31.1.09

Mobiltelefon

Heidi har fått seg ny mobiltelefon i dag. Omsider vil nok Mannen si. Han var forlengst lei av en telefon som hadde en tendens til å lade seg ut under enhver samtale.

Men Heidi var egentlig ganske fornøyd med sin snart fem år gamle telefon, hun. Den kunne sende både SMS og MMS og brukes til å ringe med. Iallefall kortkorte samtaler. Dessuten hadde den kamera. På hele 0,3 megapiksler! Pen var den også...

Heidis "gamle" Nokia 6230. Skal heretter oppbevares på et trygt sted.


Men også Heidi skjønte etterhvert at kort batterilevetid samt lav lagringskapasitet var en ulempe. Og jakten på ny mobil var i gang. Problemet har bare vært at Mannen og Heidi har blitt uenige hver gang de har vært og sett på telefon til Heidi. For det er ikke bra nok, det er dårlig og det er iallefall helt ræva! Ifølge Mannen. Heidi ga dermed egentlig opp hun og overlot mer eller mindre til Mannen å velge ut et perfekt eksemplar. Eneste hun var fast bestemt på var at hun ville ha skyvetelefon samt kamera med mer enn 3 megapiksler.

Jeg tror vi var et relativt morsomt syn da vi var på Nokia Store i dag. Heidi småfurten ved utgangen av butikken mens Mannen plukker ut telefon til henne. Men jeg fikk lov til å velge farge da...

Resultatet ble iallefall en Nokia 3600 Slide som jeg nå skal prøve å bli venner med. Men jeg kommer til å savne ringetonen (en noen år yngre Pia som synger Bæ bæ lille lam), meldingstonen (*knock, knock, knock*) samt den vakre vekkeklokkealarmen.


Heidis nye mobil sett sammenskjøvet, utskjøvet, bakfra og fra siden.

24.1.09

Afghanistan

Illustrasjonsfoto. Hentet fra filmen Saving Private Ryan


Nei, hva skal man si. Når Mannen ringer deg på jobben en dag og forteller at han er plukket ut til å tjenestegjøre i Afghanistan. I et halvt år. Og man vet at noe sånt har vært Mannens ønske lenge. Veldig lenge. Og at Heidis ønske har vært akkurat det motsatte. Nøyaktig like lenge. Helt klart en sak der begge ikke har kunnet få ønsket sitt oppfylt. En sak der Heidi nå har trukket det korteste strået. Jeg må innrømme at jeg har reagert med både sinne og fortvilelse. Og at jeg nå har noen måneder å grue meg på fram til han skal dra. Og håpe på at avgjørelsen kanskje kan omgjøres. Og når han har dratt, kommer jeg til å være redd og lei meg hver eneste dag. Hvis ikke vår helt Barack kan ordne opp og få slutt på disse krigene, da. Et fåfengt håp...

19.1.09

Innholdsrik søndag

I går var det en sånn søndag som føltes fullstendig avslappet og full av ledig tid til disposisjon. Huset, eller iallefall stua, var fortsatt ryddig etter lørdagens bursdagsfeiring, rester av ferdigsmurte rundstykker sto igjen i kjøleskapet klare til frokostspisning og i tillegg oppdaget vi en uåpnet Twist-pose vi hadde glemt til selskapet. Lykke!

Men egentlig var dagen stappfull med gjøremål! Først var det Pia som skulle i bowlingbursdag til ei klassevenninne. Og når det er bursdag, må man ha med kort. Og Heidi prøver atter å lage... Jeg er ofte innom Bibbi sin blogg og prøver å hente inspirasjon fra hennes fantastiske kreasjoner. Dette kortet er vel egentlig bare en veldig dårlig kopi av et av hennes kort. Men det er uansett et lite framskritt i forhold til de to første kortene jeg har laget i år, som på sitt beste kan kalles kartong brettet i to...

Fargene lyver litt. De ser blassere ut her enn i virkeligheten.


Og mens Pia var i bowlingbursdag, var det tid for litt malearbeid igjen. Én vegg er nå malt med første strøk av trolig blivende farge. Nå skal den beskues litt før vi tar den endelige avgjørelsen.

Helhvit grunning, eggehvitt tak og et-eller-annet-nummer-veggfarge.


Så skulle Heidi på konsert. Moren min hadde to billetter til Romerike Symfoniorkesters operaball og inviterte meg med. Og det var en flott opplevelse. Jeg er veldig enig med meg selv i at jeg går altfor sjelden på konserter.

Hentet fra konsertprogrammet: Kombinert regissør og solist Trond Halstein Moe, har tråklet sammen mer enn tyve highligts fra opera og operette til en syltynn "handling" med klassiske operaingredienser som kjærlighet, rivalisering, sjalusi og dramatikk. De mange svært kjente - og noen litt mindre kjente - arier, duetter, tersetter og kvartetter fremføres av fire av landets beste sangsolister.

Tre av soslistene var strålende med tenor Henrik Engelsviken som et høydepunkt. Mezzosopranen i ensambelet derimot, hadde i mine ører en altfor voldsom vibrato som spesielt i første avdeling av konserten rett og slett gjorde det vanskelig å høre hva hun sang. Men da hun og sopranen i andre avdeling fremførte den uendelig vakre Blomsterduetten fra Lakmé, var det meste tilgitt.



Men konserten satte ikke punktum for dagens kulturelle opplevelser. Min kjære og jeg hadde jo bestemt av vi skulle komme oss på kino i romjula. Det var kanskje på tide å gjennomføre det nå? Iallefall, Max Manus er nå sett, godkjent og anbefales videre.

Og sist og minst (ja, minst), det blir litt tomt på en vegg når 40-tommeren er sendt til rep. og en bitteliten 21-tommer skal prøve å utfylle plassen. Godt man har kikkert!

Mikro-tv, ca 1/4 av str. på den vi vanligvis har hengende.

17.1.09

6,8

Temperaturen ute har steget betraktelig. I stua klarer vi nå helt fint å få minst 22 grader og på kjøkken/gang kom vi opp i 17-18 grader i dag. Altså, et helt levelig hus. Og tanken var da selvfølgelig at soverommet atter kunne benyttes som - ja soverom. Men jeg syntes fortsatt det var veldig kaldt der inne og satte derfor inn et termometer for å sjekke... 6,8 grader målte termometeret før vi reddet det ned i varmen igjen! 6,8 grader!! Det er bare åtte graders forskjell mellom inne og ute, det! Mannen i huset har en viss forkjærlighet for feltliv og utesoving uansett vær og temperatur. Jeg foreslo derfor at han kunne ta med seg soveposen og sove oppe på soverommet istedet for ute. For oppe er det iallefall myke madrasser! Jeg megselv forblir i stua...

15.1.09

Avstemning

På oppfordring har jeg nå lagt ut en ny avstemning i bloggen min. Spørsmålet er jo egentlig om jeg noen gang kommer til å få et ferdig kjøkken? Mannen har i grunnen vært veldig optimistisk og overbevist om at han iallefall kom til å bli ferdig med kjøkkenet i januar! Men når vi nå allerede har kommet halvveis i måneden og han i tillegg skal være borte ei hel uke...? Vil bare minne om at kjøkkenprosjektet begynte 25. juli i fjor og at vi dermed så langt har holdt på snart et halvt år. Personlig tror jeg det er tryggest å stemme på det nest siste alternativet! ;o)

Hvite vegger

I går fikk Heidi endelig gitt kjøkkenet et første strøk med maling! Eller da mer riktig, grunning. Veggene skal ikke være helt hvite, men de vil ende opp lyse. Vi tror vi har funnet fargen nå, vi må bare ta den endelige avgjørelsen. I tillegg har vi funnet både fliser og gulv vi liker godt. Det vil egentlig si at ting begynner å falle på plass, det! :o)

13.1.09

Sweet 17

Så var det Idas tur til å fylle år og nå har vi jammen meg snart to voksne døtre her i huset! Godt at det bare er på ungene man ser at tiden går! ;o)

Gratulerer med dagen, jenta mi!

Nyvåknet og helt fersk 17-åring.

Gavehaug en 17-åring verdig.

17-åring som pakker opp gaver.

Og med en far som har dilla på crocs-lignende fottøy,
må jo også 17-åringer få slike til bursdagen sin.
De "kule" gule var riktignok for store og ble byttet
ut med en rosa utgave istedet.

12.1.09

Årgangstulipaner

Jeg har trolig nevnt det før, men altså, tulipaner er favorittblomsten min. Og to ganger i året MÅ jeg ha tulipaner. Røde til jul og gule til påske. Jeg er ikke kjent for å ha spesielt grønne fingre, mine planter må lære seg å leve på luft og manglende kjærlighet. Men når det gjelder avskårne tulipaner, er visst evnene litt anderledes. Disse, som for øyeblikket står og pryder "kjøkkenet" mitt, feirer 3-ukersdag i dag! Ikke like stramme og strunkne som den dagen de kom i hus, men still going strong! Flinke tulipaner.... ;o)

8.1.09

Jeg burde det...

Jeg sitter her i sofaen og kikker bort på julepynten som ligger på et bord. Den burde jeg ha lagt pent ned i eskene sine. I hjørnet der juletreet stod, står fortsatt juletrefoten, selv to dager etter at juletreet ble kastet ut. Jeg burde fjerne den nå. På gulvet ved siden av meg står fire kurver med nyvasket og tørt tøy som burde brettes og legges på plass. På kjøkkenet, eller da det som er i ferd med å bli et kjøkken, står en stor oppvask som burde vært tatt. I stedet sitter jeg altså her i sofaen og blogger. Og surfer. Og kikker litt på TV. Men i morgen! Da skal jeg være flink da!

Jeg har satt på en vaskemaskin, da...

5.1.09

Brrrr...


Jeg FRYSER! Og det er ikke utendørs jeg snakker om. Litt kulde utendørs er greit. Det er VINTER med stor V, det. At det stikker litt i nesa når man er ute og at man må ta på seg en ekstra genser, det er sånn det skal være. Men innendørs?

Det er bare et par rom her i huset som holder en nogenlunde temperatur for tiden og det er barnerom og bad. Resten av huset er et kuldehøl! Greit nok så pusses kjøkkenet opp nå og det er ikke helt ferdig isolert og er åpent ut til gangen osv, men i går da jeg sto og vasket opp, var det 8 grader i rommet. Da jeg hang opp klær i vaskekjelleren før i kveld, pustet jeg frostrøyk. I stua der jeg nå sitter, har jeg tent 23 stearinlys og grunnen til at det er 23 og ikke 30 er at sju allerede har brent ned. Og hadde enda lysene vært tent på grunn av at vi er så romantiske! Men neida, det er faktisk den eneste måten å få opp varmen her for tiden. Da jeg kom hjem fra jobb i dag, var det 18 grader i stua. Nå, sju timer og mange stearinlys seinere, er temperaturen oppe i 21,8. Og da har jeg ikke målt gulvtemperaturen.

Om vi bare fyrer med stearinlys? Neida, vi har elektrisk fyring. Men etter at vi byttet til automatsikringer for en tid tilbake, går strømmen i eninga bare vi vrir yttepytt på en bryter. Men det aller kaldeste rommet her i huset, tror jeg må være soverommet vårt. Da jeg av en eller annen grunn skulle inn dit i sted og gikk fra en gang som holder rundt 10 grader, slo en kuldevegg mot meg. Dynene må ristes fri for istapper... Og joda, vi har ovn inne på soverommet også, men for at den i det hele tatt skal være effektiv mot uisolerte vegger, må den skrus opp litt. Og når den skrus opp litt - går strømmen på de før nevnte varme rom i huset, bad og barnerom.

Defor skal jeg nå snart nok en gang bryte nyttårsforsett nr. 3 som går ut på at jeg skal slutte å sovne på sofaen, og heller gå opp å legge meg i senga mi med én gang. Nyttårsforsett nr. 3 utsettes herved på ubestemt tid!

3.1.09

Tak

Jeg vet ikke helt om definisjonen på romjul bare gjelder mellom jul og nyttår eller om vi kan strekke det helt til 20. dag jul? Iallefall, Mannen lovte at kjøkkentaket skulle være ferdig i romjula (ja, nå ser vi bort fra løftet om at kjøkkenet skulle være ferdig til jul...) og nå er han iallefall godt i gang! Og jeg må si det er deilig med ferdigmalt smartpanel, altså! Ingen kvistlakking, ingen maling. Ahh! (Sånne ting er nemlig som regel min jobb...).

Mannen igang med takarbeidet.

Tak.


Og med det samme vi er inne på ferdigmalt smartpanel her... Da Mannen var avgårde for å kjøpe platene til veggene, ringte han begeistret hjem: Heidi, Heidi, de har ferdigmalte plater her, det er en fin farge som er en mellomting mellom Cafe Latte og den lysegrå fargen vi har i kjelleren. Skal jeg kjøpe det?

Yeah! Right! Jeg er kanskje ikke verdens mest interiørbevisste person, men å gå med på å velge farge til kjøkkenet mitt usett i et forsøk på å forestille meg en farge mellom lysegrå og Cafe Latte? Det gjør ikke engang jeg... ;o)

1.1.09

Årets bøker 2008

Bare en liten oversikt for meg selv over bøkene jeg har lest i 2008:

1. Døden på Garnethill av Denise Mina
2. Harry Potter og de vises stein av J.K. Rowling(r)
3. Harry Potter og mysteriekammeret av J.K. Rowling(r)
4. Kornetten av Arne Berggren
5. Harry Potter og fangen fra Azkaban av J.K Rowling(r)
6. Myren av Arnaldur Indridason
7. Morder uten ansikt av Henning Mankell
8. Doppler av Erlend Loe
9. Ottoline og kattemysteriet av Chris Riddell
10. Muleum av Erlend Loe
11. Sinnsykt forelsket av Katarina von Bredow
12. Jenta som lekte med ilden av Stieg Larsson
13. Fredagsstrikkeklubben av Kate Jacobs
14. Naiv.Super. av Erlend Loe
15. Kollektivt selvmord av Arto Paasilinna
16. Luftslottet som sprengtes av Stieg Larsson
17. Harry Potter og ildbegeret av J.K. Rowling(r)
18. Tracy Beaker, det er meg av Jacqueline Wilson
19. 40 postkort av Ingeborg Arvola
20. Vedder på at du ikke tør, Tracy Beaker av Jacqueline Wilson
21. Anne fra Bjørkely av L.M. Montgomery
22. Gullsmedens hemmelighet av Elia Barceló
23. Anne som frøken av L.M. Montgomery
24. Anne drar fra Bjørkely av L.M. Montgomery
25. Det er mitt liv! av Katarina von Bredow
26. Slam av Nick Hornby
27. Venstre hånd over høyre skulder av Selma Lønning Aarø
28. Ekspert på å rødme av Katarina von Bredow
29. Den elskelige giftblandersken av Arto Paasilinna
30. HoneyBunny av Hans Petter Laberg
31. Kjære Agnes av Håkan Nesser

Ikke akkurat spesielt tunge verk jeg har trålet meg gjennom, men 31 bøker er 31 bøker. Burde kanskje skrive en liten omtale av hver bok, men næh, en annen gang kanskje. ;o) Og fortsatt holder jeg jo egentlig på med 4-5 bøker jeg ikke har blitt ferdig med...

Og der kommer mitt andre nyttårsforsett inn. For lenge siden bestemte jeg meg for å lese bare én bok av gangen. Det har sklidd heeelt ut i år. Så derfor:

Nyttårsforsett nr. 2: Kun lese én bok av gangen! Eller, for å slakke litt på det, én bok for øret og én bok for øyet! :o)

Fyrverkeri

Som den gode(?) fotograf jeg er, ble selvfølgelig kameraet med ut da vi skulle beskue nattens fyrverkeri. Og etter å ha tatt fire bilder - ladet kameraet seg ut... Det ble altså ingen bilder av Pia med stjerneskudd eller andre festlige øyeblikk. Men men, to bilder av eksploderende raketter ble iallefall festet til minnebrikka.

Nyttårsforsett nr. 1: Pass på at kameraet er oppladet samt ta flere bilder.


2009

Da er det vel på tide å ønske alle et riktig godt nytt år vil jeg tro? Overgangen fra 2008 til 2009 har gått relativt smertefritt så langt. Vi har, tradisjonen tro, spist fondue med godt kjøtt, bakte poteter og is til dessert, for deretter engentlig bare å ha slappet av i sofaen og ventet på 12-slaget. Med bare oss to gamlinger samt yngstedatter hjemme, er det nødt til å bli en rolig kveld. Pluss bikkja da, selvfølgelig. Som absolutt ikke synes nyttårsaften er en koselig kveld. Men hun har så langt ikke gjort sitt fornødne på gulvet, og det er et positivt tegn. Og i morgen har hun trolig glemt alt om skumle raketter og er villig til å gå ut som om ingenting skulle ha hendt.

Jeg liker nyttårsaften og det den representerer. Begynnelsen på noe nytt. Tanken på å prøve å få til noe bedre. Sette seg nye mål. Og tro at det faktisk går an å få til. Har ikke egentlig satt opp noen nyttårsforsetter ennå, men noen tanker har jeg jo gjort meg. Ikke noe jeg har lyst til å dele akkurat nå, men vi får se, kanskje senere.

Men før jeg rekker å bli alt for filosofisk midt på natten, vil jeg bare ennå en gang få ønske alle

Et riktig godt og innholdsrikt nytt år!