, tror jeg valget ville bli ganske enkelt. Ikke for det, jeg husker kniven jeg fant ved en campinghytte vi overnattet i og som ligger i kjøkkenskuffen min og fortsatt brukes jevnlig. Jeg husker også godt min mors frenetiske nesten-gjennom-gulvet-bremsing da vi kjørte i Trollstigen. Det var forøvrig min far som kjørte... Jeg har og et vagt minne om en tysklandstur vi foretok da jeg var rundt fem år. Men det jeg altså husker aller best, er rett og slett hørespillet Tordivelen flyr i skumringen, basert på boken ved samme navn av Maria Gripe og som hver uke gikk på Lørdagsbarnetimen. Som hadde så mange episoder at den gikk over hele sommerferien. Og angsten for at jeg dermed kom til å gå glipp av en episode eller to hvis vi skulle være et sted der vi ikke hadde tilgang til radio!

Pia og jeg brukte forrige helg til å høre på hele hørespillet. Gjensyns... eeh, gjenhørselsgleden var stor! Historien om de tre ungdommene Jonas, David og Annika og deres jakt på en egyptisk statue er like spennende i dag. Så spennende at Pia og jeg måtte holde hverandre i hendene noen ganger.

Jeg var en gang så fascinert av historien at jeg lenge hadde lyst til å kalle opp et av barna mine etter en av personene som omtales i hørespillet, Emelie. (Jeg lurer faktisk fortsatt litt på hvorfor jeg aldri har brukt det. Uttalen kan ha hatt noe å si, det er viktig for meg at det uttales Emmeli, og ikke feks Emélie, eller Emily... Når jeg tenker etter, fikk jeg aldri lov til å bruke Tiril heller! Hva sier du, kjære? Én til? Tiril Emelie?) ;o)

En tordivel. Forøvrig en bille som lever av gjødsel og råtnende sopp. (Bildet er lånt fra Wikipedia)

Hilsen from the outer space

Kanskje ikke helt from the other space, men iallefall fra en annen kant av jordkloden! For de som måtte lure, Mannen har det veldig bra! Helt strålende, så vidt jeg har skjønt. Jeg ble nesten litt bekymret for om han i det hele tatt ønsket å ta seg en tur hjem, men nå har han iallefall ytret et snev av hjemlengsel. Han er fortsatt flink og ringer hjem hver kveld så sant han kan. Vi har vel nesten snakket mer sammen den drøye måneden han har vært borte, enn de 22 foregående årene. Nesten, da... Hyggelig fyr, forresten!

Meeting the lokalbefolkning i Ghormach.

Sovefasilitetene i Kabul.

Camping

The other space-landskapet. Det nederste bildet er et noe redigert flyfoto.

Lakenskrekk - og kapitulasjon

.

Heidi etter noen døgns dårlige leggerutiner. (Kilde: Zhe Intarnett)

Jeg har et søvnproblem. Ikke av "jeg ligger og vrir meg og får ikke sove"-typen, for jeg får alltid sove når jeg legger meg. Nei, det er heller av "jeg vil ikke sove"-typen. Så lenge jeg kan huske har jeg vært et nattmenneske. Når klokka passerer halv elleve på kvelden, DA kvikner Heidi til og begynner å stryke og rydde og ordne og fikse det som må være klart til dagen etter. Dette er jo forsåvidt et kjent B-menneskefenomen, men saken er jo at jeg ikke er et B-menneske. Jeg liker nemlig å stå opp relativt tidlig også. Har aldri forstått meg på folk som ligger og drar seg langt utover formiddagen. Så mye bortkastet tid!

Men det må innrømmes at kombinasjonen legge seg seint/stå opp tidlig er en dårlig kombinasjon. Og når legge seg seint for tiden vil si omtrent halv to og stå opp tidlig er halv sju? Voksne mennesker trenger visstnok sju timers sammenhengende søvn hver natt. Jeg er vel nede i maks fem. Dette er noe som med jevne mellomrom ender i et mindre fysisk havari. Sånn som i dag. Det er nesten så jeg krabber opp trappa til soverommet når jeg kommer hjem fra jobben og sovner før jeg har kommet opp i senga. Med streng beskjed til avkommet om at jeg kun skal vekkes hvis brann (eller eventuelle utenrikssamtaler). I dag ble det utenrikssamtalen som avbrøt søvnen, litt for raskt riktignok, men all ære til Mannen som har vært flink gutt og ringt hjem så og si hver eneste dag så langt.

Sånn som dette kan det ikke fortsette! På tide å sette opp et fjerde nyttårsforsett! (Jeg har tre fra før av, har jeg ikke? Må prøve å finne ut hva de går ut på...) Etter at jeg har hatt sommerferie, DA skal jeg bli flink til å legge meg, da. 23.00 er IKKE et skremmende tidlig tidspunkt å krype til køys på!

Heidi når klokka har passert midnatt. (Kilde: Zhe Intarnett)

En milepæl

Ikke før har jeg nevnt hobbyblogg før jeg er tilbake på interiørblogg. For nå er det lenge siden jeg har blogget kjøkken! Og grunnen til det er at jeg ikke har så mye nytt å melde, men at jeg venter på den siste finpussen. Men allikevel, i helga som var nådde vi en liten milepæl. Vi benyttet for første gang kjøkkenmøblementet som spiseplass! Og det er jo egentlig ganske flaut å melde, i og med at det faktisk har stått på riktig plass på kjøkkenet i omtrent et par måneder. Men når bordet har vært lagringsplass for ting som egentlig skulle stått på plass inni skapene, så blir det bare sånn! Dessuten så rommer spiseplassen bare tre og vi er som oftest flere ved måltidene.

Men på søndag tok mor grep. Løftet bordet i den ene kanten og veltet alt som sto på det ned på gulvet... Neida, fikk rett og slett plassert noen flere ting på rett plass. Og som de eneste hjemmeværende jentene, fikk mor og Pia inntatt sin aller første frokost på kjøkkenet.

Pia kakker egg, Vicky har inntatt sin nye faste plass.